Sure Saad — The letter Saad

Sure Saad (The letter Saad) — 38/114 · 88 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

صٓۚ وَٱلۡقُرۡءَانِ ذِي ٱلذِّكۡرِ

Ved Koranen, som har formaningen

Ayah 1

بَلِ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ فِي عِزَّةࣲ وَشِقَاقࣲ‏

Nei, de som er vantro befinner seg i overmot og tross

Ayah 2

كَمۡ أَهۡلَكۡنَا مِن قَبۡلِهِم مِّن قَرۡنࣲ فَنَادَواْ وَّلَاتَ حِينَ مَنَاصࣲ‏

Hvor mange slektledd har Vi vel utslettet før dem? De ropte, men det var ingen tid til å unnkomme

Ayah 3

وَعَجِبُوٓاْ أَن جَآءَهُم مُّنذِرࣱ مِّنۡهُمۡۖ وَقَالَ ٱلۡكَٰفِرُونَ هَٰذَا سَٰحِرࣱ كَذَّابٌ

Nå undrer de seg over at en advarer er kommet til dem fra deres egen krets, og de vantro sier: «Dette er en trollmann, som farer med løgn

Ayah 4

أَجَعَلَ ٱلۡأٓلِهَةَ إِلَٰهࣰ ا وَٰحِدًاۖ إِنَّ هَٰذَا لَشَيۡءٌ عُجَابࣱ‏

Har han gjort gudene til en eneste Gud? Dette er sannelig en selsom ting.»

Ayah 5

وَٱنطَلَقَ ٱلۡمَلَأُ مِنۡهُمۡ أَنِ ٱمۡشُواْ وَٱصۡبِرُواْ عَلَىٰٓ ءَالِهَتِكُمۡۖ إِنَّ هَٰذَا لَشَيۡءࣱ يُرَادُ

Rådmennene blant dem fjernet seg, og sa: «Gå hver til sitt, og hold fast ved deres guder! Dette er en planlagt ting

Ayah 6

مَا سَمِعۡنَا بِهَٰذَا فِي ٱلۡمِلَّةِ ٱلۡأٓخِرَةِ إِنۡ هَٰذَآ إِلَّا ٱخۡتِلَٰقٌ

Vi hørte ingenting om dette i den siste læren. Det er bare dikt

Ayah 7

أَءُنزِلَ عَلَيۡهِ ٱلذِّكۡرُ مِنۢ بَيۡنِنَاۚ بَلۡ هُمۡ فِي شَكࣲّ مِّن ذِكۡرِيۚ بَل لَّمَّا يَذُوقُواْ عَذَابِ

Skulle formaningen åpenbares ham, av oss alle?» Ja, de er i tvil om Min formaning, men de har ennå ikke smakt Min straff

Ayah 8

أَمۡ عِندَهُمۡ خَزَآئِنُ رَحۡمَةِ رَبِّكَ ٱلۡعَزِيزِ ٱلۡوَهَّابِ

Har de hånd om Herrens nådeskatter, den Mektiges, Giverens

Ayah 9

أَمۡ لَهُم مُّلۡكُ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَاۖ فَلۡيَرۡتَقُواْ فِي ٱلۡأَسۡبَٰبِ

Har de herredømmet over himlene og jorden og det som mellom dem er? La dem så klatre opp i rep

Ayah 10

جُندࣱ مَّا هُنَالِكَ مَهۡزُومࣱ مِّنَ ٱلۡأَحۡزَابِ

En hel hær av motstandsgrupper er slått på flukt her

Ayah 11

كَذَّبَتۡ قَبۡلَهُمۡ قَوۡمُ نُوحࣲ وَعَادࣱ وَفِرۡعَوۡنُ ذُو ٱلۡأَوۡتَادِ

De holdt sannhet for løgn før deres tid, Noas folk, og Ad, og Farao med pyramidene

Ayah 12

وَثَمُودُ وَقَوۡمُ لُوطࣲ وَأَصۡحَٰبُ لۡـَٔيۡكَةِۚ أُوْلَٰٓئِكَ ٱلۡأَحۡزَابُ

og Thamod, og Lots folk, og Skogfolket. Dette var folk som stod imot

Ayah 13

إِن كُلٌّ إِلَّا كَذَّبَ ٱلرُّسُلَ فَحَقَّ عِقَابِ

Det var ingen som ikke holdt sendebudene for løgnere, og så ble Min straff realitet

Ayah 14

وَمَا يَنظُرُ هَٰٓؤُلَآءِ إِلَّا صَيۡحَةࣰ وَٰحِدَةࣰ مَّا لَهَا مِن فَوَاقࣲ‏

Dere kan bare vente et eneste rop, som ikke kan stanses

Ayah 15

وَقَالُواْ رَبَّنَا عَجِّل لَّنَا قِطَّنَا قَبۡلَ يَوۡمِ ٱلۡحِسَابِ

men de sier: «Herre, skynd på med vår andel, før regnskapets dag.»

Ayah 16

ٱصۡبِرۡ عَلَىٰ مَا يَقُولُونَ وَٱذۡكُرۡ عَبۡدَنَا دَاوُۥدَ ذَا ٱلۡأَيۡدِۖ إِنَّهُۥٓ أَوَّابٌ

Bær i tålmod det de sier, og kom i hu Vår tjener David, mektig og effektiv. Han var botferdig

Ayah 17

إِنَّا سَخَّرۡنَا ٱلۡجِبَالَ مَعَهُۥ يُسَبِّحۡنَ بِٱلۡعَشِيِّ وَٱلۡإِشۡرَاقِ

Sammen med ham påla Vi fjellene å gi lovprisning, om aftenen og ved soloppgang

Ayah 18

وَٱلطَّيۡرَ مَحۡشُورَةࣰۖ كُلࣱّ لَّهُۥٓ أَوَّابࣱ‏

Likeså fuglene i skarer. Alt vendte seg mot Ham

Ayah 19

وَشَدَدۡنَا مُلۡكَهُۥ وَءَاتَيۡنَٰهُ ٱلۡحِكۡمَةَ وَفَصۡلَ ٱلۡخِطَابِ

Vi styrket hans kongedømme, og gav ham visdom og domsevne

Ayah 20

۞وَهَلۡ أَتَىٰكَ نَبَؤُاْ ٱلۡخَصۡمِ إِذۡ تَسَوَّرُواْ ٱلۡمِحۡرَابَ

Beretningen om tvistepartene har vel nådd deg, da de klatret inn i Helligdommen

Ayah 21

إِذۡ دَخَلُواْ عَلَىٰ دَاوُۥدَ فَفَزِعَ مِنۡهُمۡۖ قَالُواْ لَا تَخَفۡۖ خَصۡمَانِ بَغَىٰ بَعۡضُنَا عَلَىٰ بَعۡضࣲ فَٱحۡكُم بَيۡنَنَا بِٱلۡحَقِّ وَلَا تُشۡطِطۡ وَٱهۡدِنَآ إِلَىٰ سَوَآءِ ٱلصِّرَٰطِ

Da de kom inn til David, ble han redd for dem, og de sa: «Vær ikke redd! Vi er parter i en tvist, hvor den ene har krenket den annen. Døm du med rettferd mellom oss, og gjør ingen avvik, men vis oss en rett vei

Ayah 22

إِنَّ هَٰذَآ أَخِي لَهُۥ تِسۡعࣱ وَتِسۡعُونَ نَعۡجَةࣰ وَلِيَ نَعۡجَةࣱ وَٰحِدَةࣱ فَقَالَ أَكۡفِلۡنِيهَا وَعَزَّنِي فِي ٱلۡخِطَابِ

Denne min bror har niognitti får, og jeg har et eneste får, og så sa han: ’Overlat det til meg,’ og gikk hardt inn på meg i saken.»

Ayah 23

قَالَ لَقَدۡ ظَلَمَكَ بِسُؤَالِ نَعۡجَتِكَ إِلَىٰ نِعَاجِهِۦۖ وَإِنَّ كَثِيرࣰ ا مِّنَ ٱلۡخُلَطَآءِ لَيَبۡغِي بَعۡضُهُمۡ عَلَىٰ بَعۡضٍ إِلَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّٰلِحَٰتِ وَقَلِيلࣱ مَّا هُمۡۗ وَظَنَّ دَاوُۥدُ أَنَّمَا فَتَنَّٰهُ فَٱسۡتَغۡفَرَ رَبَّهُۥ وَخَرَّۤ رَاكِعࣰ اۤ وَأَنَابَ۩

David sa: «Han har gjort urett mot deg ved å kreve ditt får i tillegg til sine egne. Mange sameiere gjør urett mot hverandre, unntatt slike som tror og lever rettskaffent, og de er få.» David trodde at Vi hadde stilt ham på prøve, og bad Herren om tilgivelse, og kastet seg ned og bøyet seg i bot

Ayah 24

فَغَفَرۡنَا لَهُۥ ذَٰلِكَۖ وَإِنَّ لَهُۥ عِندَنَا لَزُلۡفَىٰ وَحُسۡنَ مَـَٔابࣲ‏

Og Vi tilgav ham dette. Han har nærhets plass hos oss, et godt sted å komme til

Ayah 25

يَٰدَاوُۥدُ إِنَّا جَعَلۡنَٰكَ خَلِيفَةࣰ فِي ٱلۡأَرۡضِ فَٱحۡكُم بَيۡنَ ٱلنَّاسِ بِٱلۡحَقِّ وَلَا تَتَّبِعِ ٱلۡهَوَىٰ فَيُضِلَّكَ عَن سَبِيلِ ٱللَّهِۚ إِنَّ ٱلَّذِينَ يَضِلُّونَ عَن سَبِيلِ ٱللَّهِ لَهُمۡ عَذَابࣱ شَدِيدُۢ بِمَا نَسُواْ يَوۡمَ ٱلۡحِسَابِ

«David, Vi innsetter deg som en fullmektig på jorden! Så døm rett mellom menneskene, og følg ikke egne ideer, så det fører deg bort fra Guds vei. De som vandrer bort fra Guds vei, har streng straff i vente, fordi de har glemt regnskapets dag.»

Ayah 26

وَمَا خَلَقۡنَا ٱلسَّمَآءَ وَٱلۡأَرۡضَ وَمَا بَيۡنَهُمَا بَٰطِلࣰ اۚ ذَٰلِكَ ظَنُّ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْۚ فَوَيۡلࣱ لِّلَّذِينَ كَفَرُواْ مِنَ ٱلنَّارِ

Vi har ikke skapt himmel og jord og det som mellom dem er for intet. Dette er de vantros mening. Men ve over de vantro, for Ilden skyld

Ayah 27

أَمۡ نَجۡعَلُ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّٰلِحَٰتِ كَٱلۡمُفۡسِدِينَ فِي ٱلۡأَرۡضِ أَمۡ نَجۡعَلُ ٱلۡمُتَّقِينَ كَٱلۡفُجَّارِ

Skulle Vi sette dem som tror og lever rettskaffent på linje med dem som anstiller ufred og elendighet på jorden? Skulle Vi sette gudfryktige på linje med dem som lever i synd

Ayah 28

كِتَٰبٌ أَنزَلۡنَٰهُ إِلَيۡكَ مُبَٰرَكࣱ لِّيَدَّبَّرُوٓاْ ءَايَٰتِهِۦ وَلِيَتَذَكَّرَ أُوْلُواْ ٱلۡأَلۡبَٰبِ

Dette er en velsignet skrift, som Vi har åpenbart deg, så de må meditere over dens ord og komme til ettertanke, de som har hjertets forstand

Ayah 29

وَوَهَبۡنَا لِدَاوُۥدَ سُلَيۡمَٰنَۚ نِعۡمَ ٱلۡعَبۡدُ إِنَّهُۥٓ أَوَّابٌ

Og Vi gav David Salomo. Hvilken utmerket tjener! Han var visselig botferdig

Ayah 30

إِذۡ عُرِضَ عَلَيۡهِ بِٱلۡعَشِيِّ ٱلصَّٰفِنَٰتُ ٱلۡجِيَادُ

Da de raske og spenstige hester ble ført frem for ham om aftenen

Ayah 31

فَقَالَ إِنِّيٓ أَحۡبَبۡتُ حُبَّ ٱلۡخَيۡرِ عَن ذِكۡرِ رَبِّي حَتَّىٰ تَوَارَتۡ بِٱلۡحِجَابِ

sa han: «Jeg har nok foretrukket kjærligheten til denne verdens goder fremfor Herrens ihukommen, inntil solen skjulte seg bak nattens forheng

Ayah 32

رُدُّوهَا عَلَيَّۖ فَطَفِقَ مَسۡحَۢا بِٱلسُّوقِ وَٱلۡأَعۡنَاقِ

Før dem tilbake til meg!» Og han begynte å stryke dem over lendene og halsene

Ayah 33

وَلَقَدۡ فَتَنَّا سُلَيۡمَٰنَ وَأَلۡقَيۡنَا عَلَىٰ كُرۡسِيِّهِۦ جَسَدࣰ ا ثُمَّ أَنَابَ

Vi har visselig satt Salomo på prøve, idet Vi plasserte på hans trone en skikkelse. Da gjorde han bot

Ayah 34

قَالَ رَبِّ ٱغۡفِرۡ لِي وَهَبۡ لِي مُلۡكࣰ ا لَّا يَنۢبَغِي لِأَحَدࣲ مِّنۢ بَعۡدِيٓۖ إِنَّكَ أَنتَ ٱلۡوَهَّابُ

Han sa: «Herre, tilgi meg, og gi meg et kongedømme, som ikke må tilkomme noen etter meg! Du er Giveren!»

Ayah 35

فَسَخَّرۡنَا لَهُ ٱلرِّيحَ تَجۡرِي بِأَمۡرِهِۦ رُخَآءً حَيۡثُ أَصَابَ

Vi stilte vinden til hans disposisjon, så den på hans bud sakte beveget seg dit han ønsket

Ayah 36

وَٱلشَّيَٰطِينَ كُلَّ بَنَّآءࣲ وَغَوَّاصࣲ‏

Likeledes satanene, alle byggmestere og dykkere blant dem

Ayah 37

وَءَاخَرِينَ مُقَرَّنِينَ فِي ٱلۡأَصۡفَادِ

og andre, bundet sammen i lenker

Ayah 38

هَٰذَا عَطَآؤُنَا فَٱمۡنُنۡ أَوۡ أَمۡسِكۡ بِغَيۡرِ حِسَابࣲ‏

«Dette er Vår gave! Vær raus eller påholdende uten regnskap!»

Ayah 39

وَإِنَّ لَهُۥ عِندَنَا لَزُلۡفَىٰ وَحُسۡنَ مَـَٔابࣲ‏

Han har nærhets plass hos Oss, et godt sted å komme til

Ayah 40

وَٱذۡكُرۡ عَبۡدَنَآ أَيُّوبَ إِذۡ نَادَىٰ رَبَّهُۥٓ أَنِّي مَسَّنِيَ ٱلشَّيۡطَٰنُ بِنُصۡبࣲ وَعَذَابٍ

Omtal også Vår tjener Job, da han ropte til sin Herre: «Satan har rammet meg med elendighet og pine!»

Ayah 41

ٱرۡكُضۡ بِرِجۡلِكَۖ هَٰذَا مُغۡتَسَلُۢ بَارِدࣱ وَشَرَابࣱ‏

Vi sa: «Stamp med foten! Her er kjølig bad, og drikke.»

Ayah 42

وَوَهَبۡنَا لَهُۥٓ أَهۡلَهُۥ وَمِثۡلَهُم مَّعَهُمۡ رَحۡمَةࣰ مِّنَّا وَذِكۡرَىٰ لِأُوْلِي ٱلۡأَلۡبَٰبِ

Og Vi gav ham hans familie og andre nære, som en nådesbevisning fra oss, og en formaning for folk som har forstand

Ayah 43

وَخُذۡ بِيَدِكَ ضِغۡثࣰ ا فَٱضۡرِب بِّهِۦ وَلَا تَحۡنَثۡۗ إِنَّا وَجَدۡنَٰهُ صَابِرࣰ اۚ نِّعۡمَ ٱلۡعَبۡدُ إِنَّهُۥٓ أَوَّابࣱ‏

Og videre. «Ta et knippe ris i din hånd, og slå med det, og svikt ikke!» Vi fant ham visselig standhaftig. Hvilken utmerket tjener! Han var botferdig

Ayah 44

وَٱذۡكُرۡ عِبَٰدَنَآ إِبۡرَٰهِيمَ وَإِسۡحَٰقَ وَيَعۡقُوبَ أُوْلِي ٱلۡأَيۡدِي وَٱلۡأَبۡصَٰرِ

Omtal også Våre tjenere Abraham, Isak og Jakob, mektige og effektive, og med innsikt

Ayah 45

إِنَّآ أَخۡلَصۡنَٰهُم بِخَالِصَةࣲ ذِكۡرَى ٱلدَّارِ

Vi viet dem særlig til Husets ihukommelse

Ayah 46

وَإِنَّهُمۡ عِندَنَا لَمِنَ ٱلۡمُصۡطَفَيۡنَ ٱلۡأَخۡيَارِ

De hører hos oss til de utvalgte, de beste

Ayah 47

وَٱذۡكُرۡ إِسۡمَٰعِيلَ وَٱلۡيَسَعَ وَذَا ٱلۡكِفۡلِۖ وَكُلࣱّ مِّنَ ٱلۡأَخۡيَارِ

Omtal også Våre tjenere Ismael, Elisa og Dhul-Kifl! Alle hørte til de beste

Ayah 48

هَٰذَا ذِكۡرࣱۚ وَإِنَّ لِلۡمُتَّقِينَ لَحُسۡنَ مَـَٔابࣲ‏

Dette er en formaning. De gudfryktige har et godt sted å komme til

Ayah 49

جَنَّٰتِ عَدۡنࣲ مُّفَتَّحَةࣰ لَّهُمُ ٱلۡأَبۡوَٰبُ

Edens haver med vidåpne porter

Ayah 50

مُتَّكِـِٔينَ فِيهَا يَدۡعُونَ فِيهَا بِفَٰكِهَةࣲ كَثِيرَةࣲ وَشَرَابࣲ‏

hvor de ligger tilbakelenet, og ber om rikelig med frukt og drikke

Ayah 51

۞وَعِندَهُمۡ قَٰصِرَٰتُ ٱلطَّرۡفِ أَتۡرَابٌ

De har hos seg jevnaldrende kvinner med blyge blikk

Ayah 52

هَٰذَا مَا تُوعَدُونَ لِيَوۡمِ ٱلۡحِسَابِ

«Dette er det dere ble lovet til regnskapets dag

Ayah 53

إِنَّ هَٰذَا لَرِزۡقُنَا مَا لَهُۥ مِن نَّفَادٍ

Dette er Vår omsorg, som ikke tar ende.»

Ayah 54

هَٰذَاۚ وَإِنَّ لِلطَّٰغِينَ لَشَرَّ مَـَٔابࣲ‏

Slik er det. Men de oppsetsige har et dårlig sted å komme til

Ayah 55

جَهَنَّمَ يَصۡلَوۡنَهَا فَبِئۡسَ ٱلۡمِهَادُ

helvete, hvor de stekes, et sørgelig hvilested

Ayah 56

هَٰذَا فَلۡيَذُوقُوهُ حَمِيمࣱ وَغَسَّاقࣱ‏

Slik er det. Så la dem smake det, kokende vann og eiter

Ayah 57

وَءَاخَرُ مِن شَكۡلِهِۦٓ أَزۡوَٰجٌ

og annet av samme slag, alt slått sammen

Ayah 58

هَٰذَا فَوۡجࣱ مُّقۡتَحِمࣱ مَّعَكُمۡ لَا مَرۡحَبَۢا بِهِمۡۚ إِنَّهُمۡ صَالُواْ ٱلنَّارِ

Her er en flokk, som kommer hodekulls inn til dere! Det er ingen velkomsthilsen for dem, de skal stekes i Ilden

Ayah 59

قَالُواْ بَلۡ أَنتُمۡ لَا مَرۡحَبَۢا بِكُمۡۖ أَنتُمۡ قَدَّمۡتُمُوهُ لَنَاۖ فَبِئۡسَ ٱلۡقَرَارُ

De vil si: «Nei, ingen velkomsthilsen for dere! Det er dere som har stelt i stand dette for oss.» For et sørgelig sted å være

Ayah 60

قَالُواْ رَبَّنَا مَن قَدَّمَ لَنَا هَٰذَا فَزِدۡهُ عَذَابࣰ ا ضِعۡفࣰ ا فِي ٱلنَّارِ

Og de fortsetter: «Herre, gi dem som har stelt i stand dette for oss, dobbelt straff i Ilden!»

Ayah 61

وَقَالُواْ مَا لَنَا لَا نَرَىٰ رِجَالࣰ ا كُنَّا نَعُدُّهُم مِّنَ ٱلۡأَشۡرَارِ

Og videre: «Hvordan kan det ha seg at vi ikke ser menn her

Ayah 62

أَتَّخَذۡنَٰهُمۡ سِخۡرِيًّا أَمۡ زَاغَتۡ عَنۡهُمُ ٱلۡأَبۡصَٰرُ

som vi regnet blant de onde. Drev vi spott med dem med urette? Eller har vi sett forbi dem?»

Ayah 63

إِنَّ ذَٰلِكَ لَحَقࣱّ تَخَاصُمُ أَهۡلِ ٱلنَّارِ

Dette er visselig sant, helvetesfolket krangler innbyrdes

Ayah 64

قُلۡ إِنَّمَآ أَنَا۠ مُنذِرࣱۖ وَمَا مِنۡ إِلَٰهٍ إِلَّا ٱللَّهُ ٱلۡوَٰحِدُ ٱلۡقَهَّارُ

Si: «Jeg er bare en advarer. Det er ingen gud utenom Gud, den Ene, den Uovervinnelige

Ayah 65

رَبُّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَا ٱلۡعَزِيزُ ٱلۡغَفَّٰرُ

Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, den Mektige, den Ettergivende.»

Ayah 66

قُلۡ هُوَ نَبَؤٌاْ عَظِيمٌ

Si: «Det er stor meddelelse

Ayah 67

أَنتُمۡ عَنۡهُ مُعۡرِضُونَ

som dere vender dere bort fra

Ayah 68

مَا كَانَ لِيَ مِنۡ عِلۡمِۭ بِٱلۡمَلَإِ ٱلۡأَعۡلَىٰٓ إِذۡ يَخۡتَصِمُونَ

Jeg har ingen kunnskap om det himmelske råd, da de diskuterte

Ayah 69

إِن يُوحَىٰٓ إِلَيَّ إِلَّآ أَنَّمَآ أَنَا۠ نَذِيرࣱ مُّبِينٌ

Kun dette er meg åpenbart, jeg er bare en klar advarer.»

Ayah 70

إِذۡ قَالَ رَبُّكَ لِلۡمَلَٰٓئِكَةِ إِنِّي خَٰلِقُۢ بَشَرࣰ ا مِّن طِينࣲ‏

En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av leire

Ayah 71

فَإِذَا سَوَّيۡتُهُۥ وَنَفَخۡتُ فِيهِ مِن رُّوحِي فَقَعُواْ لَهُۥ سَٰجِدِينَ

Når Jeg har formet ham og innblåst Min ånd i ham, så skal dere falle ham til fote.»

Ayah 72

فَسَجَدَ ٱلۡمَلَٰٓئِكَةُ كُلُّهُمۡ أَجۡمَعُونَ

Og englene falt ned alle sammen

Ayah 73

إِلَّآ إِبۡلِيسَ ٱسۡتَكۡبَرَ وَكَانَ مِنَ ٱلۡكَٰفِرِينَ

unntatt Iblis. Han var hovmodig, og hørte til de vantro

Ayah 74

قَالَ يَٰٓإِبۡلِيسُ مَا مَنَعَكَ أَن تَسۡجُدَ لِمَا خَلَقۡتُ بِيَدَيَّۖ أَسۡتَكۡبَرۡتَ أَمۡ كُنتَ مِنَ ٱلۡعَالِينَ

Han sa: «Nå Iblis, hva hindret deg i å falle ned for det Jeg har skapt med mine hender? Er du hovmodig, eller er du blitt stor på det?»

Ayah 75

قَالَ أَنَا۠ خَيۡرࣱ مِّنۡهُ خَلَقۡتَنِي مِن نَّارࣲ وَخَلَقۡتَهُۥ مِن طِينࣲ‏

Han svarte: «Jeg er bedre enn ham! Du skapte meg av ild, og ham skapte Du av leire.»

Ayah 76

قَالَ فَٱخۡرُجۡ مِنۡهَا فَإِنَّكَ رَجِيمࣱ‏

Han sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet

Ayah 77

وَإِنَّ عَلَيۡكَ لَعۡنَتِيٓ إِلَىٰ يَوۡمِ ٱلدِّينِ

Min forbannelse skal hvile over deg til dommens dag.»

Ayah 78

قَالَ رَبِّ فَأَنظِرۡنِيٓ إِلَىٰ يَوۡمِ يُبۡعَثُونَ

Han svarte: «Se det an med meg til den dag de gjenoppvekkes.»

Ayah 79

قَالَ فَإِنَّكَ مِنَ ٱلۡمُنظَرِينَ

Han sa: «Du er av dem det vil bli sett an med

Ayah 80

إِلَىٰ يَوۡمِ ٱلۡوَقۡتِ ٱلۡمَعۡلُومِ

til en bestemt tids dag.»

Ayah 81

قَالَ فَبِعِزَّتِكَ لَأُغۡوِيَنَّهُمۡ أَجۡمَعِينَ

Han svarte: «Ved Din allmakt! Jeg skal føre dem vill alle sammen

Ayah 82

إِلَّا عِبَادَكَ مِنۡهُمُ ٱلۡمُخۡلَصِينَ

unntatt Dine oppriktige tjenere blant dem.»

Ayah 83

قَالَ فَٱلۡحَقُّ وَٱلۡحَقَّ أَقُولُ

Han sa: «Dette står fast, det Jeg sier står fast

Ayah 84

لَأَمۡلَأَنَّ جَهَنَّمَ مِنكَ وَمِمَّن تَبِعَكَ مِنۡهُمۡ أَجۡمَعِينَ

Jeg vil fylle helvete med deg og alle dem som følger deg.»

Ayah 85

قُلۡ مَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرࣲ وَمَآ أَنَا۠ مِنَ ٱلۡمُتَكَلِّفِينَ

Si: «Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, og jeg er ikke av dem som gir seg av med geskjeftighet.»

Ayah 86

إِنۡ هُوَ إِلَّا ذِكۡرࣱ لِّلۡعَٰلَمِينَ

Dette er en formaning for all verden

Ayah 87

وَلَتَعۡلَمُنَّ نَبَأَهُۥ بَعۡدَ حِينِۭ

Dere vil nok lære nyheten om den å kjenne etter noen tid

Ayah 88