Sure Al-Anbiyaa — The Prophets

Sure Al-Anbiyaa (The Prophets) — 21/114 · 112 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

ٱقۡتَرَبَ لِلنَّاسِ حِسَابُهُمۡ وَهُمۡ فِي غَفۡلَةࣲ مُّعۡرِضُونَ

Regnskapsdagen nærmer seg for menneskene, men i sorgløshet vender de seg bort

Ayah 1

مَا يَأۡتِيهِم مِّن ذِكۡرࣲ مِّن رَّبِّهِم مُّحۡدَثٍ إِلَّا ٱسۡتَمَعُوهُ وَهُمۡ يَلۡعَبُونَ

Ingen ny formaning fra Herren kommer til dem uten at de lytter lekende og lett om hjertet

Ayah 2

لَاهِيَةࣰ قُلُوبُهُمۡۗ وَأَسَرُّواْ ٱلنَّجۡوَى ٱلَّذِينَ ظَلَمُواْ هَلۡ هَٰذَآ إِلَّا بَشَرࣱ مِّثۡلُكُمۡۖ أَفَتَأۡتُونَ ٱلسِّحۡرَ وَأَنتُمۡ تُبۡصِرُونَ

De urettferdige hvisker til hverandre: «Dette er jo bare et vanlig menneske som dere! Vil dere godta trolldom med åpne øyne?»

Ayah 3

قَالَ رَبِّي يَعۡلَمُ ٱلۡقَوۡلَ فِي ٱلسَّمَآءِ وَٱلۡأَرۡضِۖ وَهُوَ ٱلسَّمِيعُ ٱلۡعَلِيمُ

Sendebudet sier: «Herren vet hva som sies i himmel og på jord. Han er den Hørende, den Allvitende.»

Ayah 4

بَلۡ قَالُوٓاْ أَضۡغَٰثُ أَحۡلَٰمِۭ بَلِ ٱفۡتَرَىٰهُ بَلۡ هُوَ شَاعِرࣱ فَلۡيَأۡتِنَا بِـَٔايَةࣲ كَمَآ أُرۡسِلَ ٱلۡأَوَّلُونَ

Men de sier: «Dette er et virvar av drømmer! Han har oppdiktet det! Han er en skald! La Ham bringe oss et tegn, som de gamle profeter var utstyrt med.»

Ayah 5

مَآ ءَامَنَتۡ قَبۡلَهُم مِّن قَرۡيَةٍ أَهۡلَكۡنَٰهَآۖ أَفَهُمۡ يُؤۡمِنُونَ

Ingen by før deres tid har Vi ødelagt, som trodde. Vil de da ikke tro

Ayah 6

وَمَآ أَرۡسَلۡنَا قَبۡلَكَ إِلَّا رِجَالࣰ ا نُّوحِيٓ إِلَيۡهِمۡۖ فَسۡـَٔلُوٓاْ أَهۡلَ ٱلذِّكۡرِ إِن كُنتُمۡ لَا تَعۡلَمُونَ

Før deg sendte Vi også menn som Vi gav åpenbaringer. Bare spør de folk som har formaningen (jøder og kristne), om dere ikke vet det

Ayah 7

وَمَا جَعَلۡنَٰهُمۡ جَسَدࣰ ا لَّا يَأۡكُلُونَ ٱلطَّعَامَ وَمَا كَانُواْ خَٰلِدِينَ

Men Vi gav profetene ikke legemer som ikke trengte mat, og de var ikke udødelige

Ayah 8

ثُمَّ صَدَقۡنَٰهُمُ ٱلۡوَعۡدَ فَأَنجَيۡنَٰهُمۡ وَمَن نَّشَآءُ وَأَهۡلَكۡنَا ٱلۡمُسۡرِفِينَ

Men Vi innfridde Vårt løfte til dem, og reddet dem, og dem Vi bestemte, og tilintetgjorde de lettsindige

Ayah 9

لَقَدۡ أَنزَلۡنَآ إِلَيۡكُمۡ كِتَٰبࣰ ا فِيهِ ذِكۡرُكُمۡۚ أَفَلَا تَعۡقِلُونَ

Nå har Vi åpenbart for dere en skriftens bok med deres formaning. Vil dere da ikke forstå

Ayah 10

وَكَمۡ قَصَمۡنَا مِن قَرۡيَةࣲ كَانَتۡ ظَالِمَةࣰ وَأَنشَأۡنَا بَعۡدَهَا قَوۡمًا ءَاخَرِينَ

Hvor mang en by full av urett har Vi ikke lagt i grus, og latt andre folk fremstå

Ayah 11

فَلَمَّآ أَحَسُّواْ بَأۡسَنَآ إِذَا هُم مِّنۡهَا يَرۡكُضُونَ

Når de ante Vårt straffetiltak, så flyktet de over hals og hode, ut av dem

Ayah 12

لَا تَرۡكُضُواْ وَٱرۡجِعُوٓاْ إِلَىٰ مَآ أُتۡرِفۡتُمۡ فِيهِ وَمَسَٰكِنِكُمۡ لَعَلَّكُمۡ تُسۡـَٔلُونَ

Noen sa: «Flykt ikke! Vend tilbake til det vellevnet dere nøt og deres boliger, at dere kan avlegge regnskap.»

Ayah 13

قَالُواْ يَٰوَيۡلَنَآ إِنَّا كُنَّا ظَٰلِمِينَ

Andre sa: «Trøste oss, vi levde i urett!»

Ayah 14

فَمَا زَالَت تِّلۡكَ دَعۡوَىٰهُمۡ حَتَّىٰ جَعَلۡنَٰهُمۡ حَصِيدًا خَٰمِدِينَ

Og deres roping fortsatte til Vi meiet dem ned, og de lå der sluknet i døden

Ayah 15

وَمَا خَلَقۡنَا ٱلسَّمَآءَ وَٱلۡأَرۡضَ وَمَا بَيۡنَهُمَا لَٰعِبِينَ

Vi skapte ikke himmel og jord og det som mellom dem er for moro skyld

Ayah 16

لَوۡ أَرَدۡنَآ أَن نَّتَّخِذَ لَهۡوࣰ ا لَّٱتَّخَذۡنَٰهُ مِن لَّدُنَّآ إِن كُنَّا فَٰعِلِينَ

Om Vi ønsket å finne tidsfordriv, kunne Vi finne det hos Oss selv, om så var

Ayah 17

بَلۡ نَقۡذِفُ بِٱلۡحَقِّ عَلَى ٱلۡبَٰطِلِ فَيَدۡمَغُهُۥ فَإِذَا هُوَ زَاهِقࣱۚ وَلَكُمُ ٱلۡوَيۡلُ مِمَّا تَصِفُونَ

Tvert imot, Vi vil slynge det ekte mot forgjengelighetens verdiløshet, og knuse dens hode, og se, den forgår! Ve over dere for det dere fremholder

Ayah 18

وَلَهُۥ مَن فِي ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِۚ وَمَنۡ عِندَهُۥ لَا يَسۡتَكۡبِرُونَ عَنۡ عِبَادَتِهِۦ وَلَا يَسۡتَحۡسِرُونَ

Ham tilhører alle i himlene og på jord! De som er i Hans nærhet føler seg ikke for store til å tjene Ham, og de slapper ikke av

Ayah 19

يُسَبِّحُونَ ٱلَّيۡلَ وَٱلنَّهَارَ لَا يَفۡتُرُونَ

De priser Ham natt og dag, uten opphold

Ayah 20

أَمِ ٱتَّخَذُوٓاْ ءَالِهَةࣰ مِّنَ ٱلۡأَرۡضِ هُمۡ يُنشِرُونَ

Mon de har hentet guder fra jorden som gjenoppvekker de døde

Ayah 21

لَوۡ كَانَ فِيهِمَآ ءَالِهَةٌ إِلَّا ٱللَّهُ لَفَسَدَتَاۚ فَسُبۡحَٰنَ ٱللَّهِ رَبِّ ٱلۡعَرۡشِ عَمَّا يَصِفُونَ

Om det fantes i himlene og på jord guddommer andre enn Gud, ville himlene og jorden gå under. Så ære være Gud, tronens Herre, langt borte fra alt de fremholder

Ayah 22

لَا يُسۡـَٔلُ عَمَّا يَفۡعَلُ وَهُمۡ يُسۡـَٔلُونَ

Han står ikke til ansvar for hva Han gjør, men de står til ansvar

Ayah 23

أَمِ ٱتَّخَذُواْ مِن دُونِهِۦٓ ءَالِهَةࣰۖ قُلۡ هَاتُواْ بُرۡهَٰنَكُمۡۖ هَٰذَا ذِكۡرُ مَن مَّعِيَ وَذِكۡرُ مَن قَبۡلِيۚ بَلۡ أَكۡثَرُهُمۡ لَا يَعۡلَمُونَ ٱلۡحَقَّۖ فَهُم مُّعۡرِضُونَ

Har de lagt seg til guder utenom Ham? Si: «Legg frem deres bevis! Dette er mine samtidiges og de henfarnes formaning! Men folk flest kjenner ikke sannheten, og vender seg bort.»

Ayah 24

وَمَآ أَرۡسَلۡنَا مِن قَبۡلِكَ مِن رَّسُولٍ إِلَّا نُوحِيٓ إِلَيۡهِ أَنَّهُۥ لَآ إِلَٰهَ إِلَّآ أَنَا۠ فَٱعۡبُدُونِ

Vi sendte aldri noe sendebud før deg uten at Vi gav ham denne åpenbaring: «Det er ingen gud unntatt Meg! Så tjen meg!»

Ayah 25

وَقَالُواْ ٱتَّخَذَ ٱلرَّحۡمَٰنُ وَلَدࣰ اۗ سُبۡحَٰنَهُۥۚ بَلۡ عِبَادࣱ مُّكۡرَمُونَ

De sier: «Den Barmhjertige har lagt seg til barn.» Ære være Ham! De er tvert imot beærede tjenere – englene

Ayah 26

لَا يَسۡبِقُونَهُۥ بِٱلۡقَوۡلِ وَهُم بِأَمۡرِهِۦ يَعۡمَلُونَ

De griper ikke ordet før Ham, og de utfører Hans ordrer

Ayah 27

يَعۡلَمُ مَا بَيۡنَ أَيۡدِيهِمۡ وَمَا خَلۡفَهُمۡ وَلَا يَشۡفَعُونَ إِلَّا لِمَنِ ٱرۡتَضَىٰ وَهُم مِّنۡ خَشۡيَتِهِۦ مُشۡفِقُونَ

Han vet hva de har foran seg og etter seg, og de legger ikke inn ord for noen, unntatt for dem som har Hans velbehag, og de skjelver av ærefrykt for Ham

Ayah 28

۞وَمَن يَقُلۡ مِنۡهُمۡ إِنِّيٓ إِلَٰهࣱ مِّن دُونِهِۦ فَذَٰلِكَ نَجۡزِيهِ جَهَنَّمَۚ كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلظَّٰلِمِينَ

Og om noen av dem skulle si: «Jeg er en gud utenom Ham,» så ville Vi lønne ham for dette med helvete. Slik lønner Vi de urettferdige

Ayah 29

أَوَلَمۡ يَرَ ٱلَّذِينَ كَفَرُوٓاْ أَنَّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضَ كَانَتَا رَتۡقࣰ ا فَفَتَقۡنَٰهُمَاۖ وَجَعَلۡنَا مِنَ ٱلۡمَآءِ كُلَّ شَيۡءٍ حَيٍّۚ أَفَلَا يُؤۡمِنُونَ

Innser ikke de vantro at himlene og jorden var tetteste masse, og at Vi skilte dem? Og av vannet frembrakte Vi alt levende. Vil de da ikke tro

Ayah 30

وَجَعَلۡنَا فِي ٱلۡأَرۡضِ رَوَٰسِيَ أَن تَمِيدَ بِهِمۡ وَجَعَلۡنَا فِيهَا فِجَاجࣰ ا سُبُلࣰ ا لَّعَلَّهُمۡ يَهۡتَدُونَ

Vi satte på jorden de faste fjell, så den ikke skulle vakle, og laget på den veipassasjer, så menneskene måtte finne frem

Ayah 31

وَجَعَلۡنَا ٱلسَّمَآءَ سَقۡفࣰ ا مَّحۡفُوظࣰ اۖ وَهُمۡ عَنۡ ءَايَٰتِهَا مُعۡرِضُونَ

Og himmelen har Vi gjort til et vel bevart tak. Men de vender seg bort fra Våre jærtegn

Ayah 32

وَهُوَ ٱلَّذِي خَلَقَ ٱلَّيۡلَ وَٱلنَّهَارَ وَٱلشَّمۡسَ وَٱلۡقَمَرَۖ كُلࣱّ فِي فَلَكࣲ يَسۡبَحُونَ

Han er det, som har skapt natt og dag og sol og måne som begge svømmer i sin bane

Ayah 33

وَمَا جَعَلۡنَا لِبَشَرࣲ مِّن قَبۡلِكَ ٱلۡخُلۡدَۖ أَفَإِيْن مِّتَّ فَهُمُ ٱلۡخَٰلِدُونَ

Vi har ikke gitt noe menneskelig vesen før deg udødelighet. Om du dør, skulle vel de være udødelige

Ayah 34

كُلُّ نَفۡسࣲ ذَآئِقَةُ ٱلۡمَوۡتِۗ وَنَبۡلُوكُم بِٱلشَّرِّ وَٱلۡخَيۡرِ فِتۡنَةࣰۖ وَإِلَيۡنَا تُرۡجَعُونَ

Alle må smake døden. Vi setter dere på prøve, med ondt og godt som prøvelser, og så bringes dere tilbake til Oss

Ayah 35

وَإِذَا رَءَاكَ ٱلَّذِينَ كَفَرُوٓاْ إِن يَتَّخِذُونَكَ إِلَّا هُزُوًا أَهَٰذَا ٱلَّذِي يَذۡكُرُ ءَالِهَتَكُمۡ وَهُم بِذِكۡرِ ٱلرَّحۡمَٰنِ هُمۡ كَٰفِرُونَ

Når de vantro ser deg, driver de ap med deg: «Er dette han som omtaler gudene våre?» Men den Barmhjertiges omtale tror de ikke på

Ayah 36

خُلِقَ ٱلۡإِنسَٰنُ مِنۡ عَجَلࣲۚ سَأُوْرِيكُمۡ ءَايَٰتِي فَلَا تَسۡتَعۡجِلُونِ

Menneskene ble skapt med hast i seg. Jeg skal vise dere Mine tegn, men mas ikke på Meg

Ayah 37

وَيَقُولُونَ مَتَىٰ هَٰذَا ٱلۡوَعۡدُ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ

De sier: «Og når skal så denne trusselen realiseres? Om dere snakker sant?»

Ayah 38

لَوۡ يَعۡلَمُ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ حِينَ لَا يَكُفُّونَ عَن وُجُوهِهِمُ ٱلنَّارَ وَلَا عَن ظُهُورِهِمۡ وَلَا هُمۡ يُنصَرُونَ

Kjente bare de vantro den tid da de verken kan berge ansikt eller rygg mot Ilden, og de ikke hjelpes kan

Ayah 39

بَلۡ تَأۡتِيهِم بَغۡتَةࣰ فَتَبۡهَتُهُمۡ فَلَا يَسۡتَطِيعُونَ رَدَّهَا وَلَا هُمۡ يُنظَرُونَ

Nei, den kommer over dem plutselig og lamslår dem, og de er ute av stand til å avverge den. Og ikke får de utsettelse

Ayah 40

وَلَقَدِ ٱسۡتُهۡزِئَ بِرُسُلࣲ مِّن قَبۡلِكَ فَحَاقَ بِٱلَّذِينَ سَخِرُواْ مِنۡهُم مَّا كَانُواْ بِهِۦ يَسۡتَهۡزِءُونَ

Det ble drevet ap med sendebud før din tid. Men de som hånet dem, ble grepet nettopp av det de drev ap med

Ayah 41

قُلۡ مَن يَكۡلَؤُكُم بِٱلَّيۡلِ وَٱلنَّهَارِ مِنَ ٱلرَّحۡمَٰنِۚ بَلۡ هُمۡ عَن ذِكۡرِ رَبِّهِم مُّعۡرِضُونَ

Si: «Hvem skal beskytte dere mot den Barmhjertiges natt og dag?» Allikevel vender de seg bort fra Herrens formaning

Ayah 42

أَمۡ لَهُمۡ ءَالِهَةࣱ تَمۡنَعُهُم مِّن دُونِنَاۚ لَا يَسۡتَطِيعُونَ نَصۡرَ أَنفُسِهِمۡ وَلَا هُم مِّنَّا يُصۡحَبُونَ

Eller har de guder utenom oss som kan forsvare dem? Disse kan ikke hjelpe seg selv, og de gis ingen beskyttelse mot Oss

Ayah 43

بَلۡ مَتَّعۡنَا هَٰٓؤُلَآءِ وَءَابَآءَهُمۡ حَتَّىٰ طَالَ عَلَيۡهِمُ ٱلۡعُمُرُۗ أَفَلَا يَرَوۡنَ أَنَّا نَأۡتِي ٱلۡأَرۡضَ نَنقُصُهَا مِنۡ أَطۡرَافِهَآۚ أَفَهُمُ ٱلۡغَٰلِبُونَ

Vi gav dem selv og deres fedre gode dager til deres liv syntes dem langt. Ser de da ikke at Vi er kommet til jorden, og gjør grensene trangere? Er vel de seierherrene

Ayah 44

قُلۡ إِنَّمَآ أُنذِرُكُم بِٱلۡوَحۡيِۚ وَلَا يَسۡمَعُ ٱلصُّمُّ ٱلدُّعَآءَ إِذَا مَا يُنذَرُونَ

Si: «Jeg gir dere bare en advarsel med åpenbaringen.» Men de døve hører ikke ropet når de advares

Ayah 45

وَلَئِن مَّسَّتۡهُمۡ نَفۡحَةࣱ مِّنۡ عَذَابِ رَبِّكَ لَيَقُولُنَّ يَٰوَيۡلَنَآ إِنَّا كُنَّا ظَٰلِمِينَ

Men om et pust av Herrens straff rører dem, så vil de si: «Trøste oss! Vi gjorde urett!»

Ayah 46

وَنَضَعُ ٱلۡمَوَٰزِينَ ٱلۡقِسۡطَ لِيَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ فَلَا تُظۡلَمُ نَفۡسࣱ شَيۡـࣰٔ اۖ وَإِن كَانَ مِثۡقَالَ حَبَّةࣲ مِّنۡ خَرۡدَلٍ أَتَيۡنَا بِهَاۗ وَكَفَىٰ بِنَا حَٰسِبِينَ

Vi skal sette opp riktige vektskåler til oppstandelsens dag, så ingen skal lide den minste urett. Og selv om det har et sennepskorns vekt, skal Vi trekke det frem. Vi er fullgode til å holde avregning

Ayah 47

وَلَقَدۡ ءَاتَيۡنَا مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ ٱلۡفُرۡقَانَ وَضِيَآءࣰ وَذِكۡرࣰ ا لِّلۡمُتَّقِينَ

Vi gav Moses og Aron kriteriet for ondt og godt, og lys og formaning for de gudfryktige

Ayah 48

ٱلَّذِينَ يَخۡشَوۡنَ رَبَّهُم بِٱلۡغَيۡبِ وَهُم مِّنَ ٱلسَّاعَةِ مُشۡفِقُونَ

som frykter Herren i det skjulte, og bever for timen

Ayah 49

وَهَٰذَا ذِكۡرࣱ مُّبَارَكٌ أَنزَلۡنَٰهُۚ أَفَأَنتُمۡ لَهُۥ مُنكِرُونَ

Dette er en velsignet formaning som Vi har åpenbart. Vil dere da ikke vite noe av den

Ayah 50

۞وَلَقَدۡ ءَاتَيۡنَآ إِبۡرَٰهِيمَ رُشۡدَهُۥ مِن قَبۡلُ وَكُنَّا بِهِۦ عَٰلِمِينَ

Tidligere gav Vi Abraham hans rettskaffenhet, for Vi kjente ham

Ayah 51

إِذۡ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوۡمِهِۦ مَا هَٰذِهِ ٱلتَّمَاثِيلُ ٱلَّتِيٓ أَنتُمۡ لَهَا عَٰكِفُونَ

Han sa til sin far og sitt folk: «Hva er dette for billedstøtter som dere holder dere til?»

Ayah 52

قَالُواْ وَجَدۡنَآ ءَابَآءَنَا لَهَا عَٰبِدِينَ

Og de svarte: «Vi fant at våre fedre dyrket dem.»

Ayah 53

قَالَ لَقَدۡ كُنتُمۡ أَنتُمۡ وَءَابَآؤُكُمۡ فِي ضَلَٰلࣲ مُّبِينࣲ‏

Da sa han: «Da har både dere og deres fedre vært i klar villfarelse.»

Ayah 54

قَالُوٓاْ أَجِئۡتَنَا بِٱلۡحَقِّ أَمۡ أَنتَ مِنَ ٱللَّٰعِبِينَ

De svarte: «Er du kommet til oss med sannhet, eller farer du med spøk?»

Ayah 55

قَالَ بَل رَّبُّكُمۡ رَبُّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ ٱلَّذِي فَطَرَهُنَّ وَأَنَا۠ عَلَىٰ ذَٰلِكُم مِّنَ ٱلشَّٰهِدِينَ

Han sa: «Nei, deres Herre er himlenes og jordens Herre, Han som skapte dem, og jeg bærer vitnesbyrd om dette

Ayah 56

وَتَٱللَّهِ لَأَكِيدَنَّ أَصۡنَٰمَكُم بَعۡدَ أَن تُوَلُّواْ مُدۡبِرِينَ

Ved Gud! Jeg skal sannelig lure deres avguder, så snart dere har snudd ryggen til og gått!»

Ayah 57

فَجَعَلَهُمۡ جُذَٰذًا إِلَّا كَبِيرࣰ ا لَّهُمۡ لَعَلَّهُمۡ إِلَيۡهِ يَرۡجِعُونَ

Så slo han dem i småstykker, unntatt en stor en som de hadde, så de kunne vende tilbake til denne

Ayah 58

قَالُواْ مَن فَعَلَ هَٰذَا بِـَٔالِهَتِنَآ إِنَّهُۥ لَمِنَ ٱلظَّٰلِمِينَ

De sa: «Hvem har gjort dette med våre guder? Han må være en illgjerningsmann!»

Ayah 59

قَالُواْ سَمِعۡنَا فَتࣰ ى يَذۡكُرُهُمۡ يُقَالُ لَهُۥٓ إِبۡرَٰهِيمُ

Noen sa: «Vi har hørt en ung mann omtale dem, han kalles Abraham.»

Ayah 60

قَالُواْ فَأۡتُواْ بِهِۦ عَلَىٰٓ أَعۡيُنِ ٱلنَّاسِ لَعَلَّهُمۡ يَشۡهَدُونَ

Da sa de: «Bring ham for folkets øyne, kanskje de kan avgi vitnemål.»

Ayah 61

قَالُوٓاْ ءَأَنتَ فَعَلۡتَ هَٰذَا بِـَٔالِهَتِنَا يَٰٓإِبۡرَٰهِيمُ

De spurte: «Er det du som har gjort dette med våre guder, Abraham?»

Ayah 62

قَالَ بَلۡ فَعَلَهُۥ كَبِيرُهُمۡ هَٰذَا فَسۡـَٔلُوهُمۡ إِن كَانُواْ يَنطِقُونَ

Han svarte: «Nei, det var denne storkaren blant dem som gjorde det. Bare spør dem, om de kan si noe.»

Ayah 63

فَرَجَعُوٓاْ إِلَىٰٓ أَنفُسِهِمۡ فَقَالُوٓاْ إِنَّكُمۡ أَنتُمُ ٱلظَّٰلِمُونَ

Så gikk de i seg selv, og sa: «Sannelig, vi gjør urett.»

Ayah 64

ثُمَّ نُكِسُواْ عَلَىٰ رُءُوسِهِمۡ لَقَدۡ عَلِمۡتَ مَا هَٰٓؤُلَآءِ يَنطِقُونَ

Men så snudde de tvert om: «Du vet godt at disse ikke kan tale!»

Ayah 65

قَالَ أَفَتَعۡبُدُونَ مِن دُونِ ٱللَّهِ مَا لَا يَنفَعُكُمۡ شَيۡـࣰٔ ا وَلَا يَضُرُّكُمۡ

Og han svarte: «Vil dere da tjene i Guds sted noe som verken kan gagne eller skade dere det ringeste

Ayah 66

أُفࣲّ لَّكُمۡ وَلِمَا تَعۡبُدُونَ مِن دُونِ ٱللَّهِۚ أَفَلَا تَعۡقِلُونَ

Skam over dere og det dere tjener i Guds sted! Vil dere da ikke forstå?»

Ayah 67

قَالُواْ حَرِّقُوهُ وَٱنصُرُوٓاْ ءَالِهَتَكُمۡ إِن كُنتُمۡ فَٰعِلِينَ

Da sa de: «Brenn ham, og hjelp gudene deres, om dere skal gjøre noe.»

Ayah 68

قُلۡنَا يَٰنَارُ كُونِي بَرۡدࣰ ا وَسَلَٰمًا عَلَىٰٓ إِبۡرَٰهِيمَ

Da sa Vi: «Ild, vær kjølig og uskadelig for Abraham!»

Ayah 69

وَأَرَادُواْ بِهِۦ كَيۡدࣰ ا فَجَعَلۡنَٰهُمُ ٱلۡأَخۡسَرِينَ

De forsøkte et knep med ham, men Vi gjorde dem til de største tapere

Ayah 70

وَنَجَّيۡنَٰهُ وَلُوطًا إِلَى ٱلۡأَرۡضِ ٱلَّتِي بَٰرَكۡنَا فِيهَا لِلۡعَٰلَمِينَ

Og Vi reddet ham og Lot til det land Vi har velsignet for all verden

Ayah 71

وَوَهَبۡنَا لَهُۥٓ إِسۡحَٰقَ وَيَعۡقُوبَ نَافِلَةࣰۖ وَكُلࣰّ ا جَعَلۡنَا صَٰلِحِينَ

Og Vi gav ham Isak, og dertil Jakob. Og alle gjorde Vi rettferdige

Ayah 72

وَجَعَلۡنَٰهُمۡ أَئِمَّةࣰ يَهۡدُونَ بِأَمۡرِنَا وَأَوۡحَيۡنَآ إِلَيۡهِمۡ فِعۡلَ ٱلۡخَيۡرَٰتِ وَإِقَامَ ٱلصَّلَوٰةِ وَإِيتَآءَ ٱلزَّكَوٰةِۖ وَكَانُواْ لَنَا عَٰبِدِينَ

og til ledere for å rettlede ved Vårt bud. Og Vi inngav dem å gjøre gode gjerninger, å forrette bønnen, og å gi gode gaver. Og de tjente Oss

Ayah 73

وَلُوطًا ءَاتَيۡنَٰهُ حُكۡمࣰ ا وَعِلۡمࣰ ا وَنَجَّيۡنَٰهُ مِنَ ٱلۡقَرۡيَةِ ٱلَّتِي كَانَت تَّعۡمَلُ ٱلۡخَبَٰٓئِثَۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَوۡمَ سَوۡءࣲ فَٰسِقِينَ

Lot gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi reddet ham fra den by som gjorde skjendige ting. De var onde og ugudelige folk

Ayah 74

وَأَدۡخَلۡنَٰهُ فِي رَحۡمَتِنَآۖ إِنَّهُۥ مِنَ ٱلصَّٰلِحِينَ

Vi førte ham inn i Vår nåde. Han var visselig rettferdig

Ayah 75

وَنُوحًا إِذۡ نَادَىٰ مِن قَبۡلُ فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ فَنَجَّيۡنَٰهُ وَأَهۡلَهُۥ مِنَ ٱلۡكَرۡبِ ٱلۡعَظِيمِ

Og Noa, da han i fordums tid anropte. Vi bønnhørte ham, og reddet ham og hans fra den store trengsel

Ayah 76

وَنَصَرۡنَٰهُ مِنَ ٱلۡقَوۡمِ ٱلَّذِينَ كَذَّبُواْ بِـَٔايَٰتِنَآۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَوۡمَ سَوۡءࣲ فَأَغۡرَقۡنَٰهُمۡ أَجۡمَعِينَ

Og Vi hjalp ham mot et folk som forkastet Vårt ord. De var onde mennesker, så Vi druknet dem alle sammen

Ayah 77

وَدَاوُۥدَ وَسُلَيۡمَٰنَ إِذۡ يَحۡكُمَانِ فِي ٱلۡحَرۡثِ إِذۡ نَفَشَتۡ فِيهِ غَنَمُ ٱلۡقَوۡمِ وَكُنَّا لِحُكۡمِهِمۡ شَٰهِدِينَ

Og David og Salomo, da de var voldgiftsmenn om åkeren, hvor fremmedes småfe hadde beitet om natten. Vi var vitne til deres avgjørelse

Ayah 78

فَفَهَّمۡنَٰهَا سُلَيۡمَٰنَۚ وَكُلًّا ءَاتَيۡنَا حُكۡمࣰ ا وَعِلۡمࣰ اۚ وَسَخَّرۡنَا مَعَ دَاوُۥدَ ٱلۡجِبَالَ يُسَبِّحۡنَ وَٱلطَّيۡرَۚ وَكُنَّا فَٰعِلِينَ

Vi gav Salomo å forstå saken, og begge gav Vi visdom og kunnskap. Og Vi fikk fjellene og fuglene sammen med David til å synge Vår pris. Det gjorde Vi

Ayah 79

وَعَلَّمۡنَٰهُ صَنۡعَةَ لَبُوسࣲ لَّكُمۡ لِتُحۡصِنَكُم مِّنۢ بَأۡسِكُمۡۖ فَهَلۡ أَنتُمۡ شَٰكِرُونَ

Og ham lærte Vi å lage dere stridsklær for å beskytte dere mot deres egen vold. Mon dere viser takknemlighet

Ayah 80

وَلِسُلَيۡمَٰنَ ٱلرِّيحَ عَاصِفَةࣰ تَجۡرِي بِأَمۡرِهِۦٓ إِلَى ٱلۡأَرۡضِ ٱلَّتِي بَٰرَكۡنَا فِيهَاۚ وَكُنَّا بِكُلِّ شَيۡءٍ عَٰلِمِينَ

Og stormvinden for Salomo! Den blåste på hans bud til det land Vi har velsignet. Vi kjente til alt

Ayah 81

وَمِنَ ٱلشَّيَٰطِينِ مَن يَغُوصُونَ لَهُۥ وَيَعۡمَلُونَ عَمَلࣰ ا دُونَ ذَٰلِكَۖ وَكُنَّا لَهُمۡ حَٰفِظِينَ

Og også sataner, som dykket etter perler, og også gjorde andre arbeider. Vi passet på dem

Ayah 82

۞وَأَيُّوبَ إِذۡ نَادَىٰ رَبَّهُۥٓ أَنِّي مَسَّنِيَ ٱلضُّرُّ وَأَنتَ أَرۡحَمُ ٱلرَّٰحِمِينَ

Og Job, da han anropte sin Herre: «Plager er over meg! Ingen er så barmhjertig som Du!»

Ayah 83

فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ فَكَشَفۡنَا مَا بِهِۦ مِن ضُرࣲّۖ وَءَاتَيۡنَٰهُ أَهۡلَهُۥ وَمِثۡلَهُم مَّعَهُمۡ رَحۡمَةࣰ مِّنۡ عِندِنَا وَذِكۡرَىٰ لِلۡعَٰبِدِينَ

Så bønnhørte Vi ham, tok bort hans plager, og gav ham til hans familie og andre nærstående, som en nådesbevisning fra Oss, og en formaning til dem som tjener Oss

Ayah 84

وَإِسۡمَٰعِيلَ وَإِدۡرِيسَ وَذَا ٱلۡكِفۡلِۖ كُلࣱّ مِّنَ ٱلصَّٰبِرِينَ

Og Ismael, Idris og Dhul Kifl, de var alle standhaftige i tålmod

Ayah 85

وَأَدۡخَلۡنَٰهُمۡ فِي رَحۡمَتِنَآۖ إِنَّهُم مِّنَ ٱلصَّٰلِحِينَ

Vi førte dem inn i Vår nåde. De var visselig rettferdige

Ayah 86

وَذَا ٱلنُّونِ إِذ ذَّهَبَ مُغَٰضِبࣰ ا فَظَنَّ أَن لَّن نَّقۡدِرَ عَلَيۡهِ فَنَادَىٰ فِي ٱلظُّلُمَٰتِ أَن لَّآ إِلَٰهَ إِلَّآ أَنتَ سُبۡحَٰنَكَ إِنِّي كُنتُ مِنَ ٱلظَّٰلِمِينَ

Og Dhul Nun (Jonas), da han gikk sin vei i sinne, og trodde at Vi aldri ville greie med ham. Så ropte han fra mørket: «Det er ingen annen gud enn Du! Ære være Deg! Jeg har handlet ondt og urett!»

Ayah 87

فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ وَنَجَّيۡنَٰهُ مِنَ ٱلۡغَمِّۚ وَكَذَٰلِكَ نُـۨجِي ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Så bønnhørte Vi ham, og reddet ham fra angsten. Slik redder Vi de troende

Ayah 88

وَزَكَرِيَّآ إِذۡ نَادَىٰ رَبَّهُۥ رَبِّ لَا تَذَرۡنِي فَرۡدࣰ ا وَأَنتَ خَيۡرُ ٱلۡوَٰرِثِينَ

Og Sakarias, da han anropte Herren: «Min Herre, la meg ikke være alene, selv om Du er den beste arving!»

Ayah 89

فَٱسۡتَجَبۡنَا لَهُۥ وَوَهَبۡنَا لَهُۥ يَحۡيَىٰ وَأَصۡلَحۡنَا لَهُۥ زَوۡجَهُۥٓۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ يُسَٰرِعُونَ فِي ٱلۡخَيۡرَٰتِ وَيَدۡعُونَنَا رَغَبࣰ ا وَرَهَبࣰ اۖ وَكَانُواْ لَنَا خَٰشِعِينَ

Så bønnhørte Vi ham, og gav ham Johannes, idet Vi satte hans hustru i stand. De kappedes i gode gjerninger, og påkalte Oss i håp og ærefrykt. De var ydmyke overfor Oss

Ayah 90

وَٱلَّتِيٓ أَحۡصَنَتۡ فَرۡجَهَا فَنَفَخۡنَا فِيهَا مِن رُّوحِنَا وَجَعَلۡنَٰهَا وَٱبۡنَهَآ ءَايَةࣰ لِّلۡعَٰلَمِينَ

Og hun (Maria) som beskyttet sin kyskhet. Så innblåste vi vår ånd i henne, og gjorde henne og hennes sønn til et tegn for all verden

Ayah 91

إِنَّ هَٰذِهِۦٓ أُمَّتُكُمۡ أُمَّةࣰ وَٰحِدَةࣰ وَأَنَا۠ رَبُّكُمۡ فَٱعۡبُدُونِ

«Dette er deres trossamfunn. Ett samfunn er det! Og jeg er deres Herre, så tjen Meg!»

Ayah 92

وَتَقَطَّعُوٓاْ أَمۡرَهُم بَيۡنَهُمۡۖ كُلٌّ إِلَيۡنَا رَٰجِعُونَ

Men de har splittet opp dette anliggende seg imellom. Til Oss vender alle tilbake

Ayah 93

فَمَن يَعۡمَلۡ مِنَ ٱلصَّٰلِحَٰتِ وَهُوَ مُؤۡمِنࣱ فَلَا كُفۡرَانَ لِسَعۡيِهِۦ وَإِنَّا لَهُۥ كَٰتِبُونَ

Men den som lever rettskaffent, og tror, hans innsats skal ikke mangle anerkjennelse! Vi selv skriver det opp for ham

Ayah 94

وَحَرَٰمٌ عَلَىٰ قَرۡيَةٍ أَهۡلَكۡنَٰهَآ أَنَّهُمۡ لَا يَرۡجِعُونَ

Det hviler et bånd på en by Vi har ødelagt. De skal ikke vende tilbake

Ayah 95

حَتَّىٰٓ إِذَا فُتِحَتۡ يَأۡجُوجُ وَمَأۡجُوجُ وَهُم مِّن كُلِّ حَدَبࣲ يَنسِلُونَ

før det åpnes for Gog og Magog, og de strømmer ned fra alle høyder

Ayah 96

وَٱقۡتَرَبَ ٱلۡوَعۡدُ ٱلۡحَقُّ فَإِذَا هِيَ شَٰخِصَةٌ أَبۡصَٰرُ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ يَٰوَيۡلَنَا قَدۡ كُنَّا فِي غَفۡلَةࣲ مِّنۡ هَٰذَا بَلۡ كُنَّا ظَٰلِمِينَ

og det sanne løfte kommer nær. Da blir de vantro ville i blikket: «Trøste oss! Dette overså vi! Sannelig, vi handlet ondt og urett.»

Ayah 97

إِنَّكُمۡ وَمَا تَعۡبُدُونَ مِن دُونِ ٱللَّهِ حَصَبُ جَهَنَّمَ أَنتُمۡ لَهَا وَٰرِدُونَ

«Dere og det dere tjente fremfor Gud, skal bli helvetes brensel! Dit skal dere stige ned.»

Ayah 98

لَوۡ كَانَ هَٰٓؤُلَآءِ ءَالِهَةࣰ مَّا وَرَدُوهَاۖ وَكُلࣱّ فِيهَا خَٰلِدُونَ

Om disse var virkelige guder, ville de ikke havnet der. Men der skal de være og bli, alle sammen

Ayah 99

لَهُمۡ فِيهَا زَفِيرࣱ وَهُمۡ فِيهَا لَا يَسۡمَعُونَ

Der skal det bli sukk og stønn, men ingenting hører de der til trøst

Ayah 100

إِنَّ ٱلَّذِينَ سَبَقَتۡ لَهُم مِّنَّا ٱلۡحُسۡنَىٰٓ أُوْلَٰٓئِكَ عَنۡهَا مُبۡعَدُونَ

Men de som Vi allerede har gitt det beste, holdes fjernt fra dette

Ayah 101

لَا يَسۡمَعُونَ حَسِيسَهَاۖ وَهُمۡ فِي مَا ٱشۡتَهَتۡ أَنفُسُهُمۡ خَٰلِدُونَ

De hører ikke en lyd derifra, og de skal være og bli i det deres hjerter begjærte

Ayah 102

لَا يَحۡزُنُهُمُ ٱلۡفَزَعُ ٱلۡأَكۡبَرُ وَتَتَلَقَّىٰهُمُ ٱلۡمَلَٰٓئِكَةُ هَٰذَا يَوۡمُكُمُ ٱلَّذِي كُنتُمۡ تُوعَدُونَ

Den store skrekk skal ikke plage dem, og englene vil ta imot dem: «Dette er deres dag, som dere var lovet!»

Ayah 103

يَوۡمَ نَطۡوِي ٱلسَّمَآءَ كَطَيِّ ٱلسِّجِلِّ لِلۡكُتُبِۚ كَمَا بَدَأۡنَآ أَوَّلَ خَلۡقࣲ نُّعِيدُهُۥۚ وَعۡدًا عَلَيۡنَآۚ إِنَّا كُنَّا فَٰعِلِينَ

Den dag ruller Vi opp himmelen som man ruller opp en beskreven bokrull! Slik som Vi begynte den første skapelse, vil Vi gjøre den om igjen! Dette er et løfte som påligger Oss. Dette vil Vi gjøre

Ayah 104

وَلَقَدۡ كَتَبۡنَا فِي ٱلزَّبُورِ مِنۢ بَعۡدِ ٱلذِّكۡرِ أَنَّ ٱلۡأَرۡضَ يَرِثُهَا عِبَادِيَ ٱلصَّٰلِحُونَ

Og Vi har skrevet ned i salmene, etter formaningen: «Mine rettferdige tjenere skal arve jorden.»

Ayah 105

إِنَّ فِي هَٰذَا لَبَلَٰغࣰ ا لِّقَوۡمٍ عَٰبِدِينَ

Dette er et budskap til folk som tjener Gud

Ayah 106

وَمَآ أَرۡسَلۡنَٰكَ إِلَّا رَحۡمَةࣰ لِّلۡعَٰلَمِينَ

Vi har sendt deg som en nådesbevisning til all verden

Ayah 107

قُلۡ إِنَّمَا يُوحَىٰٓ إِلَيَّ أَنَّمَآ إِلَٰهُكُمۡ إِلَٰهࣱ وَٰحِدࣱۖ فَهَلۡ أَنتُم مُّسۡلِمُونَ

Si: «Det er åpenbart meg at deres Gud er én Gud. Vil dere overgi dere til Ham?»

Ayah 108

فَإِن تَوَلَّوۡاْ فَقُلۡ ءَاذَنتُكُمۡ عَلَىٰ سَوَآءࣲۖ وَإِنۡ أَدۡرِيٓ أَقَرِيبٌ أَم بَعِيدࣱ مَّا تُوعَدُونَ

Men om de vender seg bort, så si: «Jeg har forkynt for dere alle på like fot. Jeg vet ikke om det dere er stilt i utsikt er nært eller fjernt

Ayah 109

إِنَّهُۥ يَعۡلَمُ ٱلۡجَهۡرَ مِنَ ٱلۡقَوۡلِ وَيَعۡلَمُ مَا تَكۡتُمُونَ

Men Han kjenner det som sies åpent, og det dere skjuler

Ayah 110

وَإِنۡ أَدۡرِي لَعَلَّهُۥ فِتۡنَةࣱ لَّكُمۡ وَمَتَٰعٌ إِلَىٰ حِينࣲ‏

Jeg vet ikke, kanskje er det en prøve dere er satt på, en livsnytelse inntil videre?»

Ayah 111

قَٰلَ رَبِّ ٱحۡكُم بِٱلۡحَقِّۗ وَرَبُّنَا ٱلرَّحۡمَٰنُ ٱلۡمُسۡتَعَانُ عَلَىٰ مَا تَصِفُونَ

Han la til: «Min Herre, døm etter sannheten.» Vår Herre er den Barmhjertige, hvis hjelp må søkes mot det dere påstår

Ayah 112