Sure Al-Mutaffifin — Defrauding

Sure Al-Mutaffifin (Defrauding) — 83/114 · 36 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

وَيۡلࣱ لِّلۡمُطَفِّفِينَ

Ve dem som snyter

Ayah 1

ٱلَّذِينَ إِذَا ٱكۡتَالُواْ عَلَى ٱلنَّاسِ يَسۡتَوۡفُونَ

Som når de tilmåles av folk, krever fullt mål

Ayah 2

وَإِذَا كَالُوهُمۡ أَو وَّزَنُوهُمۡ يُخۡسِرُونَ

men når de måler ut til dem eller veier til dem, så snyter de

Ayah 3

أَلَا يَظُنُّ أُوْلَٰٓئِكَ أَنَّهُم مَّبۡعُوثُونَ

Tror ikke disse at de blir gjenoppvekket

Ayah 4

لِيَوۡمٍ عَظِيمࣲ‏

til en svær dag

Ayah 5

يَوۡمَ يَقُومُ ٱلنَّاسُ لِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

den dag da menneskene skal stå frem for all verdens Herre

Ayah 6

كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلۡفُجَّارِ لَفِي سِجِّينࣲ‏

Så sannelig, de syndefulles bok er i Sidsjin

Ayah 7

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا سِجِّينࣱ‏

Men hvordan kan du vite hva Sidsjin er

Ayah 8

كِتَٰبࣱ مَّرۡقُومࣱ‏

Det er en fullskreven bok

Ayah 9

وَيۡلࣱ يَوۡمَئِذࣲ لِّلۡمُكَذِّبِينَ

Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag

Ayah 10

ٱلَّذِينَ يُكَذِّبُونَ بِيَوۡمِ ٱلدِّينِ

Som fornekter dommens dag

Ayah 11

وَمَا يُكَذِّبُ بِهِۦٓ إِلَّا كُلُّ مُعۡتَدٍ أَثِيمٍ

Ingen fornekter den, unntatt enhver som går over grensen, full av synd

Ayah 12

إِذَا تُتۡلَىٰ عَلَيۡهِ ءَايَٰتُنَا قَالَ أَسَٰطِيرُ ٱلۡأَوَّلِينَ

Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager!»

Ayah 13

كَلَّاۖ بَلۡۜ رَانَ عَلَىٰ قُلُوبِهِم مَّا كَانُواْ يَكۡسِبُونَ

Nei så sannelig, det de har bedrevet, har rustet fast på deres hjerter

Ayah 14

كَلَّآ إِنَّهُمۡ عَن رَّبِّهِمۡ يَوۡمَئِذࣲ لَّمَحۡجُوبُونَ

Sannelig, på hin dag skal de stenges ute fra Herren

Ayah 15

ثُمَّ إِنَّهُمۡ لَصَالُواْ ٱلۡجَحِيمِ

og så skal de havne i helvete

Ayah 16

ثُمَّ يُقَالُ هَٰذَا ٱلَّذِي كُنتُم بِهِۦ تُكَذِّبُونَ

Så lyder det: «Dette er det dere fornektet!»

Ayah 17

كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلۡأَبۡرَارِ لَفِي عِلِّيِّينَ

Så sannelig, de frommes bok er i Illiyun

Ayah 18

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا عِلِّيُّونَ

Men hvordan kan du vite hva Illiyun er

Ayah 19

كِتَٰبࣱ مَّرۡقُومࣱ‏

Det er en fullskreven bok

Ayah 20

يَشۡهَدُهُ ٱلۡمُقَرَّبُونَ

som de som er Gud nær, bevitner

Ayah 21

إِنَّ ٱلۡأَبۡرَارَ لَفِي نَعِيمٍ

De fromme skal visselig være i lykksalighet

Ayah 22

عَلَى ٱلۡأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ

På hvileleier lar de blikket streife

Ayah 23

تَعۡرِفُ فِي وُجُوهِهِمۡ نَضۡرَةَ ٱلنَّعِيمِ

og du ser i deres ansikter i lykksalighetens glans

Ayah 24

يُسۡقَوۡنَ مِن رَّحِيقࣲ مَّخۡتُومٍ

De får forseglet, edel vin å drikke

Ayah 25

خِتَٰمُهُۥ مِسۡكࣱۚ وَفِي ذَٰلِكَ فَلۡيَتَنَافَسِ ٱلۡمُتَنَٰفِسُونَ

dens segl er moskus, og måtte alle lengtende lengte etter dette

Ayah 26

وَمِزَاجُهُۥ مِن تَسۡنِيمٍ

Dens blanding er fra Tasnim

Ayah 27

عَيۡنࣰ ا يَشۡرَبُ بِهَا ٱلۡمُقَرَّبُونَ

en kilde hvorav de drikker som er Gud nær

Ayah 28

إِنَّ ٱلَّذِينَ أَجۡرَمُواْ كَانُواْ مِنَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ يَضۡحَكُونَ

Sannelig, synderne lo av de troende

Ayah 29

وَإِذَا مَرُّواْ بِهِمۡ يَتَغَامَزُونَ

og når de gikk forbi dem, blunket de til hverandre

Ayah 30

وَإِذَا ٱنقَلَبُوٓاْ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِمُ ٱنقَلَبُواْ فَكِهِينَ

og når de kom hjem til sine egne, var de glade og fornøyde

Ayah 31

وَإِذَا رَأَوۡهُمۡ قَالُوٓاْ إِنَّ هَٰٓؤُلَآءِ لَضَآلُّونَ

Og når de så dem, sa de: «Disse er helt på villspor!»

Ayah 32

وَمَآ أُرۡسِلُواْ عَلَيۡهِمۡ حَٰفِظِينَ

Men de var ikke sendt som voktere over dem

Ayah 33

فَٱلۡيَوۡمَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ مِنَ ٱلۡكُفَّارِ يَضۡحَكُونَ

Så på denne dag ler de troende av de vantro

Ayah 34

عَلَى ٱلۡأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ

der de ligger på hvileleier og lar blikket streife

Ayah 35

هَلۡ ثُوِّبَ ٱلۡكُفَّارُ مَا كَانُواْ يَفۡعَلُونَ

Er ikke de vantro blitt belønnet for det de bedrev

Ayah 36