Sure Al-Lail — The Night
Sure Al-Lail (The Night) — 92/114 · 21 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
وَٱلَّيۡلِ إِذَا يَغۡشَىٰ
Ved natten når den dekker til
Ayah 1وَٱلنَّهَارِ إِذَا تَجَلَّىٰ
Ved dagen når den stråler opp
Ayah 2وَمَا خَلَقَ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰٓ
Ved Han som skapte mann og kvinne
Ayah 3إِنَّ سَعۡيَكُمۡ لَشَتَّىٰ
Deres innsats er visselig av mange slag
Ayah 4فَأَمَّا مَنۡ أَعۡطَىٰ وَٱتَّقَىٰ
Hva ham angår, som gir gaver og viser gudsfrykt
Ayah 5وَصَدَّقَ بِٱلۡحُسۡنَىٰ
og tror på det beste
Ayah 6فَسَنُيَسِّرُهُۥ لِلۡيُسۡرَىٰ
ham vil Vi lette det for hen til lettelsen
Ayah 7وَأَمَّا مَنۢ بَخِلَ وَٱسۡتَغۡنَىٰ
Men hva ham angår, som er gjerrig og seg selv nok
Ayah 8وَكَذَّبَ بِٱلۡحُسۡنَىٰ
og fornekter det beste
Ayah 9فَسَنُيَسِّرُهُۥ لِلۡعُسۡرَىٰ
ham vil Vi lette det for hen til det tunge
Ayah 10وَمَا يُغۡنِي عَنۡهُ مَالُهُۥٓ إِذَا تَرَدَّىٰٓ
og hans rikdom kan ikke hjelpe ham når han går i fortapelsen
Ayah 11إِنَّ عَلَيۡنَا لَلۡهُدَىٰ
Ledelsen er visselig Vår sak
Ayah 12وَإِنَّ لَنَا لَلۡأٓخِرَةَ وَٱلۡأُولَىٰ
og Vårt er det siste, og det første
Ayah 13فَأَنذَرۡتُكُمۡ نَارࣰ ا تَلَظَّىٰ
Så advarer Jeg dere da mot en flammende Ild
Ayah 14لَا يَصۡلَىٰهَآ إِلَّا ٱلۡأَشۡقَى
hvor bare den elendigste skal havne
Ayah 15ٱلَّذِي كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ
han som fornekter og vender ryggen til
Ayah 16وَسَيُجَنَّبُهَا ٱلۡأَتۡقَى
Men den fromme og gudfryktige skal holdes unna den
Ayah 17ٱلَّذِي يُؤۡتِي مَالَهُۥ يَتَزَكَّىٰ
som gir ut det han eier for å rense seg
Ayah 18وَمَا لِأَحَدٍ عِندَهُۥ مِن نِّعۡمَةࣲ تُجۡزَىٰٓ
og som ikke viser noen en gunst for at den skal gjengjeldes
Ayah 19إِلَّا ٱبۡتِغَآءَ وَجۡهِ رَبِّهِ ٱلۡأَعۡلَىٰ
men kun søker Herrens, den Høyestes velbehag
Ayah 20وَلَسَوۡفَ يَرۡضَىٰ
Han skal visselig bli tilfreds
Ayah 21