Sure Ash-Shu'araa — The Poets

Sure Ash-Shu'araa (The Poets) — 26/114 · 227 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

طسٓمٓ

Ta Sin Mim

Ayah 1

تِلۡكَ ءَايَٰتُ ٱلۡكِتَٰبِ ٱلۡمُبِينِ

Dette er den klare skriftens ord

Ayah 2

لَعَلَّكَ بَٰخِعࣱ نَّفۡسَكَ أَلَّا يَكُونُواْ مُؤۡمِنِينَ

Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen

Ayah 3

إِن نَّشَأۡ نُنَزِّلۡ عَلَيۡهِم مِّنَ ٱلسَّمَآءِ ءَايَةࣰ فَظَلَّتۡ أَعۡنَٰقُهُمۡ لَهَا خَٰضِعِينَ

Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under

Ayah 4

وَمَا يَأۡتِيهِم مِّن ذِكۡرࣲ مِّنَ ٱلرَّحۡمَٰنِ مُحۡدَثٍ إِلَّا كَانُواْ عَنۡهُ مُعۡرِضِينَ

Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den

Ayah 5

فَقَدۡ كَذَّبُواْ فَسَيَأۡتِيهِمۡ أَنۢبَٰٓؤُاْ مَا كَانُواْ بِهِۦ يَسۡتَهۡزِءُونَ

De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med

Ayah 6

أَوَلَمۡ يَرَوۡاْ إِلَى ٱلۡأَرۡضِ كَمۡ أَنۢبَتۡنَا فِيهَا مِن كُلِّ زَوۡجࣲ كَرِيمٍ

Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den

Ayah 7

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke

Ayah 8

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike

Ayah 9

وَإِذۡ نَادَىٰ رَبُّكَ مُوسَىٰٓ أَنِ ٱئۡتِ ٱلۡقَوۡمَ ٱلظَّٰلِمِينَ

En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk

Ayah 10

قَوۡمَ فِرۡعَوۡنَۚ أَلَا يَتَّقُونَ

Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»

Ayah 11

قَالَ رَبِّ إِنِّيٓ أَخَافُ أَن يُكَذِّبُونِ

Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner

Ayah 12

وَيَضِيقُ صَدۡرِي وَلَا يَنطَلِقُ لِسَانِي فَأَرۡسِلۡ إِلَىٰ هَٰرُونَ

og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron

Ayah 13

وَلَهُمۡ عَلَيَّ ذَنۢبࣱ فَأَخَافُ أَن يَقۡتُلُونِ

De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»

Ayah 14

قَالَ كَلَّاۖ فَٱذۡهَبَا بِـَٔايَٰتِنَآۖ إِنَّا مَعَكُم مُّسۡتَمِعُونَ

Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til

Ayah 15

فَأۡتِيَا فِرۡعَوۡنَ فَقُولَآ إِنَّا رَسُولُ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre

Ayah 16

أَنۡ أَرۡسِلۡ مَعَنَا بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ

Send med oss Israels barn!’»

Ayah 17

قَالَ أَلَمۡ نُرَبِّكَ فِينَا وَلِيدࣰ ا وَلَبِثۡتَ فِينَا مِنۡ عُمُرِكَ سِنِينَ

Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv

Ayah 18

وَفَعَلۡتَ فَعۡلَتَكَ ٱلَّتِي فَعَلۡتَ وَأَنتَ مِنَ ٱلۡكَٰفِرِينَ

Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»

Ayah 19

قَالَ فَعَلۡتُهَآ إِذࣰ ا وَأَنَا۠ مِنَ ٱلضَّآلِّينَ

Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill

Ayah 20

فَفَرَرۡتُ مِنكُمۡ لَمَّا خِفۡتُكُمۡ فَوَهَبَ لِي رَبِّي حُكۡمࣰ ا وَجَعَلَنِي مِنَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud

Ayah 21

وَتِلۡكَ نِعۡمَةࣱ تَمُنُّهَا عَلَيَّ أَنۡ عَبَّدتَّ بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ

Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»

Ayah 22

قَالَ فِرۡعَوۡنُ وَمَا رَبُّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»

Ayah 23

قَالَ رَبُّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَآۖ إِن كُنتُم مُّوقِنِينَ

Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»

Ayah 24

قَالَ لِمَنۡ حَوۡلَهُۥٓ أَلَا تَسۡتَمِعُونَ

Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»

Ayah 25

قَالَ رَبُّكُمۡ وَرَبُّ ءَابَآئِكُمُ ٱلۡأَوَّلِينَ

Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»

Ayah 26

قَالَ إِنَّ رَسُولَكُمُ ٱلَّذِيٓ أُرۡسِلَ إِلَيۡكُمۡ لَمَجۡنُونࣱ‏

Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»

Ayah 27

قَالَ رَبُّ ٱلۡمَشۡرِقِ وَٱلۡمَغۡرِبِ وَمَا بَيۡنَهُمَآۖ إِن كُنتُمۡ تَعۡقِلُونَ

Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»

Ayah 28

قَالَ لَئِنِ ٱتَّخَذۡتَ إِلَٰهًا غَيۡرِي لَأَجۡعَلَنَّكَ مِنَ ٱلۡمَسۡجُونِينَ

Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»

Ayah 29

قَالَ أَوَلَوۡ جِئۡتُكَ بِشَيۡءࣲ مُّبِينࣲ‏

Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»

Ayah 30

قَالَ فَأۡتِ بِهِۦٓ إِن كُنتَ مِنَ ٱلصَّٰدِقِينَ

Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»

Ayah 31

فَأَلۡقَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ ثُعۡبَانࣱ مُّبِينࣱ‏

Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart

Ayah 32

وَنَزَعَ يَدَهُۥ فَإِذَا هِيَ بَيۡضَآءُ لِلنَّٰظِرِينَ

Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på

Ayah 33

قَالَ لِلۡمَلَإِ حَوۡلَهُۥٓ إِنَّ هَٰذَا لَسَٰحِرٌ عَلِيمࣱ‏

Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann

Ayah 34

يُرِيدُ أَن يُخۡرِجَكُم مِّنۡ أَرۡضِكُم بِسِحۡرِهِۦ فَمَاذَا تَأۡمُرُونَ

Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»

Ayah 35

قَالُوٓاْ أَرۡجِهۡ وَأَخَاهُ وَٱبۡعَثۡ فِي ٱلۡمَدَآئِنِ حَٰشِرِينَ

De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer

Ayah 36

يَأۡتُوكَ بِكُلِّ سَحَّارٍ عَلِيمࣲ‏

så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»

Ayah 37

فَجُمِعَ ٱلسَّحَرَةُ لِمِيقَٰتِ يَوۡمࣲ مَّعۡلُومࣲ‏

Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag

Ayah 38

وَقِيلَ لِلنَّاسِ هَلۡ أَنتُم مُّجۡتَمِعُونَ

Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen

Ayah 39

لَعَلَّنَا نَتَّبِعُ ٱلسَّحَرَةَ إِن كَانُواْ هُمُ ٱلۡغَٰلِبِينَ

Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»

Ayah 40

فَلَمَّا جَآءَ ٱلسَّحَرَةُ قَالُواْ لِفِرۡعَوۡنَ أَئِنَّ لَنَا لَأَجۡرًا إِن كُنَّا نَحۡنُ ٱلۡغَٰلِبِينَ

Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»

Ayah 41

قَالَ نَعَمۡ وَإِنَّكُمۡ إِذࣰ ا لَّمِنَ ٱلۡمُقَرَّبِينَ

Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»

Ayah 42

قَالَ لَهُم مُّوسَىٰٓ أَلۡقُواْ مَآ أَنتُم مُّلۡقُونَ

Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»

Ayah 43

فَأَلۡقَوۡاْ حِبَالَهُمۡ وَعِصِيَّهُمۡ وَقَالُواْ بِعِزَّةِ فِرۡعَوۡنَ إِنَّا لَنَحۡنُ ٱلۡغَٰلِبُونَ

Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»

Ayah 44

فَأَلۡقَىٰ مُوسَىٰ عَصَاهُ فَإِذَا هِيَ تَلۡقَفُ مَا يَأۡفِكُونَ

Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop

Ayah 45

فَأُلۡقِيَ ٱلسَّحَرَةُ سَٰجِدِينَ

Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa

Ayah 46

قَالُوٓاْ ءَامَنَّا بِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

«Vi tror på all verdens Herre

Ayah 47

رَبِّ مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ

– Mose og Arons Herre!»

Ayah 48

قَالَ ءَامَنتُمۡ لَهُۥ قَبۡلَ أَنۡ ءَاذَنَ لَكُمۡۖ إِنَّهُۥ لَكَبِيرُكُمُ ٱلَّذِي عَلَّمَكُمُ ٱلسِّحۡرَ فَلَسَوۡفَ تَعۡلَمُونَۚ لَأُقَطِّعَنَّ أَيۡدِيَكُمۡ وَأَرۡجُلَكُم مِّنۡ خِلَٰفࣲ وَلَأُصَلِّبَنَّكُمۡ أَجۡمَعِينَ

Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»

Ayah 49

قَالُواْ لَا ضَيۡرَۖ إِنَّآ إِلَىٰ رَبِّنَا مُنقَلِبُونَ

De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre

Ayah 50

إِنَّا نَطۡمَعُ أَن يَغۡفِرَ لَنَا رَبُّنَا خَطَٰيَٰنَآ أَن كُنَّآ أَوَّلَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»

Ayah 51

۞وَأَوۡحَيۡنَآ إِلَىٰ مُوسَىٰٓ أَنۡ أَسۡرِ بِعِبَادِيٓ إِنَّكُم مُّتَّبَعُونَ

Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»

Ayah 52

فَأَرۡسَلَ فِرۡعَوۡنُ فِي ٱلۡمَدَآئِنِ حَٰشِرِينَ

Så sendte Farao opprop til byene

Ayah 53

إِنَّ هَٰٓؤُلَآءِ لَشِرۡذِمَةࣱ قَلِيلُونَ

«Disse er bare en liten flokk

Ayah 54

وَإِنَّهُمۡ لَنَا لَغَآئِظُونَ

men de har forarget oss

Ayah 55

وَإِنَّا لَجَمِيعٌ حَٰذِرُونَ

skjønt vi er tallrike og på vakt.»

Ayah 56

فَأَخۡرَجۡنَٰهُم مِّن جَنَّٰتࣲ وَعُيُونࣲ‏

Så Vi fordrev dem fra haver og kilder

Ayah 57

وَكُنُوزࣲ وَمَقَامࣲ كَرِيمࣲ‏

og skatter og et fint bosted

Ayah 58

كَذَٰلِكَۖ وَأَوۡرَثۡنَٰهَا بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ

Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det

Ayah 59

فَأَتۡبَعُوهُم مُّشۡرِقِينَ

Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og

Ayah 60

فَلَمَّا تَرَٰٓءَا ٱلۡجَمۡعَانِ قَالَ أَصۡحَٰبُ مُوسَىٰٓ إِنَّا لَمُدۡرَكُونَ

da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»

Ayah 61

قَالَ كَلَّآۖ إِنَّ مَعِيَ رَبِّي سَيَهۡدِينِ

Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»

Ayah 62

فَأَوۡحَيۡنَآ إِلَىٰ مُوسَىٰٓ أَنِ ٱضۡرِب بِّعَصَاكَ ٱلۡبَحۡرَۖ فَٱنفَلَقَ فَكَانَ كُلُّ فِرۡقࣲ كَٱلطَّوۡدِ ٱلۡعَظِيمِ

Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell

Ayah 63

وَأَزۡلَفۡنَا ثَمَّ ٱلۡأٓخَرِينَ

Vi lot de andre komme derhen

Ayah 64

وَأَنجَيۡنَا مُوسَىٰ وَمَن مَّعَهُۥٓ أَجۡمَعِينَ

Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen

Ayah 65

ثُمَّ أَغۡرَقۡنَا ٱلۡأٓخَرِينَ

og så druknet Vi de andre

Ayah 66

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Ayah 67

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike

Ayah 68

وَٱتۡلُ عَلَيۡهِمۡ نَبَأَ إِبۡرَٰهِيمَ

Les frem for dem historien om Abraham

Ayah 69

إِذۡ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوۡمِهِۦ مَا تَعۡبُدُونَ

En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»

Ayah 70

قَالُواْ نَعۡبُدُ أَصۡنَامࣰ ا فَنَظَلُّ لَهَا عَٰكِفِينَ

De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»

Ayah 71

قَالَ هَلۡ يَسۡمَعُونَكُمۡ إِذۡ تَدۡعُونَ

Da sa han: «Hører de dere, når dere ber

Ayah 72

أَوۡ يَنفَعُونَكُمۡ أَوۡ يَضُرُّونَ

Eller gir de dere gagn eller skade?»

Ayah 73

قَالُواْ بَلۡ وَجَدۡنَآ ءَابَآءَنَا كَذَٰلِكَ يَفۡعَلُونَ

De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»

Ayah 74

قَالَ أَفَرَءَيۡتُم مَّا كُنتُمۡ تَعۡبُدُونَ

Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt

Ayah 75

أَنتُمۡ وَءَابَآؤُكُمُ ٱلۡأَقۡدَمُونَ

dere og deres henfarne fedre

Ayah 76

فَإِنَّهُمۡ عَدُوࣱّ لِّيٓ إِلَّا رَبَّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre

Ayah 77

ٱلَّذِي خَلَقَنِي فَهُوَ يَهۡدِينِ

Som har skapt meg, og gir meg ledelse

Ayah 78

وَٱلَّذِي هُوَ يُطۡعِمُنِي وَيَسۡقِينِ

som gir meg mat og drikke

Ayah 79

وَإِذَا مَرِضۡتُ فَهُوَ يَشۡفِينِ

som helbreder meg når jeg er syk

Ayah 80

وَٱلَّذِي يُمِيتُنِي ثُمَّ يُحۡيِينِ

som lar meg dø og så gir meg liv

Ayah 81

وَٱلَّذِيٓ أَطۡمَعُ أَن يَغۡفِرَ لِي خَطِيٓـَٔتِي يَوۡمَ ٱلدِّينِ

som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag

Ayah 82

رَبِّ هَبۡ لِي حُكۡمࣰ ا وَأَلۡحِقۡنِي بِٱلصَّٰلِحِينَ

Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige

Ayah 83

وَٱجۡعَل لِّي لِسَانَ صِدۡقࣲ فِي ٱلۡأٓخِرِينَ

og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter

Ayah 84

وَٱجۡعَلۡنِي مِن وَرَثَةِ جَنَّةِ ٱلنَّعِيمِ

Gjør meg til arving av lykksalighetens have

Ayah 85

وَٱغۡفِرۡ لِأَبِيٓ إِنَّهُۥ كَانَ مِنَ ٱلضَّآلِّينَ

Tilgi min far! Han var av de villfarende

Ayah 86

وَلَا تُخۡزِنِي يَوۡمَ يُبۡعَثُونَ

Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes

Ayah 87

يَوۡمَ لَا يَنفَعُ مَالࣱ وَلَا بَنُونَ

den dag da verken rikdom eller barn gagner

Ayah 88

إِلَّا مَنۡ أَتَى ٱللَّهَ بِقَلۡبࣲ سَلِيمࣲ‏

kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»

Ayah 89

وَأُزۡلِفَتِ ٱلۡجَنَّةُ لِلۡمُتَّقِينَ

Og paradiset bringes nær de gudfryktige

Ayah 90

وَبُرِّزَتِ ٱلۡجَحِيمُ لِلۡغَاوِينَ

Og helvete bringes for øynene på de villfarende

Ayah 91

وَقِيلَ لَهُمۡ أَيۡنَ مَا كُنتُمۡ تَعۡبُدُونَ

Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad

Ayah 92

مِن دُونِ ٱللَّهِ هَلۡ يَنصُرُونَكُمۡ أَوۡ يَنتَصِرُونَ

utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»

Ayah 93

فَكُبۡكِبُواْ فِيهَا هُمۡ وَٱلۡغَاوُۥنَ

Så kastes de inn i det, både de og forførerne

Ayah 94

وَجُنُودُ إِبۡلِيسَ أَجۡمَعُونَ

og Satans skarer, alle sammen

Ayah 95

قَالُواْ وَهُمۡ فِيهَا يَخۡتَصِمُونَ

Og de sier, mens de krangler

Ayah 96

تَٱللَّهِ إِن كُنَّا لَفِي ضَلَٰلࣲ مُّبِينٍ

«Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse

Ayah 97

إِذۡ نُسَوِّيكُم بِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

da vi satte dere på linje med all verdens Herre

Ayah 98

وَمَآ أَضَلَّنَآ إِلَّا ٱلۡمُجۡرِمُونَ

Det var synderne som villedet oss

Ayah 99

فَمَا لَنَا مِن شَٰفِعِينَ

Og nå har vi ingen til å tale vår sak

Ayah 100

وَلَا صَدِيقٍ حَمِيمࣲ‏

ingen god venn

Ayah 101

فَلَوۡ أَنَّ لَنَا كَرَّةࣰ فَنَكُونَ مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»

Ayah 102

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke

Ayah 103

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

Ayah 104

كَذَّبَتۡ قَوۡمُ نُوحٍ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Noas folk kalte sendebudene for løgnere

Ayah 105

إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ نُوحٌ أَلَا تَتَّقُونَ

da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

Ayah 106

إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ‏

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

Ayah 107

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

så frykt Gud, og adlyd meg

Ayah 108

وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre

Ayah 109

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

Så frykt Gud, og adlyd meg.»

Ayah 110

۞قَالُوٓاْ أَنُؤۡمِنُ لَكَ وَٱتَّبَعَكَ ٱلۡأَرۡذَلُونَ

De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»

Ayah 111

قَالَ وَمَا عِلۡمِي بِمَا كَانُواْ يَعۡمَلُونَ

Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort

Ayah 112

إِنۡ حِسَابُهُمۡ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّيۖ لَوۡ تَشۡعُرُونَ

Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante

Ayah 113

وَمَآ أَنَا۠ بِطَارِدِ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Jeg driver ikke de troende bort

Ayah 114

إِنۡ أَنَا۠ إِلَّا نَذِيرࣱ مُّبِينࣱ‏

Jeg er bare en klar advarer.»

Ayah 115

قَالُواْ لَئِن لَّمۡ تَنتَهِ يَٰنُوحُ لَتَكُونَنَّ مِنَ ٱلۡمَرۡجُومِينَ

De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»

Ayah 116

قَالَ رَبِّ إِنَّ قَوۡمِي كَذَّبُونِ

Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner

Ayah 117

فَٱفۡتَحۡ بَيۡنِي وَبَيۡنَهُمۡ فَتۡحࣰ ا وَنَجِّنِي وَمَن مَّعِيَ مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»

Ayah 118

فَأَنجَيۡنَٰهُ وَمَن مَّعَهُۥ فِي ٱلۡفُلۡكِ ٱلۡمَشۡحُونِ

Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip

Ayah 119

ثُمَّ أَغۡرَقۡنَا بَعۡدُ ٱلۡبَاقِينَ

Derpå druknet Vi dem som var igjen

Ayah 120

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Ayah 121

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

Ayah 122

كَذَّبَتۡ عَادٌ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Folket Ad kalte sendebudene for løgnere

Ayah 123

إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ هُودٌ أَلَا تَتَّقُونَ

da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

Ayah 124

إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ‏

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

Ayah 125

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

så frykt Gud, og adlyd meg

Ayah 126

وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

Ayah 127

أَتَبۡنُونَ بِكُلِّ رِيعٍ ءَايَةࣰ تَعۡبَثُونَ

Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte

Ayah 128

وَتَتَّخِذُونَ مَصَانِعَ لَعَلَّكُمۡ تَخۡلُدُونَ

og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig

Ayah 129

وَإِذَا بَطَشۡتُم بَطَشۡتُمۡ جَبَّارِينَ

Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn

Ayah 130

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

Så frykt Gud, og adlyd meg

Ayah 131

وَٱتَّقُواْ ٱلَّذِيٓ أَمَدَّكُم بِمَا تَعۡلَمُونَ

frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet

Ayah 132

أَمَدَّكُم بِأَنۡعَٰمࣲ وَبَنِينَ

hjulpet dere til fe og sønner

Ayah 133

وَجَنَّٰتࣲ وَعُيُونٍ

haver og kilder

Ayah 134

إِنِّيٓ أَخَافُ عَلَيۡكُمۡ عَذَابَ يَوۡمٍ عَظِيمࣲ‏

Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»

Ayah 135

قَالُواْ سَوَآءٌ عَلَيۡنَآ أَوَعَظۡتَ أَمۡ لَمۡ تَكُن مِّنَ ٱلۡوَٰعِظِينَ

De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner

Ayah 136

إِنۡ هَٰذَآ إِلَّا خُلُقُ ٱلۡأَوَّلِينَ

Dette er bare tradisjoner fra de henfarne

Ayah 137

وَمَا نَحۡنُ بِمُعَذَّبِينَ

Vi rammes ikke av straff!»

Ayah 138

فَكَذَّبُوهُ فَأَهۡلَكۡنَٰهُمۡۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Ayah 139

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

Ayah 140

كَذَّبَتۡ ثَمُودُ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere

Ayah 141

إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ صَٰلِحٌ أَلَا تَتَّقُونَ

da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

Ayah 142

إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ‏

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

Ayah 143

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

så frykt Gud, og adlyd meg

Ayah 144

وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

Ayah 145

أَتُتۡرَكُونَ فِي مَا هَٰهُنَآ ءَامِنِينَ

Vil dere bli latt i fred med alt som her er

Ayah 146

فِي جَنَّٰتࣲ وَعُيُونࣲ‏

haver og kilder

Ayah 147

وَزُرُوعࣲ وَنَخۡلࣲ طَلۡعُهَا هَضِيمࣱ‏

åkerland og palmer med fine fruktkolber

Ayah 148

وَتَنۡحِتُونَ مِنَ ٱلۡجِبَالِ بُيُوتࣰ ا فَٰرِهِينَ

Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene

Ayah 149

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

Så frykt Gud, og adlyd meg

Ayah 150

وَلَا تُطِيعُوٓاْ أَمۡرَ ٱلۡمُسۡرِفِينَ

Hør ikke etter de lettsindiges påbud

Ayah 151

ٱلَّذِينَ يُفۡسِدُونَ فِي ٱلۡأَرۡضِ وَلَا يُصۡلِحُونَ

de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»

Ayah 152

قَالُوٓاْ إِنَّمَآ أَنتَ مِنَ ٱلۡمُسَحَّرِينَ

De svarte: «Du er bare en forhekset mann

Ayah 153

مَآ أَنتَ إِلَّا بَشَرࣱ مِّثۡلُنَا فَأۡتِ بِـَٔايَةٍ إِن كُنتَ مِنَ ٱلصَّٰدِقِينَ

du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»

Ayah 154

قَالَ هَٰذِهِۦ نَاقَةࣱ لَّهَا شِرۡبࣱ وَلَكُمۡ شِرۡبُ يَوۡمࣲ مَّعۡلُومࣲ‏

Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager

Ayah 155

وَلَا تَمَسُّوهَا بِسُوٓءࣲ فَيَأۡخُذَكُمۡ عَذَابُ يَوۡمٍ عَظِيمࣲ‏

Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»

Ayah 156

فَعَقَرُوهَا فَأَصۡبَحُواْ نَٰدِمِينَ

Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre

Ayah 157

فَأَخَذَهُمُ ٱلۡعَذَابُۚ إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Ayah 158

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

Ayah 159

كَذَّبَتۡ قَوۡمُ لُوطٍ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Lots folk kalte sendebudene for løgnere

Ayah 160

إِذۡ قَالَ لَهُمۡ أَخُوهُمۡ لُوطٌ أَلَا تَتَّقُونَ

da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

Ayah 161

إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ‏

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

Ayah 162

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

så frykt Gud, og adlyd meg

Ayah 163

وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

Ayah 164

أَتَأۡتُونَ ٱلذُّكۡرَانَ مِنَ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis

Ayah 165

وَتَذَرُونَ مَا خَلَقَ لَكُمۡ رَبُّكُم مِّنۡ أَزۡوَٰجِكُمۚ بَلۡ أَنتُمۡ قَوۡمٌ عَادُونَ

og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»

Ayah 166

قَالُواْ لَئِن لَّمۡ تَنتَهِ يَٰلُوطُ لَتَكُونَنَّ مِنَ ٱلۡمُخۡرَجِينَ

De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»

Ayah 167

قَالَ إِنِّي لِعَمَلِكُم مِّنَ ٱلۡقَالِينَ

Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør

Ayah 168

رَبِّ نَجِّنِي وَأَهۡلِي مِمَّا يَعۡمَلُونَ

Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»

Ayah 169

فَنَجَّيۡنَٰهُ وَأَهۡلَهُۥٓ أَجۡمَعِينَ

Så reddet Vi ham og hans, alle sammen

Ayah 170

إِلَّا عَجُوزࣰ ا فِي ٱلۡغَٰبِرِينَ

unntatt en gammel kone blant de gjenværende

Ayah 171

ثُمَّ دَمَّرۡنَا ٱلۡأٓخَرِينَ

Så ødela Vi de andre

Ayah 172

وَأَمۡطَرۡنَا عَلَيۡهِم مَّطَرࣰ اۖ فَسَآءَ مَطَرُ ٱلۡمُنذَرِينَ

Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart

Ayah 173

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Ayah 174

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

Ayah 175

كَذَّبَ أَصۡحَٰبُ لۡـَٔيۡكَةِ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Skogfolket kalte sendebudene for løgnere

Ayah 176

إِذۡ قَالَ لَهُمۡ شُعَيۡبٌ أَلَا تَتَّقُونَ

da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

Ayah 177

إِنِّي لَكُمۡ رَسُولٌ أَمِينࣱ‏

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

Ayah 178

فَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَأَطِيعُونِ

så frykt Gud, og adlyd meg

Ayah 179

وَمَآ أَسۡـَٔلُكُمۡ عَلَيۡهِ مِنۡ أَجۡرٍۖ إِنۡ أَجۡرِيَ إِلَّا عَلَىٰ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

Ayah 180

۞أَوۡفُواْ ٱلۡكَيۡلَ وَلَا تَكُونُواْ مِنَ ٱلۡمُخۡسِرِينَ

Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter

Ayah 181

وَزِنُواْ بِٱلۡقِسۡطَاسِ ٱلۡمُسۡتَقِيمِ

Vei med riktig vekt

Ayah 182

وَلَا تَبۡخَسُواْ ٱلنَّاسَ أَشۡيَآءَهُمۡ وَلَا تَعۡثَوۡاْ فِي ٱلۡأَرۡضِ مُفۡسِدِينَ

og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet

Ayah 183

وَٱتَّقُواْ ٱلَّذِي خَلَقَكُمۡ وَٱلۡجِبِلَّةَ ٱلۡأَوَّلِينَ

Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»

Ayah 184

قَالُوٓاْ إِنَّمَآ أَنتَ مِنَ ٱلۡمُسَحَّرِينَ

De svarte: «Du er bare en forhekset mann

Ayah 185

وَمَآ أَنتَ إِلَّا بَشَرࣱ مِّثۡلُنَا وَإِن نَّظُنُّكَ لَمِنَ ٱلۡكَٰذِبِينَ

du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner

Ayah 186

فَأَسۡقِطۡ عَلَيۡنَا كِسَفࣰ ا مِّنَ ٱلسَّمَآءِ إِن كُنتَ مِنَ ٱلصَّٰدِقِينَ

La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»

Ayah 187

قَالَ رَبِّيٓ أَعۡلَمُ بِمَا تَعۡمَلُونَ

Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»

Ayah 188

فَكَذَّبُوهُ فَأَخَذَهُمۡ عَذَابُ يَوۡمِ ٱلظُّلَّةِۚ إِنَّهُۥ كَانَ عَذَابَ يَوۡمٍ عَظِيمٍ

De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff

Ayah 189

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰۖ وَمَا كَانَ أَكۡثَرُهُم مُّؤۡمِنِينَ

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Ayah 190

وَإِنَّ رَبَّكَ لَهُوَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلرَّحِيمُ

Herren er den Mektige, den Nåderike

Ayah 191

وَإِنَّهُۥ لَتَنزِيلُ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre

Ayah 192

نَزَلَ بِهِ ٱلرُّوحُ ٱلۡأَمِينُ

den betrodde Ånd steg ned med den

Ayah 193

عَلَىٰ قَلۡبِكَ لِتَكُونَ مِنَ ٱلۡمُنذِرِينَ

til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer

Ayah 194

بِلِسَانٍ عَرَبِيࣲّ مُّبِينࣲ‏

på klart, arabisk språk

Ayah 195

وَإِنَّهُۥ لَفِي زُبُرِ ٱلۡأَوَّلِينَ

Den finnes i de gamles skrifter

Ayah 196

أَوَلَمۡ يَكُن لَّهُمۡ ءَايَةً أَن يَعۡلَمَهُۥ عُلَمَٰٓؤُاْ بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ

Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den

Ayah 197

وَلَوۡ نَزَّلۡنَٰهُ عَلَىٰ بَعۡضِ ٱلۡأَعۡجَمِينَ

Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk

Ayah 198

فَقَرَأَهُۥ عَلَيۡهِم مَّا كَانُواْ بِهِۦ مُؤۡمِنِينَ

og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den

Ayah 199

كَذَٰلِكَ سَلَكۡنَٰهُ فِي قُلُوبِ ٱلۡمُجۡرِمِينَ

Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter

Ayah 200

لَا يُؤۡمِنُونَ بِهِۦ حَتَّىٰ يَرَوُاْ ٱلۡعَذَابَ ٱلۡأَلِيمَ

Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff

Ayah 201

فَيَأۡتِيَهُم بَغۡتَةࣰ وَهُمۡ لَا يَشۡعُرُونَ

så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe

Ayah 202

فَيَقُولُواْ هَلۡ نَحۡنُ مُنظَرُونَ

Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»

Ayah 203

أَفَبِعَذَابِنَا يَسۡتَعۡجِلُونَ

Skulle de be om å få Vår straff påskyndet

Ayah 204

أَفَرَءَيۡتَ إِن مَّتَّعۡنَٰهُمۡ سِنِينَ

Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis

Ayah 205

ثُمَّ جَآءَهُم مَّا كَانُواْ يُوعَدُونَ

og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt

Ayah 206

مَآ أَغۡنَىٰ عَنۡهُم مَّا كَانُواْ يُمَتَّعُونَ

De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke

Ayah 207

وَمَآ أَهۡلَكۡنَا مِن قَرۡيَةٍ إِلَّا لَهَا مُنذِرُونَ

Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere

Ayah 208

ذِكۡرَىٰ وَمَا كُنَّا ظَٰلِمِينَ

til påminnelse. Vi var ikke urettferdige

Ayah 209

وَمَا تَنَزَّلَتۡ بِهِ ٱلشَّيَٰطِينُ

Satanene har ikke brakt Koranen ned

Ayah 210

وَمَا يَنۢبَغِي لَهُمۡ وَمَا يَسۡتَطِيعُونَ

Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke

Ayah 211

إِنَّهُمۡ عَنِ ٱلسَّمۡعِ لَمَعۡزُولُونَ

De er avskåret fra å snappe opp noe

Ayah 212

فَلَا تَدۡعُ مَعَ ٱللَّهِ إِلَٰهًا ءَاخَرَ فَتَكُونَ مِنَ ٱلۡمُعَذَّبِينَ

Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff

Ayah 213

وَأَنذِرۡ عَشِيرَتَكَ ٱلۡأَقۡرَبِينَ

Advar din familie og dine nærmeste

Ayah 214

وَٱخۡفِضۡ جَنَاحَكَ لِمَنِ ٱتَّبَعَكَ مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg

Ayah 215

فَإِنۡ عَصَوۡكَ فَقُلۡ إِنِّي بَرِيٓءࣱ مِّمَّا تَعۡمَلُونَ

Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»

Ayah 216

وَتَوَكَّلۡ عَلَى ٱلۡعَزِيزِ ٱلرَّحِيمِ

Forlat deg på den Mektige, den Nåderike

Ayah 217

ٱلَّذِي يَرَىٰكَ حِينَ تَقُومُ

som ser deg der du står

Ayah 218

وَتَقَلُّبَكَ فِي ٱلسَّٰجِدِينَ

og når du ferdes blant de bedende

Ayah 219

إِنَّهُۥ هُوَ ٱلسَّمِيعُ ٱلۡعَلِيمُ

Han er den Hørende, den Allvitende

Ayah 220

هَلۡ أُنَبِّئُكُمۡ عَلَىٰ مَن تَنَزَّلُ ٱلشَّيَٰطِينُ

Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på

Ayah 221

تَنَزَّلُ عَلَىٰ كُلِّ أَفَّاكٍ أَثِيمࣲ‏

De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk

Ayah 222

يُلۡقُونَ ٱلسَّمۡعَ وَأَكۡثَرُهُمۡ كَٰذِبُونَ

og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere

Ayah 223

وَٱلشُّعَرَآءُ يَتَّبِعُهُمُ ٱلۡغَاوُۥنَ

Likeledes skaldene, de forførte følger dem

Ayah 224

أَلَمۡ تَرَ أَنَّهُمۡ فِي كُلِّ وَادࣲ يَهِيمُونَ

Har du ikke sett at de streifer om i alle daler

Ayah 225

وَأَنَّهُمۡ يَقُولُونَ مَا لَا يَفۡعَلُونَ

og uttaler det de ikke selv praktiserer

Ayah 226

إِلَّا ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّٰلِحَٰتِ وَذَكَرُواْ ٱللَّهَ كَثِيرࣰ ا وَٱنتَصَرُواْ مِنۢ بَعۡدِ مَا ظُلِمُواْۗ وَسَيَعۡلَمُ ٱلَّذِينَ ظَلَمُوٓاْ أَيَّ مُنقَلَبࣲ يَنقَلِبُونَ

Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot

Ayah 227