Sure Al-Mutaffifin — Defrauding
Sure Al-Mutaffifin (Defrauding) — 83/114 · 36 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
وَيۡلࣱ لِّلۡمُطَفِّفِينَ
Ve dem som snyter
Ayah 1ٱلَّذِينَ إِذَا ٱكۡتَالُواْ عَلَى ٱلنَّاسِ يَسۡتَوۡفُونَ
Som når de tilmåles av folk, krever fullt mål
Ayah 2وَإِذَا كَالُوهُمۡ أَو وَّزَنُوهُمۡ يُخۡسِرُونَ
men når de måler ut til dem eller veier til dem, så snyter de
Ayah 3أَلَا يَظُنُّ أُوْلَٰٓئِكَ أَنَّهُم مَّبۡعُوثُونَ
Tror ikke disse at de blir gjenoppvekket
Ayah 4لِيَوۡمٍ عَظِيمࣲ
til en svær dag
Ayah 5يَوۡمَ يَقُومُ ٱلنَّاسُ لِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
den dag da menneskene skal stå frem for all verdens Herre
Ayah 6كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلۡفُجَّارِ لَفِي سِجِّينࣲ
Så sannelig, de syndefulles bok er i Sidsjin
Ayah 7وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا سِجِّينࣱ
Men hvordan kan du vite hva Sidsjin er
Ayah 8كِتَٰبࣱ مَّرۡقُومࣱ
Det er en fullskreven bok
Ayah 9وَيۡلࣱ يَوۡمَئِذࣲ لِّلۡمُكَذِّبِينَ
Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag
Ayah 10ٱلَّذِينَ يُكَذِّبُونَ بِيَوۡمِ ٱلدِّينِ
Som fornekter dommens dag
Ayah 11وَمَا يُكَذِّبُ بِهِۦٓ إِلَّا كُلُّ مُعۡتَدٍ أَثِيمٍ
Ingen fornekter den, unntatt enhver som går over grensen, full av synd
Ayah 12إِذَا تُتۡلَىٰ عَلَيۡهِ ءَايَٰتُنَا قَالَ أَسَٰطِيرُ ٱلۡأَوَّلِينَ
Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager!»
Ayah 13كَلَّاۖ بَلۡۜ رَانَ عَلَىٰ قُلُوبِهِم مَّا كَانُواْ يَكۡسِبُونَ
Nei så sannelig, det de har bedrevet, har rustet fast på deres hjerter
Ayah 14كَلَّآ إِنَّهُمۡ عَن رَّبِّهِمۡ يَوۡمَئِذࣲ لَّمَحۡجُوبُونَ
Sannelig, på hin dag skal de stenges ute fra Herren
Ayah 15ثُمَّ إِنَّهُمۡ لَصَالُواْ ٱلۡجَحِيمِ
og så skal de havne i helvete
Ayah 16ثُمَّ يُقَالُ هَٰذَا ٱلَّذِي كُنتُم بِهِۦ تُكَذِّبُونَ
Så lyder det: «Dette er det dere fornektet!»
Ayah 17كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلۡأَبۡرَارِ لَفِي عِلِّيِّينَ
Så sannelig, de frommes bok er i Illiyun
Ayah 18وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا عِلِّيُّونَ
Men hvordan kan du vite hva Illiyun er
Ayah 19كِتَٰبࣱ مَّرۡقُومࣱ
Det er en fullskreven bok
Ayah 20يَشۡهَدُهُ ٱلۡمُقَرَّبُونَ
som de som er Gud nær, bevitner
Ayah 21إِنَّ ٱلۡأَبۡرَارَ لَفِي نَعِيمٍ
De fromme skal visselig være i lykksalighet
Ayah 22عَلَى ٱلۡأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ
På hvileleier lar de blikket streife
Ayah 23تَعۡرِفُ فِي وُجُوهِهِمۡ نَضۡرَةَ ٱلنَّعِيمِ
og du ser i deres ansikter i lykksalighetens glans
Ayah 24يُسۡقَوۡنَ مِن رَّحِيقࣲ مَّخۡتُومٍ
De får forseglet, edel vin å drikke
Ayah 25خِتَٰمُهُۥ مِسۡكࣱۚ وَفِي ذَٰلِكَ فَلۡيَتَنَافَسِ ٱلۡمُتَنَٰفِسُونَ
dens segl er moskus, og måtte alle lengtende lengte etter dette
Ayah 26وَمِزَاجُهُۥ مِن تَسۡنِيمٍ
Dens blanding er fra Tasnim
Ayah 27عَيۡنࣰ ا يَشۡرَبُ بِهَا ٱلۡمُقَرَّبُونَ
en kilde hvorav de drikker som er Gud nær
Ayah 28إِنَّ ٱلَّذِينَ أَجۡرَمُواْ كَانُواْ مِنَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ يَضۡحَكُونَ
Sannelig, synderne lo av de troende
Ayah 29وَإِذَا مَرُّواْ بِهِمۡ يَتَغَامَزُونَ
og når de gikk forbi dem, blunket de til hverandre
Ayah 30وَإِذَا ٱنقَلَبُوٓاْ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِمُ ٱنقَلَبُواْ فَكِهِينَ
og når de kom hjem til sine egne, var de glade og fornøyde
Ayah 31وَإِذَا رَأَوۡهُمۡ قَالُوٓاْ إِنَّ هَٰٓؤُلَآءِ لَضَآلُّونَ
Og når de så dem, sa de: «Disse er helt på villspor!»
Ayah 32وَمَآ أُرۡسِلُواْ عَلَيۡهِمۡ حَٰفِظِينَ
Men de var ikke sendt som voktere over dem
Ayah 33فَٱلۡيَوۡمَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ مِنَ ٱلۡكُفَّارِ يَضۡحَكُونَ
Så på denne dag ler de troende av de vantro
Ayah 34عَلَى ٱلۡأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ
der de ligger på hvileleier og lar blikket streife
Ayah 35هَلۡ ثُوِّبَ ٱلۡكُفَّارُ مَا كَانُواْ يَفۡعَلُونَ
Er ikke de vantro blitt belønnet for det de bedrev
Ayah 36