Sure Al-Lail — The Night

Sure Al-Lail (The Night) — 92/114 · 21 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

وَٱلَّيۡلِ إِذَا يَغۡشَىٰ

Ved natten når den dekker til

Ayah 1

وَٱلنَّهَارِ إِذَا تَجَلَّىٰ

Ved dagen når den stråler opp

Ayah 2

وَمَا خَلَقَ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰٓ

Ved Han som skapte mann og kvinne

Ayah 3

إِنَّ سَعۡيَكُمۡ لَشَتَّىٰ

Deres innsats er visselig av mange slag

Ayah 4

فَأَمَّا مَنۡ أَعۡطَىٰ وَٱتَّقَىٰ

Hva ham angår, som gir gaver og viser gudsfrykt

Ayah 5

وَصَدَّقَ بِٱلۡحُسۡنَىٰ

og tror på det beste

Ayah 6

فَسَنُيَسِّرُهُۥ لِلۡيُسۡرَىٰ

ham vil Vi lette det for hen til lettelsen

Ayah 7

وَأَمَّا مَنۢ بَخِلَ وَٱسۡتَغۡنَىٰ

Men hva ham angår, som er gjerrig og seg selv nok

Ayah 8

وَكَذَّبَ بِٱلۡحُسۡنَىٰ

og fornekter det beste

Ayah 9

فَسَنُيَسِّرُهُۥ لِلۡعُسۡرَىٰ

ham vil Vi lette det for hen til det tunge

Ayah 10

وَمَا يُغۡنِي عَنۡهُ مَالُهُۥٓ إِذَا تَرَدَّىٰٓ

og hans rikdom kan ikke hjelpe ham når han går i fortapelsen

Ayah 11

إِنَّ عَلَيۡنَا لَلۡهُدَىٰ

Ledelsen er visselig Vår sak

Ayah 12

وَإِنَّ لَنَا لَلۡأٓخِرَةَ وَٱلۡأُولَىٰ

og Vårt er det siste, og det første

Ayah 13

فَأَنذَرۡتُكُمۡ نَارࣰ ا تَلَظَّىٰ

Så advarer Jeg dere da mot en flammende Ild

Ayah 14

لَا يَصۡلَىٰهَآ إِلَّا ٱلۡأَشۡقَى

hvor bare den elendigste skal havne

Ayah 15

ٱلَّذِي كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ

han som fornekter og vender ryggen til

Ayah 16

وَسَيُجَنَّبُهَا ٱلۡأَتۡقَى

Men den fromme og gudfryktige skal holdes unna den

Ayah 17

ٱلَّذِي يُؤۡتِي مَالَهُۥ يَتَزَكَّىٰ

som gir ut det han eier for å rense seg

Ayah 18

وَمَا لِأَحَدٍ عِندَهُۥ مِن نِّعۡمَةࣲ تُجۡزَىٰٓ

og som ikke viser noen en gunst for at den skal gjengjeldes

Ayah 19

إِلَّا ٱبۡتِغَآءَ وَجۡهِ رَبِّهِ ٱلۡأَعۡلَىٰ

men kun søker Herrens, den Høyestes velbehag

Ayah 20

وَلَسَوۡفَ يَرۡضَىٰ

Han skal visselig bli tilfreds

Ayah 21