Sure Ash-Shu'araa — The Poets
Sure Ash-Shu'araa (The Poets) — 26/114 · 227 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
طسٓمٓ
Ta Sin Mim
Ayah 1تِلۡكَ ءَايَٰتُ ٱلۡكِتَٰبِ ٱلۡمُبِينِ
Dette er den klare skriftens ord
Ayah 2لَعَلَّكَ بَٰخِعࣱ نَّفۡسَكَ أَلَّا يَكُونُواْ مُؤۡمِنِينَ
Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen
Ayah 3إِن نَّشَأۡ نُنَزِّلۡ عَلَيۡهِم مِّنَ ٱلسَّمَآءِ ءَايَةࣰ فَظَلَّتۡ أَعۡنَٰقُهُمۡ لَهَا خَٰضِعِينَ
Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under
Ayah 4وَمَا يَأۡتِيهِم مِّن ذِكۡرࣲ مِّنَ ٱلرَّحۡمَٰنِ مُحۡدَثٍ إِلَّا كَانُواْ عَنۡهُ مُعۡرِضِينَ
Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den
Ayah 5فَقَدۡ كَذَّبُواْ فَسَيَأۡتِيهِمۡ أَنۢبَٰٓؤُاْ مَا كَانُواْ بِهِۦ يَسۡتَهۡزِءُونَ
De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med
Ayah 6أَوَلَمۡ يَرَوۡاْ إِلَى ٱلۡأَرۡضِ كَمۡ أَنۢبَتۡنَا فِيهَا مِن كُلِّ زَوۡجࣲ كَرِيمٍ
Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den
Ayah 7إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ
I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke
Ayah 8وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ
Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike
Ayah 9وَإِذۡ نَادَىٰ رَبُّكَ مُوسَىٰٓ أَنِ ٱئۡتِ ٱلۡقَوۡمَ ٱلظَّٰلِمِينَ
En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk
Ayah 10قَوۡمَ فِرۡعَوۡنَۚ أَلَا يَتَّقُونَ
Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»
Ayah 11قَالَ رَبِّ إِنِّيٓ أَخَافُ أَن يُكَذِّبُونِ
Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner
Ayah 12وَيَضِيقُ صَدۡرِي وَلَا يَنطَلِقُ لِسَانِي فَأَرۡسِلۡ إِلَىٰ هَٰرُونَ
og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron
Ayah 13وَلَهُمۡ عَلَيَّ ذَنۢبࣱ فَأَخَافُ أَن يَقۡتُلُونِ
De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»
Ayah 14قَالَ كَلَّاۖ فَٱذۡهَبَا بِـَٔايَٰتِنَآۖ إِنَّا مَعَكُم مُّسۡتَمِعُونَ
Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til
Ayah 15فَأۡتِيَا فِرۡعَوۡنَ فَقُولَآ إِنَّا رَسُولُ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre
Ayah 16أَنۡ أَرۡسِلۡ مَعَنَا بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ
Send med oss Israels barn!’»
Ayah 17قَالَ أَلَمۡ نُرَبِّكَ فِينَا وَلِيدࣰ ا وَلَبِثۡتَ فِينَا مِنۡ عُمُرِكَ سِنِينَ
Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv
Ayah 18وَفَعَلۡتَ فَعۡلَتَكَ ٱلَّتِي فَعَلۡتَ وَأَنتَ مِنَ ٱلۡكَٰفِرِينَ
Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»
Ayah 19قَالَ فَعَلۡتُهَآ إِذࣰ ا وَأَنَا۠ مِنَ ٱلضَّآلِّينَ
Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill
Ayah 20فَفَرَرۡتُ مِنكُمۡ لَمَّا خِفۡتُكُمۡ فَوَهَبَ لِي رَبِّي حُكۡمࣰ ا وَجَعَلَنِي مِنَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud
Ayah 21وَتِلۡكَ نِعۡمَةࣱ تَمُنُّهَا عَلَيَّ أَنۡ عَبَّدتَّ بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ
Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»
Ayah 22قَالَ فِرۡعَوۡنُ وَمَا رَبُّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»
Ayah 23قَالَ رَبُّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَآۖ إِن كُنتُم مُّوقِنِينَ
Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»
Ayah 24قَالَ لِمَنۡ حَوۡلَهُۥٓ أَلَا تَسۡتَمِعُونَ
Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»
Ayah 25قَالَ رَبُّكُمۡ وَرَبُّ ءَابَآئِكُمُ ٱلۡأَوَّلِينَ
Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»
Ayah 26قَالَ إِنَّ رَسُولَكُمُ ٱلَّذِيٓ أُرۡسِلَ إِلَيۡكُمۡ لَمَجۡنُونࣱ
Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»
Ayah 27قَالَ رَبُّ ٱلۡمَشۡرِقِ وَٱلۡمَغۡرِبِ وَمَا بَيۡنَهُمَآۖ إِن كُنتُمۡ تَعۡقِلُونَ
Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»
Ayah 28قَالَ لَئِنِ ٱتَّخَذۡتَ إِلَٰهًا غَيۡرِي لَأَجۡعَلَنَّكَ مِنَ ٱلۡمَسۡجُونِينَ
Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»
Ayah 29قَالَ أَوَلَوۡ جِئۡتُكَ بِشَيۡءࣲ مُّبِينࣲ
Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»
Ayah 30قَالَ فَأۡتِ بِهِۦٓ إِن كُنتَ مِنَ ٱلصَّٰدِقِينَ
Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»
Ayah 31فَأَلۡقَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ ثُعۡبَانࣱ مُّبِينࣱ
Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart
Ayah 32وَنَزَعَ يَدَهُۥ فَإِذَا هِيَ بَيۡضَآءُ لِلنَّٰظِرِينَ
Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på
Ayah 33قَالَ لِلۡمَلَإِ حَوۡلَهُۥٓ إِنَّ هَٰذَا لَسَٰحِرٌ عَلِيمࣱ
Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann
Ayah 34يُرِيدُ أَن يُخۡرِجَكُم مِّنۡ أَرۡضِكُم بِسِحۡرِهِۦ فَمَاذَا تَأۡمُرُونَ
Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»
Ayah 35قَالُوٓاْ أَرۡجِهۡ وَأَخَاهُ وَٱبۡعَثۡ فِي ٱلۡمَدَآئِنِ حَٰشِرِينَ
De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer
Ayah 36يَأۡتُوكَ بِكُلِّ سَحَّارٍ عَلِيمࣲ
så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»
Ayah 37فَجُمِعَ ٱلسَّحَرَةُ لِمِيقَٰتِ يَوۡمࣲ مَّعۡلُومࣲ
Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag
Ayah 38وَقِيلَ لِلنَّاسِ هَلۡ أَنتُم مُّجۡتَمِعُونَ
Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen
Ayah 39لَعَلَّنَا نَتَّبِعُ ٱلسَّحَرَةَ إِن كَانُواْ هُمُ ٱلۡغَٰلِبِينَ
Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»
Ayah 40فَلَمَّا جَآءَ ٱلسَّحَرَةُ قَالُواْ لِفِرۡعَوۡنَ أَئِنَّ لَنَا لَأَجۡرًا إِن كُنَّا نَحۡنُ ٱلۡغَٰلِبِينَ
Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»
Ayah 41قَالَ نَعَمۡ وَإِنَّكُمۡ إِذࣰ ا لَّمِنَ ٱلۡمُقَرَّبِينَ
Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»
Ayah 42قَالَ لَهُم مُّوسَىٰٓ أَلۡقُواْ مَآ أَنتُم مُّلۡقُونَ
Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»
Ayah 43فَأَلۡقَوۡاْ حِبَالَهُمۡ وَعِصِيَّهُمۡ وَقَالُواْ بِعِزَّةِ فِرۡعَوۡنَ إِنَّا لَنَحۡنُ ٱلۡغَٰلِبُونَ
Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»
Ayah 44فَأَلۡقَىٰ مُوسَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ تَلۡقَفُ مَا يَأۡفِكُونَ
Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop
Ayah 45فَأُلۡقِيَ ٱلسَّحَرَةُ سَٰجِدِينَ
Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa
Ayah 46قَالُوٓاْ ءَامَنَّا بِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
«Vi tror på all verdens Herre
Ayah 47رَبِّ مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ
– Mose og Arons Herre!»
Ayah 48قَالَ ءَامَنتُمۡ لَهُۥ قَبۡلَ أَنۡ ءَاذَنَ لَكُمۡۖ إِنَّهُۥ لَكَبِيرُكُمُ ٱلَّذِي عَلَّمَكُمُ ٱلسِّحۡرَ فَلَسَوۡفَ تَعۡلَمُونَۚ لَأُقَطِّعَنَّ أَيۡدِيَكُمۡ وَأَرۡجُلَكُم مِّنۡ خِلَٰفࣲ وَلَأُصَلِّبَنَّكُمۡ أَجۡمَعِينَ
Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»
Ayah 49قَالُواْ لَا ضَيۡرَۖ إِنَّآ إِلَىٰ رَبِّنَا مُنقَلِبُونَ
De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre
Ayah 50إِنَّا نَطۡمَعُ أَن يَغۡفِرَ لَنَا رَبُّنَا خَطَٰيَٰنَآ أَن كُنَّآ أَوَّلَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»
Ayah 51۞وَأَوۡحَيۡنَآ إِلَىٰ مُوسَىٰٓ أَنۡ أَسۡرِ بِعِبَادِيٓ إِنَّكُم مُّتَّبَعُونَ
Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»
Ayah 52فَأَرۡسَلَ فِرۡعَوۡنُ فِي ٱلۡمَدَآئِنِ حَٰشِرِينَ
Så sendte Farao opprop til byene
Ayah 53إِنَّ هَٰٓؤُلَآءِ لَشِرۡذِمَةࣱ قَلِيلُونَ
«Disse er bare en liten flokk
Ayah 54وَإِنَّهُمۡ لَنَا لَغَآئِظُونَ
men de har forarget oss
Ayah 55وَإِنَّا لَجَمِيعٌ حَٰذِرُونَ
skjønt vi er tallrike og på vakt.»
Ayah 56فَأَخۡرَجۡنَٰهُم مِّن جَنَّٰتࣲ وَعُيُونࣲ
Så Vi fordrev dem fra haver og kilder
Ayah 57وَكُنُوزࣲ وَمَقَامࣲ كَرِيمࣲ
og skatter og et fint bosted
Ayah 58كَذَٰلِكَۖ وَأَوۡرَثۡنَٰهَا بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ
Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det
Ayah 59فَأَتۡبَعُوهُم مُّشۡرِقِينَ
Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og
Ayah 60فَلَمَّا تَرَٰٓءَا ٱلۡجَمۡعَانِ قَالَ أَصۡحَٰبُ مُوسَىٰٓ إِنَّا لَمُدۡرَكُونَ
da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»
Ayah 61قَالَ كَلَّآۖ إِنَّ مَعِيَ رَبِّي سَيَهۡدِينِ
Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»
Ayah 62فَأَوۡحَيۡنَآ إِلَىٰ مُوسَىٰٓ أَنِ ٱضۡرِب بِّعَصَاكَ ٱلۡبَحۡرَۖ فَٱنفَلَقَ فَكَانَ كُلُّ فِرۡقࣲ كَٱلطَّوۡدِ ٱلۡعَظِيمِ
Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell
Ayah 63وَأَزۡلَفۡنَا ثَمَّ ٱلۡأٓخَرِينَ
Vi lot de andre komme derhen
Ayah 64وَأَنجَيۡنَا مُوسَىٰ وَمَن مَّعَهُۥٓ أَجۡمَعِينَ
Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen
Ayah 65ثُمَّ أَغۡرَقۡنَا ٱلۡأٓخَرِينَ
og så druknet Vi de andre
Ayah 66إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ
I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke
Ayah 67وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ
Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike
Ayah 68وَٱتۡلُ عَلَيۡهِمۡ نَبَأَ إِبۡرَٰهِيمَ
Les frem for dem historien om Abraham
Ayah 69إِذۡ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوۡمِهِۦ مَا تَعۡبُدُونَ
En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»
Ayah 70قَالُواْ نَعۡبُدُ أَصۡنَامࣰ ا فَنَظَلُّ لَهَا عَٰكِفِينَ
De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»
Ayah 71قَالَ هَلۡ يَسۡمَعُونَكُمۡ إِذۡ تَدۡعُونَ
Da sa han: «Hører de dere, når dere ber
Ayah 72أَوۡ يَنفَعُونَكُمۡ أَوۡ يَضُرُّونَ
Eller gir de dere gagn eller skade?»
Ayah 73قَالُواْ بَلۡ وَجَدۡنَآ ءَابَآءَنَا كَذَٰلِكَ يَفۡعَلُونَ
De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»
Ayah 74قَالَ أَفَرَءَيۡتُم مَّا كُنتُمۡ تَعۡبُدُونَ
Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt
Ayah 75أَنتُمۡ وَءَابَآؤُكُمُ ٱلۡأَقۡدَمُونَ
dere og deres henfarne fedre
Ayah 76فَإِنَّهُمۡ عَدُوࣱّ لِّيٓ إِلَّا رَبَّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre
Ayah 77ٱلَّذِي خَلَقَنِي فَهُوَ يَهۡدِينِ
Som har skapt meg, og gir meg ledelse
Ayah 78وَٱلَّذِي هُوَ يُطۡعِمُنِي وَيَسۡقِينِ
som gir meg mat og drikke
Ayah 79وَإِذَا مَرِضۡتُ فَهُوَ يَشۡفِينِ
som helbreder meg når jeg er syk
Ayah 80وَٱلَّذِي يُمِيتُنِي ثُمَّ يُحۡيِينِ
som lar meg dø og så gir meg liv
Ayah 81وَٱلَّذِيٓ أَطۡمَعُ أَن يَغۡفِرَ لِي خَطِيٓـَٔتِي يَوۡمَ ٱلدِّينِ
som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag
Ayah 82رَبِّ هَبۡ لِي حُكۡمࣰ ا وَأَلۡحِقۡنِي بِٱلصَّٰلِحِينَ
Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige
Ayah 83وَٱجۡعَل لِّي لِسَانَ صِدۡقࣲ فِي ٱلۡأٓخِرِينَ
og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter
Ayah 84وَٱجۡعَلۡنِي مِن وَرَثَةِ جَنَّةِ ٱلنَّعِيمِ
Gjør meg til arving av lykksalighetens have
Ayah 85وَٱغۡفِرۡ لِأَبِيٓ إِنَّهُۥ كَانَ مِنَ ٱلضَّآلِّينَ
Tilgi min far! Han var av de villfarende
Ayah 86وَلَا تُخۡزِنِي يَوۡمَ يُبۡعَثُونَ
Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes
Ayah 87يَوۡمَ لَا يَنفَعُ مَالࣱ وَلَا بَنُونَ
den dag da verken rikdom eller barn gagner
Ayah 88إِلَّا مَنۡ أَتَى ٱللَّهَ بِقَلۡبࣲ سَلِيمࣲ
kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»
Ayah 89وَأُزۡلِفَتِ ٱلۡجَنَّةُ لِلۡمُتَّقِينَ
Og paradiset bringes nær de gudfryktige
Ayah 90وَبُرِّزَتِ ٱلۡجَحِيمُ لِلۡغَاوِينَ
Og helvete bringes for øynene på de villfarende
Ayah 91وَقِيلَ لَهُمۡ أَيۡنَ مَا كُنتُمۡ تَعۡبُدُونَ
Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad
Ayah 92مِن دُونِ ٱللَّهِ هَلۡ يَنصُرُونَكُمۡ أَوۡ يَنتَصِرُونَ
utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»
Ayah 93فَكُبۡكِبُواْ فِيهَا هُمۡ وَٱلۡغَاوُۥنَ
Så kastes de inn i det, både de og forførerne
Ayah 94وَجُنُودُ إِبۡلِيسَ أَجۡمَعُونَ
og Satans skarer, alle sammen
Ayah 95قَالُواْ وَهُمۡ فِيهَا يَخۡتَصِمُونَ
Og de sier, mens de krangler
Ayah 96تَٱللَّهِ إِن كُنَّا لَفِي ضَلَٰلࣲ مُّبِينٍ
«Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse
Ayah 97إِذۡ نُسَوِّيكُم بِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
da vi satte dere på linje med all verdens Herre
Ayah 98وَمَآ أَضَلَّنَآ إِلَّا ٱلۡمُجۡرِمُونَ
Det var synderne som villedet oss
Ayah 99فَمَا لَنَا مِن شَٰفِعِينَ
Og nå har vi ingen til å tale vår sak
Ayah 100وَلَا صَدِيقٍ حَمِيمࣲ
ingen god venn
Ayah 101فَلَوۡ أَنَّ لَنَا كَرَّةࣰ فَنَكُونَ مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»
Ayah 102إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ
I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke
Ayah 103وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ
Herren er den Mektige, den Nåderike
Ayah 104كَذَّبَتۡ قَوۡمُ نُوحٍ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Noas folk kalte sendebudene for løgnere
Ayah 105إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ نُوحٌ أَلَا تَتَّقُونَ
da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige
Ayah 106إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ
Jeg er et pålitelig sendebud til dere
Ayah 107فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ
så frykt Gud, og adlyd meg
Ayah 108وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre
Ayah 109فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ
Så frykt Gud, og adlyd meg.»
Ayah 110۞قَالُوٓاْ أَنُؤۡمِنُ لَكَ وَٱتَّبَعَكَ ٱلۡأَرۡذَلُونَ
De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»
Ayah 111قَالَ وَمَا عِلۡمِي بِمَا كَانُواْ يَعۡمَلُونَ
Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort
Ayah 112إِنۡ حِسَابُهُمۡ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّيۖ لَوۡ تَشۡعُرُونَ
Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante
Ayah 113وَمَآ أَنَا۠ بِطَارِدِ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Jeg driver ikke de troende bort
Ayah 114إِنۡ أَنَا۠ إِلَّا نَذِيرࣱ مُّبِينࣱ
Jeg er bare en klar advarer.»
Ayah 115قَالُواْ لَئِن لَّمۡ تَنتَهِ يَٰنُوحُ لَتَكُونَنَّ مِنَ ٱلۡمَرۡجُومِينَ
De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»
Ayah 116قَالَ رَبِّ إِنَّ قَوۡمِي كَذَّبُونِ
Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner
Ayah 117فَٱفۡتَحۡ بَيۡنِي وَبَيۡنَهُمۡ فَتۡحࣰ ا وَنَجِّنِي وَمَن مَّعِيَ مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»
Ayah 118فَأَنجَيۡنَٰهُ وَمَن مَّعَهُۥ فِي ٱلۡفُلۡكِ ٱلۡمَشۡحُونِ
Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip
Ayah 119ثُمَّ أَغۡرَقۡنَا بَعۡدُ ٱلۡبَاقِينَ
Derpå druknet Vi dem som var igjen
Ayah 120إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ
Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke
Ayah 121وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ
Herren er den Mektige, den Nåderike
Ayah 122كَذَّبَتۡ عَادٌ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Folket Ad kalte sendebudene for løgnere
Ayah 123إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ هُودٌ أَلَا تَتَّقُونَ
da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige
Ayah 124إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ
Jeg er et pålitelig sendebud til dere
Ayah 125فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ
så frykt Gud, og adlyd meg
Ayah 126وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre
Ayah 127أَتَبۡنُونَ بِكُلِّ رِيعٍ ءَايَةࣰ تَعۡبَثُونَ
Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte
Ayah 128وَتَتَّخِذُونَ مَصَانِعَ لَعَلَّكُمۡ تَخۡلُدُونَ
og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig
Ayah 129وَإِذَا بَطَشۡتُم بَطَشۡتُمۡ جَبَّارِينَ
Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn
Ayah 130فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ
Så frykt Gud, og adlyd meg
Ayah 131وَٱتَّقُواْ ٱلَّذِيٓ أَمَدَّكُم بِمَا تَعۡلَمُونَ
frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet
Ayah 132أَمَدَّكُم بِأَنۡعَٰمࣲ وَبَنِينَ
hjulpet dere til fe og sønner
Ayah 133وَجَنَّٰتࣲ وَعُيُونٍ
haver og kilder
Ayah 134إِنِّيٓ أَخَافُ عَلَيۡكُمۡ عَذَابَ يَوۡمٍ عَظِيمࣲ
Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»
Ayah 135قَالُواْ سَوَآءٌ عَلَيۡنَآ أَوَعَظۡتَ أَمۡ لَمۡ تَكُن مِّنَ ٱلۡوَٰعِظِينَ
De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner
Ayah 136إِنۡ هَٰذَآ إِلَّا خُلُقُ ٱلۡأَوَّلِينَ
Dette er bare tradisjoner fra de henfarne
Ayah 137وَمَا نَحۡنُ بِمُعَذَّبِينَ
Vi rammes ikke av straff!»
Ayah 138فَكَذَّبُوهُ فَأَهۡلَكۡنَٰهُمۡۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ
De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke
Ayah 139وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ
Herren er den Mektige, den Nåderike
Ayah 140كَذَّبَتۡ ثَمُودُ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere
Ayah 141إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ صَٰلِحٌ أَلَا تَتَّقُونَ
da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige
Ayah 142إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ
Jeg er et pålitelig sendebud til dere
Ayah 143فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ
så frykt Gud, og adlyd meg
Ayah 144وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre
Ayah 145أَتُتۡرَكُونَ فِي مَا هَٰهُنَآ ءَامِنِينَ
Vil dere bli latt i fred med alt som her er
Ayah 146فِي جَنَّٰتࣲ وَعُيُونࣲ
haver og kilder
Ayah 147وَزُرُوعࣲ وَنَخۡلࣲ طَلۡعُهَا هَضِيمࣱ
åkerland og palmer med fine fruktkolber
Ayah 148وَتَنۡحِتُونَ مِنَ ٱلۡجِبَالِ بُيُوتࣰ ا فَٰرِهِينَ
Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene
Ayah 149فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ
Så frykt Gud, og adlyd meg
Ayah 150وَلَا تُطِيعُوٓاْ أَمۡرَ ٱلۡمُسۡرِفِينَ
Hør ikke etter de lettsindiges påbud
Ayah 151ٱلَّذِينَ يُفۡسِدُونَ فِي ٱلۡأَرۡضِ وَلَا يُصۡلِحُونَ
de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»
Ayah 152قَالُوٓاْ إِنَّمَآ أَنتَ مِنَ ٱلۡمُسَحَّرِينَ
De svarte: «Du er bare en forhekset mann
Ayah 153مَآ أَنتَ إِلَّا بَشَرࣱ مِّثۡلُنَا فَأۡتِ بِـَٔايَةٍ إِن كُنتَ مِنَ ٱلصَّٰدِقِينَ
du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»
Ayah 154قَالَ هَٰذِهِۦ نَاقَةࣱ لَّهَا شِرۡبࣱ وَلَكُمۡ شِرۡبُ يَوۡمࣲ مَّعۡلُومࣲ
Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager
Ayah 155وَلَا تَمَسُّوهَا بِسُوٓءࣲ فَيَأۡخُذَكُمۡ عَذَابُ يَوۡمٍ عَظِيمࣲ
Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»
Ayah 156فَعَقَرُوهَا فَأَصۡبَحُواْ نَٰدِمِينَ
Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre
Ayah 157فَأَخَذَهُمُ ٱلۡعَذَابُۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ
For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke
Ayah 158وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ
Herren er den Mektige, den Nåderike
Ayah 159كَذَّبَتۡ قَوۡمُ لُوطٍ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Lots folk kalte sendebudene for løgnere
Ayah 160إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ لُوطٌ أَلَا تَتَّقُونَ
da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige
Ayah 161إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ
Jeg er et pålitelig sendebud til dere
Ayah 162فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ
så frykt Gud, og adlyd meg
Ayah 163وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre
Ayah 164أَتَأۡتُونَ ٱلذُّكۡرَانَ مِنَ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis
Ayah 165وَتَذَرُونَ مَا خَلَقَ لَكُمۡ رَبُّكُم مِّنۡ أَزۡوَٰجِكُمۚ بَلۡ أَنتُمۡ قَوۡمٌ عَادُونَ
og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»
Ayah 166قَالُواْ لَئِن لَّمۡ تَنتَهِ يَٰلُوطُ لَتَكُونَنَّ مِنَ ٱلۡمُخۡرَجِينَ
De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»
Ayah 167قَالَ إِنِّي لِعَمَلِكُم مِّنَ ٱلۡقَالِينَ
Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør
Ayah 168رَبِّ نَجِّنِي وَأَهۡلِي مِمَّا يَعۡمَلُونَ
Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»
Ayah 169فَنَجَّيۡنَٰهُ وَأَهۡلَهُۥٓ أَجۡمَعِينَ
Så reddet Vi ham og hans, alle sammen
Ayah 170إِلَّا عَجُوزࣰ ا فِي ٱلۡغَٰبِرِينَ
unntatt en gammel kone blant de gjenværende
Ayah 171ثُمَّ دَمَّرۡنَا ٱلۡأٓخَرِينَ
Så ødela Vi de andre
Ayah 172وَأَمۡطَرۡنَا عَلَيۡهِم مَّطَرࣰ اۖ فَسَآءَ مَطَرُ ٱلۡمُنذَرِينَ
Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart
Ayah 173إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ
Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke
Ayah 174وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ
Herren er den Mektige, den Nåderike
Ayah 175كَذَّبَ أَصۡحَٰبُ لۡـَٔيۡكَةِ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Skogfolket kalte sendebudene for løgnere
Ayah 176إِذۡ قَالَ لَهُمۡ شُعَيۡبٌ أَلَا تَتَّقُونَ
da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige
Ayah 177إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ
Jeg er et pålitelig sendebud til dere
Ayah 178فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ
så frykt Gud, og adlyd meg
Ayah 179وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre
Ayah 180۞أَوۡفُواْ ٱلۡكَيۡلَ وَلَا تَكُونُواْ مِنَ ٱلۡمُخۡسِرِينَ
Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter
Ayah 181وَزِنُواْ بِٱلۡقِسۡطَاسِ ٱلۡمُسۡتَقِيمِ
Vei med riktig vekt
Ayah 182وَلَا تَبۡخَسُواْ ٱلنَّاسَ أَشۡيَآءَهُمۡ وَلَا تَعۡثَوۡاْ فِي ٱلۡأَرۡضِ مُفۡسِدِينَ
og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet
Ayah 183وَٱتَّقُواْ ٱلَّذِي خَلَقَكُمۡ وَٱلۡجِبِلَّةَ ٱلۡأَوَّلِينَ
Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»
Ayah 184قَالُوٓاْ إِنَّمَآ أَنتَ مِنَ ٱلۡمُسَحَّرِينَ
De svarte: «Du er bare en forhekset mann
Ayah 185وَمَآ أَنتَ إِلَّا بَشَرࣱ مِّثۡلُنَا وَإِن نَّظُنُّكَ لَمِنَ ٱلۡكَٰذِبِينَ
du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner
Ayah 186فَأَسۡقِطۡ عَلَيۡنَا كِسَفࣰ ا مِّنَ ٱلسَّمَآءِ إِن كُنتَ مِنَ ٱلصَّٰدِقِينَ
La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»
Ayah 187قَالَ رَبِّيٓ أَعۡلَمُ بِمَا تَعۡمَلُونَ
Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»
Ayah 188فَكَذَّبُوهُ فَأَخَذَهُمۡ عَذَابُ يَوۡمِ ٱلظُّلَّةِۚ إِنَّهُۥ كَانَ عَذَابَ يَوۡمٍ عَظِيمٍ
De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff
Ayah 189إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ
Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke
Ayah 190وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ
Herren er den Mektige, den Nåderike
Ayah 191وَإِنَّهُۥ لَتَنزِيلُ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre
Ayah 192نَزَلَ بِهِ ٱلرُّوحُ ٱلۡأَمِينُ
den betrodde Ånd steg ned med den
Ayah 193عَلَىٰ قَلۡبِكَ لِتَكُونَ مِنَ ٱلۡمُنذِرِينَ
til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer
Ayah 194بِلِسَانٍ عَرَبِيࣲّ مُّبِينࣲ
på klart, arabisk språk
Ayah 195وَإِنَّهُۥ لَفِي زُبُرِ ٱلۡأَوَّلِينَ
Den finnes i de gamles skrifter
Ayah 196أَوَلَمۡ يَكُن لَّهُمۡ ءَايَةً أَن يَعۡلَمَهُۥ عُلَمَٰٓؤُاْ بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ
Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den
Ayah 197وَلَوۡ نَزَّلۡنَٰهُ عَلَىٰ بَعۡضِ ٱلۡأَعۡجَمِينَ
Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk
Ayah 198فَقَرَأَهُۥ عَلَيۡهِم مَّا كَانُواْ بِهِۦ مُؤۡمِنِينَ
og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den
Ayah 199كَذَٰلِكَ سَلَكۡنَٰهُ فِي قُلُوبِ ٱلۡمُجۡرِمِينَ
Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter
Ayah 200لَا يُؤۡمِنُونَ بِهِۦ حَتَّىٰ يَرَوُاْ ٱلۡعَذَابَ ٱلۡأَلِيمَ
Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff
Ayah 201فَيَأۡتِيَهُم بَغۡتَةࣰ وَهُمۡ لَا يَشۡعُرُونَ
så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe
Ayah 202فَيَقُولُواْ هَلۡ نَحۡنُ مُنظَرُونَ
Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»
Ayah 203أَفَبِعَذَابِنَا يَسۡتَعۡجِلُونَ
Skulle de be om å få Vår straff påskyndet
Ayah 204أَفَرَءَيۡتَ إِن مَّتَّعۡنَٰهُمۡ سِنِينَ
Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis
Ayah 205ثُمَّ جَآءَهُم مَّا كَانُواْ يُوعَدُونَ
og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt
Ayah 206مَآ أَغۡنَىٰ عَنۡهُم مَّا كَانُواْ يُمَتَّعُونَ
De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke
Ayah 207وَمَآ أَهۡلَكۡنَا مِن قَرۡيَةٍ إِلَّا لَهَا مُنذِرُونَ
Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere
Ayah 208ذِكۡرَىٰ وَمَا كُنَّا ظَٰلِمِينَ
til påminnelse. Vi var ikke urettferdige
Ayah 209وَمَا تَنَزَّلَتۡ بِهِ ٱلشَّيَٰطِينُ
Satanene har ikke brakt Koranen ned
Ayah 210وَمَا يَنۢبَغِي لَهُمۡ وَمَا يَسۡتَطِيعُونَ
Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke
Ayah 211إِنَّهُمۡ عَنِ ٱلسَّمۡعِ لَمَعۡزُولُونَ
De er avskåret fra å snappe opp noe
Ayah 212فَلَا تَدۡعُ مَعَ ٱللَّهِ إِلَٰهًا ءَاخَرَ فَتَكُونَ مِنَ ٱلۡمُعَذَّبِينَ
Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff
Ayah 213وَأَنذِرۡ عَشِيرَتَكَ ٱلۡأَقۡرَبِينَ
Advar din familie og dine nærmeste
Ayah 214وَٱخۡفِضۡ جَنَاحَكَ لِمَنِ ٱتَّبَعَكَ مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg
Ayah 215فَإِنۡ عَصَوۡكَ فَقُلۡ إِنِّي بَرِيٓءࣱ مِّمَّا تَعۡمَلُونَ
Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»
Ayah 216وَتَوَكَّلۡ عَلَى ٱلۡعَزِيزِ ٱلرَّحِيمِ
Forlat deg på den Mektige, den Nåderike
Ayah 217ٱلَّذِي يَرَىٰكَ حِينَ تَقُومُ
som ser deg der du står
Ayah 218وَتَقَلُّبَكَ فِي ٱلسَّٰجِدِينَ
og når du ferdes blant de bedende
Ayah 219إِنَّهُۥ هُوَ ٱلسَّمِيعُ ٱلۡعَلِيمُ
Han er den Hørende, den Allvitende
Ayah 220هَلۡ أُنَبِّئُكُمۡ عَلَىٰ مَن تَنَزَّلُ ٱلشَّيَٰطِينُ
Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på
Ayah 221تَنَزَّلُ عَلَىٰ كُلِّ أَفَّاكٍ أَثِيمࣲ
De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk
Ayah 222يُلۡقُونَ ٱلسَّمۡعَ وَأَكۡثَرُهُمۡ كَٰذِبُونَ
og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere
Ayah 223وَٱلشُّعَرَآءُ يَتَّبِعُهُمُ ٱلۡغَاوُۥنَ
Likeledes skaldene, de forførte følger dem
Ayah 224أَلَمۡ تَرَ أَنَّهُمۡ فِي كُلِّ وَادࣲ يَهِيمُونَ
Har du ikke sett at de streifer om i alle daler
Ayah 225وَأَنَّهُمۡ يَقُولُونَ مَا لَا يَفۡعَلُونَ
og uttaler det de ikke selv praktiserer
Ayah 226إِلَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّٰلِحَٰتِ وَذَكَرُواْ ٱللَّهَ كَثِيرࣰ ا وَٱنتَصَرُواْ مِنۢ بَعۡدِ مَا ظُلِمُواْۗ وَسَيَعۡلَمُ ٱلَّذِينَ ظَلَمُوٓاْ أَيَّ مُنقَلَبࣲ يَنقَلِبُونَ
Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot
Ayah 227