Sure Ad-Dukhaan — The Smoke

Sure Ad-Dukhaan (The Smoke) — 44/114 · 59 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

حمٓ

Ha Mim

Ayah 1

وَٱلۡكِتَٰبِ ٱلۡمُبِينِ

Ved den klare skrift

Ayah 2

إِنَّآ أَنزَلۡنَٰهُ فِي لَيۡلَةࣲ مُّبَٰرَكَةٍۚ إِنَّا كُنَّا مُنذِرِينَ

Vi har åpenbart den i en velsignet natt. Vi sender alltid advarsler

Ayah 3

فِيهَا يُفۡرَقُ كُلُّ أَمۡرٍ حَكِيمٍ

I denne natt bestemmes alle visdoms saker

Ayah 4

أَمۡرࣰ ا مِّنۡ عِندِنَآۚ إِنَّا كُنَّا مُرۡسِلِينَ

ved Vårt bud. Vi sender alltid ut

Ayah 5

رَحۡمَةࣰ مِّن رَّبِّكَۚ إِنَّهُۥ هُوَ ٱلسَّمِيعُ ٱلۡعَلِيمُ

som en nåde fra Herren. Han er den Hørende, den Allvitende

Ayah 6

رَبِّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَآۖ إِن كُنتُم مُّوقِنِينَ

Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere har overbevisningens tro

Ayah 7

لَآ إِلَٰهَ إِلَّا هُوَ يُحۡيِۦ وَيُمِيتُۖ رَبُّكُمۡ وَرَبُّ ءَابَآئِكُمُ ٱلۡأَوَّلِينَ

Det er ingen gud unntatt Ham. Han gir liv og død, deres og deres henfarne fedres Herre

Ayah 8

بَلۡ هُمۡ فِي شَكࣲّ يَلۡعَبُونَ

Nei, de er i tvil, og driver sitt spill

Ayah 9

فَٱرۡتَقِبۡ يَوۡمَ تَأۡتِي ٱلسَّمَآءُ بِدُخَانࣲ مُّبِينࣲ‏

Men se opp for en dag da himmelen bringer en tydelig røyk

Ayah 10

يَغۡشَى ٱلنَّاسَۖ هَٰذَا عَذَابٌ أَلِيمࣱ‏

som dekker menneskene. Dette er en smertelig straff

Ayah 11

رَّبَّنَا ٱكۡشِفۡ عَنَّا ٱلۡعَذَابَ إِنَّا مُؤۡمِنُونَ

«Herre, ta bort fra oss denne straffedom, vi tror!»

Ayah 12

أَنَّىٰ لَهُمُ ٱلذِّكۡرَىٰ وَقَدۡ جَآءَهُمۡ رَسُولࣱ مُّبِينࣱ‏

Men hvordan skulle formaningen nå dem, når et klart sendebud kom til dem

Ayah 13

ثُمَّ تَوَلَّوۡاْ عَنۡهُ وَقَالُواْ مُعَلَّمࣱ مَّجۡنُونٌ

og de så snudde seg vekk fra ham, og sa: «Han er opplært, besatt?»

Ayah 14

إِنَّا كَاشِفُواْ ٱلۡعَذَابِ قَلِيلًاۚ إِنَّكُمۡ عَآئِدُونَ

Vi skal ta bort straffedommen en stund, men dere faller nok tilbake

Ayah 15

يَوۡمَ نَبۡطِشُ ٱلۡبَطۡشَةَ ٱلۡكُبۡرَىٰٓ إِنَّا مُنتَقِمُونَ

Men den dag da Vi slår hardt til! Vi vil ta hevn

Ayah 16

۞وَلَقَدۡ فَتَنَّا قَبۡلَهُمۡ قَوۡمَ فِرۡعَوۡنَ وَجَآءَهُمۡ رَسُولࣱ كَرِيمٌ

Vi satte Faraos folk på prøve før dem, idet et verdig sendebud kom til dem

Ayah 17

أَنۡ أَدُّوٓاْ إِلَيَّ عِبَادَ ٱللَّهِۖ إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ‏

«Overgi til meg Guds tjenere! Jeg er et pålitelig sendebud til dere

Ayah 18

وَأَن لَّا تَعۡلُواْ عَلَى ٱللَّهِۖ إِنِّيٓ ءَاتِيكُم بِسُلۡطَٰنࣲ مُّبِينࣲ‏

Sett dere ikke opp mot Gud! Jeg kommer til dere med klar autoritet

Ayah 19

وَإِنِّي عُذۡتُ بِرَبِّي وَرَبِّكُمۡ أَن تَرۡجُمُونِ

Jeg søker tilflukt hos min Herre og deres Herre, så dere ikke må steinjage meg

Ayah 20

وَإِن لَّمۡ تُؤۡمِنُواْ لِي فَٱعۡتَزِلُونِ

Om dere ikke tror meg, så gå bort fra meg.»

Ayah 21

فَدَعَا رَبَّهُۥٓ أَنَّ هَٰٓؤُلَآءِ قَوۡمࣱ مُّجۡرِمُونَ

Så påkalte han sin Herre: «Disse er syndige mennesker.»

Ayah 22

فَأَسۡرِ بِعِبَادِي لَيۡلًا إِنَّكُم مُّتَّبَعُونَ

Gud svarte: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere vil bli forfulgt

Ayah 23

وَٱتۡرُكِ ٱلۡبَحۡرَ رَهۡوًاۖ إِنَّهُمۡ جُندࣱ مُّغۡرَقُونَ

Etterlat havet som det er, for de er en hær som skal druknes.»

Ayah 24

كَمۡ تَرَكُواْ مِن جَنَّٰتࣲ وَعُيُونࣲ‏

Hvor mange haver og kilder

Ayah 25

وَزُرُوعࣲ وَمَقَامࣲ كَرِيمࣲ‏

åkrer og utsøkte boliger etterlot de

Ayah 26

وَنَعۡمَةࣲ كَانُواْ فِيهَا فَٰكِهِينَ

Og velstand som de hadde gledet seg over

Ayah 27

كَذَٰلِكَۖ وَأَوۡرَثۡنَٰهَا قَوۡمًا ءَاخَرِينَ

Slik var det, Vi lot et annet folk ta det i arv

Ayah 28

فَمَا بَكَتۡ عَلَيۡهِمُ ٱلسَّمَآءُ وَٱلۡأَرۡضُ وَمَا كَانُواْ مُنظَرِينَ

Himmel og jord gråt ikke over dem. De fikk ingen utsettelse

Ayah 29

وَلَقَدۡ نَجَّيۡنَا بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ مِنَ ٱلۡعَذَابِ ٱلۡمُهِينِ

Vi reddet Israels barn fra den ydmykende plage, fra Farao

Ayah 30

مِن فِرۡعَوۡنَۚ إِنَّهُۥ كَانَ عَالِيࣰ ا مِّنَ ٱلۡمُسۡرِفِينَ

Han var stor på det, og lettsindig

Ayah 31

وَلَقَدِ ٱخۡتَرۡنَٰهُمۡ عَلَىٰ عِلۡمٍ عَلَى ٱلۡعَٰلَمِينَ

Vi har med omtanke utvalgt dem fremfor all verden

Ayah 32

وَءَاتَيۡنَٰهُم مِّنَ ٱلۡأٓيَٰتِ مَا فِيهِ بَلَٰٓؤࣱ اْ مُّبِينٌ

og sendte dem tegn som innebar en åpenbar prøvelse

Ayah 33

إِنَّ هَٰٓؤُلَآءِ لَيَقُولُونَ

Disse menneskene sier

Ayah 34

إِنۡ هِيَ إِلَّا مَوۡتَتُنَا ٱلۡأُولَىٰ وَمَا نَحۡنُ بِمُنشَرِينَ

«Det er ikke noe annet enn vår første død! Vi blir ikke gjenoppvekket

Ayah 35

فَأۡتُواْ بِـَٔابَآئِنَآ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ

Bring oss våre forfedre, om dere snakker sant!»

Ayah 36

أَهُمۡ خَيۡرٌ أَمۡ قَوۡمُ تُبَّعࣲ وَٱلَّذِينَ مِن قَبۡلِهِمۡ أَهۡلَكۡنَٰهُمۡۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ مُجۡرِمِينَ

Er de bedre enn Tubbas folk, og synderne før dem, som Vi utslettet

Ayah 37

وَمَا خَلَقۡنَا ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضَ وَمَا بَيۡنَهُمَا لَٰعِبِينَ

Vi har ikke skapt himlene og jorden og alt som derimellom er, som lek

Ayah 38

مَا خَلَقۡنَٰهُمَآ إِلَّا بِٱلۡحَقِّ وَلَٰكِنَّ أَكۡثَرَهُمۡ لَا يَعۡلَمُونَ

Vi skapte dem på alvor. Men folk flest vet ikke

Ayah 39

إِنَّ يَوۡمَ ٱلۡفَصۡلِ مِيقَٰتُهُمۡ أَجۡمَعِينَ

Avgjørelsens dag er fristen for dem alle

Ayah 40

يَوۡمَ لَا يُغۡنِي مَوۡلًى عَن مَّوۡلࣰ ى شَيۡـࣰٔ ا وَلَا هُمۡ يُنصَرُونَ

På denne dag kan ingen herre gjøre noe for den han har ansvar for, de får ingen hjelp

Ayah 41

إِلَّا مَن رَّحِمَ ٱللَّهُۚ إِنَّهُۥ هُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

unntatt dem Herren forbarmer seg over. Han er den Mektige, den Nåderike

Ayah 42

إِنَّ شَجَرَتَ ٱلزَّقُّومِ

Helvetestreet Zaqqum

Ayah 43

طَعَامُ ٱلۡأَثِيمِ

er synderens mat

Ayah 44

كَٱلۡمُهۡلِ يَغۡلِي فِي ٱلۡبُطُونِ

som flytende metall vil det koke i maven

Ayah 45

كَغَلۡيِ ٱلۡحَمِيمِ

som kokende vann koker

Ayah 46

خُذُوهُ فَٱعۡتِلُوهُ إِلَىٰ سَوَآءِ ٱلۡجَحِيمِ

«Ta ham, og slep ham inn midt i helvete

Ayah 47

ثُمَّ صُبُّواْ فَوۡقَ رَأۡسِهِۦ مِنۡ عَذَابِ ٱلۡحَمِيمِ

og pøs over hans hode det kokende vannets straff

Ayah 48

ذُقۡ إِنَّكَ أَنتَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلۡكَرِيمُ

Bare smak! Du var jo så mektig og høyt i ære

Ayah 49

إِنَّ هَٰذَا مَا كُنتُم بِهِۦ تَمۡتَرُونَ

Dette er det dere tvilte på.»

Ayah 50

إِنَّ ٱلۡمُتَّقِينَ فِي مَقَامٍ أَمِينࣲ‏

Men de gudfryktige er i et trygt bosted

Ayah 51

فِي جَنَّٰتࣲ وَعُيُونࣲ‏

blant haver og kilder

Ayah 52

يَلۡبَسُونَ مِن سُندُسࣲ وَإِسۡتَبۡرَقࣲ مُّتَقَٰبِلِينَ

kledd i silke og brokade, plassert overfor hverandre

Ayah 53

كَذَٰلِكَ وَزَوَّجۡنَٰهُم بِحُورٍ عِينࣲ‏

Slik er det. Og vi fører dem sammen med mørkøyde paradisjomfruer

Ayah 54

يَدۡعُونَ فِيهَا بِكُلِّ فَٰكِهَةٍ ءَامِنِينَ

Der kan de be om all slags frukt i trygghet

Ayah 55

لَا يَذُوقُونَ فِيهَا ٱلۡمَوۡتَ إِلَّا ٱلۡمَوۡتَةَ ٱلۡأُولَىٰۖ وَوَقَىٰهُمۡ عَذَابَ ٱلۡجَحِيمِ

Der smaker de ikke døden etter den første død. Han har bevart dem fra helvetes straff

Ayah 56

فَضۡلࣰ ا مِّن رَّبِّكَۚ ذَٰلِكَ هُوَ ٱلۡفَوۡزُ ٱلۡعَظِيمُ

ved Herrens nåde. Dette er den store seier

Ayah 57

فَإِنَّمَا يَسَّرۡنَٰهُ بِلِسَانِكَ لَعَلَّهُمۡ يَتَذَكَّرُونَ

Vi har gjort Koranen lett tilgjengelig ved ditt eget tungemål, så de må komme til ettertanke

Ayah 58

فَٱرۡتَقِبۡ إِنَّهُم مُّرۡتَقِبُونَ

Så vær på vakt! De er også på vakt

Ayah 59