Sure Ghafir — The Forgiver
Sure Ghafir (The Forgiver) — 40/114 · 85 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
حمٓ
Ha Mim
Ayah 1تَنزِيلُ ٱلۡكِتَٰبِ مِنَ ٱللَّهِ ٱلۡعَزِيزِ ٱلۡعَلِيمِ
Skriftens åpenbaring er fra Gud, den Mektige, den Allvitende
Ayah 2غَافِرِ ٱلذَّنۢبِ وَقَابِلِ ٱلتَّوۡبِ شَدِيدِ ٱلۡعِقَابِ ذِي ٱلطَّوۡلِۖ لَآ إِلَٰهَ إِلَّا هُوَۖ إِلَيۡهِ ٱلۡمَصِيرُ
som tilgir synder, som godtar omvendelse, som er streng med straffen, som er langmodig. Det er ingen gud utenom Ham. Hos Ham ender ferden
Ayah 3مَا يُجَٰدِلُ فِيٓ ءَايَٰتِ ٱللَّهِ إِلَّا ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ فَلَا يَغۡرُرۡكَ تَقَلُّبُهُمۡ فِي ٱلۡبِلَٰدِ
Kun vantro strides om Guds ord. La deg ikke lure av deres farting omkring i landet
Ayah 4كَذَّبَتۡ قَبۡلَهُمۡ قَوۡمُ نُوحࣲ وَٱلۡأَحۡزَابُ مِنۢ بَعۡدِهِمۡۖ وَهَمَّتۡ كُلُّ أُمَّةِۭ بِرَسُولِهِمۡ لِيَأۡخُذُوهُۖ وَجَٰدَلُواْ بِٱلۡبَٰطِلِ لِيُدۡحِضُواْ بِهِ ٱلۡحَقَّ فَأَخَذۡتُهُمۡۖ فَكَيۡفَ كَانَ عِقَابِ
Før dem holdt Noas folk sannhet for løgn, og etter dem folkene som stod imot. Hvert samfunn ønsket å ta fatt sitt sendebud, og de argumenterte med verdiløs tomhet for å bringe sannheten til fall. Men så tok Jeg dem fatt, og hvordan var vel Min straff
Ayah 5وَكَذَٰلِكَ حَقَّتۡ كَلِمَتُ رَبِّكَ عَلَى ٱلَّذِينَ كَفَرُوٓاْ أَنَّهُمۡ أَصۡحَٰبُ ٱلنَّارِ
Slik ble Herrens ord realitet for de vantro, så de blir Ildens folk
Ayah 6ٱلَّذِينَ يَحۡمِلُونَ ٱلۡعَرۡشَ وَمَنۡ حَوۡلَهُۥ يُسَبِّحُونَ بِحَمۡدِ رَبِّهِمۡ وَيُؤۡمِنُونَ بِهِۦ وَيَسۡتَغۡفِرُونَ لِلَّذِينَ ءَامَنُواْۖ رَبَّنَا وَسِعۡتَ كُلَّ شَيۡءࣲ رَّحۡمَةࣰ وَعِلۡمࣰ ا فَٱغۡفِرۡ لِلَّذِينَ تَابُواْ وَٱتَّبَعُواْ سَبِيلَكَ وَقِهِمۡ عَذَابَ ٱلۡجَحِيمِ
De engler som bærer tronen og de som er rundt den, lovpriser Herren og tror på Ham, og ber om tilgivelse for de troende: «Herre, Du omfatter alt i nåde og visdom. Så tilgi dem som har omvendt seg og følger Din vei, og bevar dem for helvetes straff
Ayah 7رَبَّنَا وَأَدۡخِلۡهُمۡ جَنَّٰتِ عَدۡنٍ ٱلَّتِي وَعَدتَّهُمۡ وَمَن صَلَحَ مِنۡ ءَابَآئِهِمۡ وَأَزۡوَٰجِهِمۡ وَذُرِّيَّٰتِهِمۡۚ إِنَّكَ أَنتَ ٱلۡعَزِيزُ ٱلۡحَكِيمُ
Herre, før dem inn i Edens haver, som Du har lovet dem og de rettferdige blant deres fedre, hustruer og barn! For Du er den Mektige, den Vise
Ayah 8وَقِهِمُ ٱلسَّيِّـَٔاتِۚ وَمَن تَقِ ٱلسَّيِّـَٔاتِ يَوۡمَئِذࣲ فَقَدۡ رَحِمۡتَهُۥۚ وَذَٰلِكَ هُوَ ٱلۡفَوۡزُ ٱلۡعَظِيمُ
Bevar dem for misgjerninger! Den Du verger mot ondt, på denne dag, ham har Du sannelig vist nåde! Dette er den store seier.»
Ayah 9إِنَّ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ يُنَادَوۡنَ لَمَقۡتُ ٱللَّهِ أَكۡبَرُ مِن مَّقۡتِكُمۡ أَنفُسَكُمۡ إِذۡ تُدۡعَوۡنَ إِلَى ٱلۡإِيمَٰنِ فَتَكۡفُرُونَ
Det vil bli ropt til de vantro: «Guds motvilje er større enn den motvilje dere viste mot egne interesser da dere ble kalt til troen, men forble vantro.»
Ayah 10قَالُواْ رَبَّنَآ أَمَتَّنَا ٱثۡنَتَيۡنِ وَأَحۡيَيۡتَنَا ٱثۡنَتَيۡنِ فَٱعۡتَرَفۡنَا بِذُنُوبِنَا فَهَلۡ إِلَىٰ خُرُوجࣲ مِّن سَبِيلࣲ
De vil si: «Herre, Du har latt oss dø to ganger, og har to ganger gitt oss liv. Vi erkjenner våre synder. Er det noen mulighet til å komme ut?»
Ayah 11ذَٰلِكُم بِأَنَّهُۥٓ إِذَا دُعِيَ ٱللَّهُ وَحۡدَهُۥ كَفَرۡتُمۡ وَإِن يُشۡرَكۡ بِهِۦ تُؤۡمِنُواْۚ فَٱلۡحُكۡمُ لِلَّهِ ٱلۡعَلِيِّ ٱلۡكَبِيرِ
Dette fordi, da Gud alene ble påkalt, forble dere vantro, men hvis Han ble gitt medguder, så trodde dere. Dommen tilhører Gud, den Opphøyde, den Store
Ayah 12هُوَ ٱلَّذِي يُرِيكُمۡ ءَايَٰتِهِۦ وَيُنَزِّلُ لَكُم مِّنَ ٱلسَّمَآءِ رِزۡقࣰ اۚ وَمَا يَتَذَكَّرُ إِلَّا مَن يُنِيبُ
Han er det, som viser dere Sine jærtegn, og sender dere det dere trenger fra oven. Men ingen kommer til ettertanke unntatt den som gjør bot
Ayah 13فَٱدۡعُواْ ٱللَّهَ مُخۡلِصِينَ لَهُ ٱلدِّينَ وَلَوۡ كَرِهَ ٱلۡكَٰفِرُونَ
Så påkall Gud idet dere vier Ham religiøs oppriktighet, selv om det er de vantro imot
Ayah 14رَفِيعُ ٱلدَّرَجَٰتِ ذُو ٱلۡعَرۡشِ يُلۡقِي ٱلرُّوحَ مِنۡ أَمۡرِهِۦ عَلَىٰ مَن يَشَآءُ مِنۡ عِبَادِهِۦ لِيُنذِرَ يَوۡمَ ٱلتَّلَاقِ
Høyt i rang er Han, tronens Herre! Han sender Ånden av Sin ordning til hvem Han vil av Sine tjenere, så Han kan advare dem mot møtets dag
Ayah 15يَوۡمَ هُم بَٰرِزُونَۖ لَا يَخۡفَىٰ عَلَى ٱللَّهِ مِنۡهُمۡ شَيۡءࣱۚ لِّمَنِ ٱلۡمُلۡكُ ٱلۡيَوۡمَۖ لِلَّهِ ٱلۡوَٰحِدِ ٱلۡقَهَّارِ
Den dag de skal tre frem, og intet hos dem er skjult for Gud. Hvem tilhører herredømmet denne dag? Det tilhører Gud, den Ene, den Uovervinnelige
Ayah 16ٱلۡيَوۡمَ تُجۡزَىٰ كُلُّ نَفۡسِۭ بِمَا كَسَبَتۡۚ لَا ظُلۡمَ ٱلۡيَوۡمَۚ إِنَّ ٱللَّهَ سَرِيعُ ٱلۡحِسَابِ
På denne dag vil enhver bli belønnet for det han har fortjent. Ingen urett på denne dag! Gud er rask i avregningen
Ayah 17وَأَنذِرۡهُمۡ يَوۡمَ ٱلۡأٓزِفَةِ إِذِ ٱلۡقُلُوبُ لَدَى ٱلۡحَنَاجِرِ كَٰظِمِينَۚ مَا لِلظَّٰلِمِينَ مِنۡ حَمِيمࣲ وَلَا شَفِيعࣲ يُطَاعُ
Så advar dem mot den tilstundende dag, når hjertet sitter i halsen så de intet får frem. De urettferdige har ingen varm venn, og ingen som taler deres sak, som blir hørt
Ayah 18يَعۡلَمُ خَآئِنَةَ ٱلۡأَعۡيُنِ وَمَا تُخۡفِي ٱلصُّدُورُ
Han kjenner de forræderske øyekast, og hva hjertene skjuler
Ayah 19وَٱللَّهُ يَقۡضِي بِٱلۡحَقِّۖ وَٱلَّذِينَ يَدۡعُونَ مِن دُونِهِۦ لَا يَقۡضُونَ بِشَيۡءٍۗ إِنَّ ٱللَّهَ هُوَ ٱلسَّمِيعُ ٱلۡبَصِيرُ
Gud vil dømme med rettferd. De, som de påkaller utenom Ham, har intet med å dømme. Gud er den Hørende, den Seende
Ayah 20۞أَوَلَمۡ يَسِيرُواْ فِي ٱلۡأَرۡضِ فَيَنظُرُواْ كَيۡفَ كَانَ عَٰقِبَةُ ٱلَّذِينَ كَانُواْ مِن قَبۡلِهِمۡۚ كَانُواْ هُمۡ أَشَدَّ مِنۡهُمۡ قُوَّةࣰ وَءَاثَارࣰ ا فِي ٱلۡأَرۡضِ فَأَخَذَهُمُ ٱللَّهُ بِذُنُوبِهِمۡ وَمَا كَانَ لَهُم مِّنَ ٱللَّهِ مِن وَاقࣲ
Har de da ikke reist rundt jorden, og sett hva enden ble for dem som levde før dem? Disse var større enn dem i makt, og satte større spor etter seg på jorden. Men Gud tok dem fatt for deres synder, og de hadde ingen som kunne verge dem mot Gud
Ayah 21ذَٰلِكَ بِأَنَّهُمۡ كَانَت تَّأۡتِيهِمۡ رُسُلُهُم بِٱلۡبَيِّنَٰتِ فَكَفَرُواْ فَأَخَذَهُمُ ٱللَّهُۚ إِنَّهُۥ قَوِيࣱّ شَدِيدُ ٱلۡعِقَابِ
Dette fordi sendebudene deres kom til dem med klar beskjed, men de trodde ikke, og Gud tok dem fatt. Han er sannelig sterk, og streng med straffen
Ayah 22وَلَقَدۡ أَرۡسَلۡنَا مُوسَىٰ بِـَٔايَٰتِنَا وَسُلۡطَٰنࣲ مُّبِينٍ
Vi sendte også Moses med Våre tegn og klar fullmakt
Ayah 23إِلَىٰ فِرۡعَوۡنَ وَهَٰمَٰنَ وَقَٰرُونَ فَقَالُواْ سَٰحِرࣱ كَذَّابࣱ
til Farao, Haman og Kora, men de sa: «En løgnaktig tryllekunstner!»
Ayah 24فَلَمَّا جَآءَهُم بِٱلۡحَقِّ مِنۡ عِندِنَا قَالُواْ ٱقۡتُلُوٓاْ أَبۡنَآءَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ مَعَهُۥ وَٱسۡتَحۡيُواْ نِسَآءَهُمۡۚ وَمَا كَيۡدُ ٱلۡكَٰفِرِينَ إِلَّا فِي ضَلَٰلࣲ
Og da han brakte dem sannheten fra Oss, sa de: «Slå i hjel sønnene til dem som tror sammen med ham, men la deres kvinner leve.» Men de vantros knep er helt forfeilet
Ayah 25وَقَالَ فِرۡعَوۡنُ ذَرُونِيٓ أَقۡتُلۡ مُوسَىٰ وَلۡيَدۡعُ رَبَّهُۥٓۖ إِنِّيٓ أَخَافُ أَن يُبَدِّلَ دِينَكُمۡ أَوۡ أَن يُظۡهِرَ فِي ٱلۡأَرۡضِ ٱلۡفَسَادَ
Og Farao sa: «La meg drepe Moses, og la ham bare påkalle sin Herre. Jeg er redd for at han vil bytte ut deres religion, eller fremkalle ufred og elendighet i landet.»
Ayah 26وَقَالَ مُوسَىٰٓ إِنِّي عُذۡتُ بِرَبِّي وَرَبِّكُم مِّن كُلِّ مُتَكَبِّرࣲ لَّا يُؤۡمِنُ بِيَوۡمِ ٱلۡحِسَابِ
Og Moses sa: «Jeg søker tilflukt hos min Herre og deres Herre mot enhver hovmodig, som ikke tror på regnskapets dag.»
Ayah 27وَقَالَ رَجُلࣱ مُّؤۡمِنࣱ مِّنۡ ءَالِ فِرۡعَوۡنَ يَكۡتُمُ إِيمَٰنَهُۥٓ أَتَقۡتُلُونَ رَجُلًا أَن يَقُولَ رَبِّيَ ٱللَّهُ وَقَدۡ جَآءَكُم بِٱلۡبَيِّنَٰتِ مِن رَّبِّكُمۡۖ وَإِن يَكُ كَٰذِبࣰ ا فَعَلَيۡهِ كَذِبُهُۥۖ وَإِن يَكُ صَادِقࣰ ا يُصِبۡكُم بَعۡضُ ٱلَّذِي يَعِدُكُمۡۖ إِنَّ ٱللَّهَ لَا يَهۡدِي مَنۡ هُوَ مُسۡرِفࣱ كَذَّابࣱ
Da sa en troende av Faraos folk, som skjulte sin tro: «Vil dere drepe en mann fordi han sier: ’Min Herre er Gud!’ Og han er kommet med klar beskjed fra deres Herre? Er han en løgner, så er det hans egen sak. Men snakker han sant, så vil noe av det han truer med ramme dere. Gud leder ikke den som er lettsindig og løgnaktig
Ayah 28يَٰقَوۡمِ لَكُمُ ٱلۡمُلۡكُ ٱلۡيَوۡمَ ظَٰهِرِينَ فِي ٱلۡأَرۡضِ فَمَن يَنصُرُنَا مِنۢ بَأۡسِ ٱللَّهِ إِن جَآءَنَاۚ قَالَ فِرۡعَوۡنُ مَآ أُرِيكُمۡ إِلَّا مَآ أَرَىٰ وَمَآ أَهۡدِيكُمۡ إِلَّا سَبِيلَ ٱلرَّشَادِ
Mitt folk, i dag er makten deres og dere er herrer i landet. Men hvem vil hjelpe oss mot Guds voldsmakt, om den kommer over oss?» Men Farao sa: «Jeg viser dere bare til det jeg selv mener. Jeg leder dere bare på rett vei.»
Ayah 29وَقَالَ ٱلَّذِيٓ ءَامَنَ يَٰقَوۡمِ إِنِّيٓ أَخَافُ عَلَيۡكُم مِّثۡلَ يَوۡمِ ٱلۡأَحۡزَابِ
Den som trodde, sa: «Mitt folk, jeg er redd for at det vil ramme dere det samme som rammet folkene som var imot, i deres tid
Ayah 30مِثۡلَ دَأۡبِ قَوۡمِ نُوحࣲ وَعَادࣲ وَثَمُودَ وَٱلَّذِينَ مِنۢ بَعۡدِهِمۡۚ وَمَا ٱللَّهُ يُرِيدُ ظُلۡمࣰ ا لِّلۡعِبَادِ
det samme som Noas folk, Ad, og Thamod, og dem som kom etter dem. Gud ønsker ikke urettferdighet mot Sine tjenere
Ayah 31وَيَٰقَوۡمِ إِنِّيٓ أَخَافُ عَلَيۡكُمۡ يَوۡمَ ٱلتَّنَادِ
Mitt folk, jeg frykter for dere ropenes dag
Ayah 32يَوۡمَ تُوَلُّونَ مُدۡبِرِينَ مَا لَكُم مِّنَ ٱللَّهِ مِنۡ عَاصِمࣲۗ وَمَن يُضۡلِلِ ٱللَّهُ فَمَا لَهُۥ مِنۡ هَادࣲ
den dag dere vender dere til flukt, og ikke har noen til å beskytte dere mot Gud. Den Gud lar seile sin egen sjø, har ingen veileder
Ayah 33وَلَقَدۡ جَآءَكُمۡ يُوسُفُ مِن قَبۡلُ بِٱلۡبَيِّنَٰتِ فَمَا زِلۡتُمۡ فِي شَكࣲّ مِّمَّا جَآءَكُم بِهِۦۖ حَتَّىٰٓ إِذَا هَلَكَ قُلۡتُمۡ لَن يَبۡعَثَ ٱللَّهُ مِنۢ بَعۡدِهِۦ رَسُولࣰ اۚ كَذَٰلِكَ يُضِلُّ ٱللَّهُ مَنۡ هُوَ مُسۡرِفࣱ مُّرۡتَابٌ
Josef kom jo tidligere med klar beskjed, men dere forble i tvil om det han brakte dere, inntil, da han døde, da sa dere: ’Gud vil aldri sende et sendebud etter ham.’ Slik lar Gud fare vill den som er lettsindig og tvilende.»
Ayah 34ٱلَّذِينَ يُجَٰدِلُونَ فِيٓ ءَايَٰتِ ٱللَّهِ بِغَيۡرِ سُلۡطَٰنٍ أَتَىٰهُمۡۖ كَبُرَ مَقۡتًا عِندَ ٱللَّهِ وَعِندَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْۚ كَذَٰلِكَ يَطۡبَعُ ٱللَّهُ عَلَىٰ كُلِّ قَلۡبِ مُتَكَبِّرࣲ جَبَّارࣲ
De som diskuterer om Guds ord uten at noen autoritet er kommet til dem, stor er avskyen hos Gud og de troende. Slik setter Gud segl på hvert hovmodig og arrogant hjerte
Ayah 35وَقَالَ فِرۡعَوۡنُ يَٰهَٰمَٰنُ ٱبۡنِ لِي صَرۡحࣰ ا لَّعَلِّيٓ أَبۡلُغُ ٱلۡأَسۡبَٰبَ
Farao sa: «Haman, bygg meg et tårn så jeg kan nå repene
Ayah 36أَسۡبَٰبَ ٱلسَّمَٰوَٰتِ فَأَطَّلِعَ إِلَىٰٓ إِلَٰهِ مُوسَىٰ وَإِنِّي لَأَظُنُّهُۥ كَٰذِبࣰ اۚ وَكَذَٰلِكَ زُيِّنَ لِفِرۡعَوۡنَ سُوٓءُ عَمَلِهِۦ وَصُدَّ عَنِ ٱلسَّبِيلِۚ وَمَا كَيۡدُ فِرۡعَوۡنَ إِلَّا فِي تَبَابࣲ
himlenes rep, og stige opp til Mose Gud, for jeg tror han farer med løgn!» Slik ble det onde i hans gjerninger gjort prydelig for Farao, og han ble sperret ute fra veien. Og Faraos knep førte bare til forderv
Ayah 37وَقَالَ ٱلَّذِيٓ ءَامَنَ يَٰقَوۡمِ ٱتَّبِعُونِ أَهۡدِكُمۡ سَبِيلَ ٱلرَّشَادِ
Da sa han som trodde: «Mitt folk, følg meg, og jeg vil føre dere til det rettes vei
Ayah 38يَٰقَوۡمِ إِنَّمَا هَٰذِهِ ٱلۡحَيَوٰةُ ٱلدُّنۡيَا مَتَٰعࣱ وَإِنَّ ٱلۡأٓخِرَةَ هِيَ دَارُ ٱلۡقَرَارِ
Mitt folk, dette jordelivet er bare en kort nytelse, men i det hinsidige er et varig hjem
Ayah 39مَنۡ عَمِلَ سَيِّئَةࣰ فَلَا يُجۡزَىٰٓ إِلَّا مِثۡلَهَاۖ وَمَنۡ عَمِلَ صَٰلِحࣰ ا مِّن ذَكَرٍ أَوۡ أُنثَىٰ وَهُوَ مُؤۡمِنࣱ فَأُوْلَٰٓئِكَ يَدۡخُلُونَ ٱلۡجَنَّةَ يُرۡزَقُونَ فِيهَا بِغَيۡرِ حِسَابࣲ
Den som gjør en ond gjerning, belønnes bare med dens like, men den som handler rett, mann eller kvinne, og er troende, disse føres inn i paradisets haver, og der blir de sørget for, uten at det regnes på det
Ayah 40۞وَيَٰقَوۡمِ مَا لِيٓ أَدۡعُوكُمۡ إِلَى ٱلنَّجَوٰةِ وَتَدۡعُونَنِيٓ إِلَى ٱلنَّارِ
Mitt folk, hvordan har det seg med meg, jeg kaller dere til frelse, og dere kaller meg til Ilden
Ayah 41تَدۡعُونَنِي لِأَكۡفُرَ بِٱللَّهِ وَأُشۡرِكَ بِهِۦ مَا لَيۡسَ لِي بِهِۦ عِلۡمࣱ وَأَنَا۠ أَدۡعُوكُمۡ إِلَى ٱلۡعَزِيزِ ٱلۡغَفَّٰرِ
Dere kaller meg til å fornekte Gud og gi Ham medguder som jeg ikke vet noe om, mens jeg kaller dere til den Mektige, Benåderen
Ayah 42لَا جَرَمَ أَنَّمَا تَدۡعُونَنِيٓ إِلَيۡهِ لَيۡسَ لَهُۥ دَعۡوَةࣱ فِي ٱلدُّنۡيَا وَلَا فِي ٱلۡأٓخِرَةِ وَأَنَّ مَرَدَّنَآ إِلَى ٱللَّهِ وَأَنَّ ٱلۡمُسۡرِفِينَ هُمۡ أَصۡحَٰبُ ٱلنَّارِ
Det står fast, at det dere kaller meg til, har ingen appell, verken i denne verden eller den hinsidige, og at til Gud skal vi vende tilbake, og at de lettsindige, disse er Ildens folk
Ayah 43فَسَتَذۡكُرُونَ مَآ أَقُولُ لَكُمۡۚ وَأُفَوِّضُ أَمۡرِيٓ إِلَى ٱللَّهِۚ إِنَّ ٱللَّهَ بَصِيرُۢ بِٱلۡعِبَادِ
Dere vil komme i hu det jeg har sagt til dere. Jeg overgir min sak i Guds hånd. Gud holder øye med Sine tjenere.»
Ayah 44فَوَقَىٰهُ ٱللَّهُ سَيِّـَٔاتِ مَا مَكَرُواْۖ وَحَاقَ بِـَٔالِ فِرۡعَوۡنَ سُوٓءُ ٱلۡعَذَابِ
Og Gud bevarte ham mot deres onde renker, og en slem straff omsluttet Faraos folk
Ayah 45ٱلنَّارُ يُعۡرَضُونَ عَلَيۡهَا غُدُوࣰّ ا وَعَشِيࣰّ اۚ وَيَوۡمَ تَقُومُ ٱلسَّاعَةُ أَدۡخِلُوٓاْ ءَالَ فِرۡعَوۡنَ أَشَدَّ ٱلۡعَذَابِ
Ilden, som de utsettes for sent og tidlig. Og den dag når timen kommer: «Før Faraos folk til den skarpeste straff!»
Ayah 46وَإِذۡ يَتَحَآجُّونَ فِي ٱلنَّارِ فَيَقُولُ ٱلضُّعَفَٰٓؤُاْ لِلَّذِينَ ٱسۡتَكۡبَرُوٓاْ إِنَّا كُنَّا لَكُمۡ تَبَعࣰ ا فَهَلۡ أَنتُم مُّغۡنُونَ عَنَّا نَصِيبࣰ ا مِّنَ ٱلنَّارِ
Når de tretter med hverandre i Ilden, vil de svake i samfunnet si til de hovmodige: «Vi var deres følgesvenner! Kan dere skaffe oss av med noe av Ilden?»
Ayah 47قَالَ ٱلَّذِينَ ٱسۡتَكۡبَرُوٓاْ إِنَّا كُلࣱّ فِيهَآ إِنَّ ٱللَّهَ قَدۡ حَكَمَ بَيۡنَ ٱلۡعِبَادِ
Og de hovmodige svarer: «Vi er alle i den. Gud har allerede felt dom blant Sine tjenere.»
Ayah 48وَقَالَ ٱلَّذِينَ فِي ٱلنَّارِ لِخَزَنَةِ جَهَنَّمَ ٱدۡعُواْ رَبَّكُمۡ يُخَفِّفۡ عَنَّا يَوۡمࣰ ا مِّنَ ٱلۡعَذَابِ
De som er i Ilden, vil si til helvetes voktere: «Kall på deres Herre at Han må ettergi oss en dag av straffen.»
Ayah 49قَالُوٓاْ أَوَلَمۡ تَكُ تَأۡتِيكُمۡ رُسُلُكُم بِٱلۡبَيِّنَٰتِۖ قَالُواْ بَلَىٰۚ قَالُواْ فَٱدۡعُواْۗ وَمَا دُعَٰٓؤُاْ ٱلۡكَٰفِرِينَ إِلَّا فِي ضَلَٰلٍ
De vil svare: «Brakte ikke deres sendebud dere klar beskjed?» Og de vil si: «Jo,» og vokterne fortsetter: «Så påkall, dere!» Men de vantros påkallen er helt fåfengt
Ayah 50إِنَّا لَنَنصُرُ رُسُلَنَا وَٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ فِي ٱلۡحَيَوٰةِ ٱلدُّنۡيَا وَيَوۡمَ يَقُومُ ٱلۡأَشۡهَٰدُ
Vi skal visselig bistå Våre sendebud og de troende i dette liv, og på den dag når vitnene står frem
Ayah 51يَوۡمَ لَا يَنفَعُ ٱلظَّٰلِمِينَ مَعۡذِرَتُهُمۡۖ وَلَهُمُ ٱللَّعۡنَةُ وَلَهُمۡ سُوٓءُ ٱلدَّارِ
den dag når deres unnskyldninger ikke gagner de urettferdige, og forbannelsen og et ondt oppholdssted blir dem til del
Ayah 52وَلَقَدۡ ءَاتَيۡنَا مُوسَى ٱلۡهُدَىٰ وَأَوۡرَثۡنَا بَنِيٓ إِسۡرَٰٓءِيلَ ٱلۡكِتَٰبَ
Vi gav også Moses ledelsen, og Vi lot Israels barn arve skriften
Ayah 53هُدࣰ ى وَذِكۡرَىٰ لِأُوْلِي ٱلۡأَلۡبَٰبِ
til ledelse og formaning for dem som har hjertets forstand
Ayah 54فَٱصۡبِرۡ إِنَّ وَعۡدَ ٱللَّهِ حَقࣱّ وَٱسۡتَغۡفِرۡ لِذَنۢبِكَ وَسَبِّحۡ بِحَمۡدِ رَبِّكَ بِٱلۡعَشِيِّ وَٱلۡإِبۡكَٰرِ
Så vær tålmodig! Guds løfte er sannhet! Be om tilgivelse for din synd, og lovpris Herren morgen og kveld
Ayah 55إِنَّ ٱلَّذِينَ يُجَٰدِلُونَ فِيٓ ءَايَٰتِ ٱللَّهِ بِغَيۡرِ سُلۡطَٰنٍ أَتَىٰهُمۡ إِن فِي صُدُورِهِمۡ إِلَّا كِبۡرࣱ مَّا هُم بِبَٰلِغِيهِۚ فَٱسۡتَعِذۡ بِٱللَّهِۖ إِنَّهُۥ هُوَ ٱلسَّمِيعُ ٱلۡبَصِيرُ
De som diskuterer om Guds tegn uten at autoritet er blitt dem til del, i deres hjerter er kun hovmod som de aldri kan overvinne. Søk tilflukt hos Gud. Han er den Hørende, den Seende
Ayah 56لَخَلۡقُ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ أَكۡبَرُ مِنۡ خَلۡقِ ٱلنَّاسِ وَلَٰكِنَّ أَكۡثَرَ ٱلنَّاسِ لَا يَعۡلَمُونَ
Sannelig, skapelsen av himlene og jorden er større verk enn skapelsen av menneskene. Men folk flest vet det ikke
Ayah 57وَمَا يَسۡتَوِي ٱلۡأَعۡمَىٰ وَٱلۡبَصِيرُ وَٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَعَمِلُواْ ٱلصَّٰلِحَٰتِ وَلَا ٱلۡمُسِيٓءُۚ قَلِيلࣰ ا مَّا تَتَذَكَّرُونَ
Den blinde og den seende er ikke like, og heller ikke de som tror og handler rettskaffent, og den som gjør ondt. Lite tenker dere etter
Ayah 58إِنَّ ٱلسَّاعَةَ لَأٓتِيَةࣱ لَّا رَيۡبَ فِيهَا وَلَٰكِنَّ أَكۡثَرَ ٱلنَّاسِ لَا يُؤۡمِنُونَ
Timen vil visselig komme, det er ingen tvil om det, men folk flest tror ikke
Ayah 59وَقَالَ رَبُّكُمُ ٱدۡعُونِيٓ أَسۡتَجِبۡ لَكُمۡۚ إِنَّ ٱلَّذِينَ يَسۡتَكۡبِرُونَ عَنۡ عِبَادَتِي سَيَدۡخُلُونَ جَهَنَّمَ دَاخِرِينَ
Herren sier: «Be til Meg, og Jeg vil bønnhøre dere. De som er for stolte til å tjene Meg, vil gå inn i helvete i ydmykelse.»
Ayah 60ٱللَّهُ ٱلَّذِي جَعَلَ لَكُمُ ٱلَّيۡلَ لِتَسۡكُنُواْ فِيهِ وَٱلنَّهَارَ مُبۡصِرًاۚ إِنَّ ٱللَّهَ لَذُو فَضۡلٍ عَلَى ٱلنَّاسِ وَلَٰكِنَّ أَكۡثَرَ ٱلنَّاسِ لَا يَشۡكُرُونَ
Gud er det, som har gjort natten til hvile for dere, og dagen til å gi lys. Gud har godhet for menneskene, men folk flest er utakknemlige
Ayah 61ذَٰلِكُمُ ٱللَّهُ رَبُّكُمۡ خَٰلِقُ كُلِّ شَيۡءࣲ لَّآ إِلَٰهَ إِلَّا هُوَۖ فَأَنَّىٰ تُؤۡفَكُونَ
Dette er Gud, deres Herre, alle tings Skaper. Det er ingen Gud utenom Han. Hvordan kan dere være så forvridde
Ayah 62كَذَٰلِكَ يُؤۡفَكُ ٱلَّذِينَ كَانُواْ بِـَٔايَٰتِ ٱللَّهِ يَجۡحَدُونَ
Slik forvris de som bestrider Guds ord
Ayah 63ٱللَّهُ ٱلَّذِي جَعَلَ لَكُمُ ٱلۡأَرۡضَ قَرَارࣰ ا وَٱلسَّمَآءَ بِنَآءࣰ وَصَوَّرَكُمۡ فَأَحۡسَنَ صُوَرَكُمۡ وَرَزَقَكُم مِّنَ ٱلطَّيِّبَٰتِۚ ذَٰلِكُمُ ٱللَّهُ رَبُّكُمۡۖ فَتَبَارَكَ ٱللَّهُ رَبُّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Gud er det, som har gjort jorden til et fast bosted for dere, og himmelen til et overbygg. Og Han formet dere, og formet dere vel, og gav dere gode ting til underhold. Dette er Gud, deres Herre. Velsignelsesrik er Gud, all verdens Herre
Ayah 64هُوَ ٱلۡحَيُّ لَآ إِلَٰهَ إِلَّا هُوَ فَٱدۡعُوهُ مُخۡلِصِينَ لَهُ ٱلدِّينَۗ ٱلۡحَمۡدُ لِلَّهِ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Han er den Levende. Det er ingen gud utenom Ham. Så påkall Ham, idet dere vier Ham religiøs oppriktighet. Lov og pris tilhører Gud, all verdens Herre
Ayah 65۞قُلۡ إِنِّي نُهِيتُ أَنۡ أَعۡبُدَ ٱلَّذِينَ تَدۡعُونَ مِن دُونِ ٱللَّهِ لَمَّا جَآءَنِيَ ٱلۡبَيِّنَٰتُ مِن رَّبِّي وَأُمِرۡتُ أَنۡ أُسۡلِمَ لِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Si: «Jeg er blitt forbudt å dyrke dem dere påkaller utenom Gud, etter at klar beskjed er kommet til meg fra min Herre, og jeg er påbudt å gi meg inn under all verdens Herre.»
Ayah 66هُوَ ٱلَّذِي خَلَقَكُم مِّن تُرَابࣲ ثُمَّ مِن نُّطۡفَةࣲ ثُمَّ مِنۡ عَلَقَةࣲ ثُمَّ يُخۡرِجُكُمۡ طِفۡلࣰ ا ثُمَّ لِتَبۡلُغُوٓاْ أَشُدَّكُمۡ ثُمَّ لِتَكُونُواْ شُيُوخࣰ اۚ وَمِنكُم مَّن يُتَوَفَّىٰ مِن قَبۡلُۖ وَلِتَبۡلُغُوٓاْ أَجَلࣰ ا مُّسَمࣰّ ى وَلَعَلَّكُمۡ تَعۡقِلُونَ
Han er det, som skapte dere av jord, så av en sæddråpe, så av et begynnende foster, og så bringer Han dere frem som spedbarn, for at dere så skal nå manndomskraft, for så å bli gamle, om enn noen av dere dør før denne tid, for at dere skal nå en bestemt frist, så dere må forstå
Ayah 67هُوَ ٱلَّذِي يُحۡيِۦ وَيُمِيتُۖ فَإِذَا قَضَىٰٓ أَمۡرࣰ ا فَإِنَّمَا يَقُولُ لَهُۥ كُن فَيَكُونُ
Han er det, som gir liv, og lar dø. Når Han bestemmer en ting, sier Han bare: «Bli!» – og så er den
Ayah 68أَلَمۡ تَرَ إِلَى ٱلَّذِينَ يُجَٰدِلُونَ فِيٓ ءَايَٰتِ ٱللَّهِ أَنَّىٰ يُصۡرَفُونَ
Du har vel sett dem som diskuterer om Guds ord? Hvordan de lar seg bringe på avveie
Ayah 69ٱلَّذِينَ كَذَّبُواْ بِٱلۡكِتَٰبِ وَبِمَآ أَرۡسَلۡنَا بِهِۦ رُسُلَنَاۖ فَسَوۡفَ يَعۡلَمُونَ
De som holder skriften for løgn og det Vi har sendt Våre sendebud med, skal snart få å vite
Ayah 70إِذِ ٱلۡأَغۡلَٰلُ فِيٓ أَعۡنَٰقِهِمۡ وَٱلسَّلَٰسِلُ يُسۡحَبُونَ
Når de får lenker og kjeder om halsen, og de slepes inn
Ayah 71فِي ٱلۡحَمِيمِ ثُمَّ فِي ٱلنَّارِ يُسۡجَرُونَ
i kokende vann, og så styrtes i Ilden
Ayah 72ثُمَّ قِيلَ لَهُمۡ أَيۡنَ مَا كُنتُمۡ تُشۡرِكُونَ
Så blir det sagt til dem: «Hvor er nå deres medguder?»
Ayah 73مِن دُونِ ٱللَّهِۖ قَالُواْ ضَلُّواْ عَنَّا بَل لَّمۡ نَكُن نَّدۡعُواْ مِن قَبۡلُ شَيۡـࣰٔ اۚ كَذَٰلِكَ يُضِلُّ ٱللَّهُ ٱلۡكَٰفِرِينَ
Og de vil svare: «De har latt oss i stikken! Nei, vi påkalte tidligere intet.» Slik lar Gud de vantro fare vill
Ayah 74ذَٰلِكُم بِمَا كُنتُمۡ تَفۡرَحُونَ فِي ٱلۡأَرۡضِ بِغَيۡرِ ٱلۡحَقِّ وَبِمَا كُنتُمۡ تَمۡرَحُونَ
«Dette fordi dere frydet dere på jorden uten rett, og var overmodige
Ayah 75ٱدۡخُلُوٓاْ أَبۡوَٰبَ جَهَنَّمَ خَٰلِدِينَ فِيهَاۖ فَبِئۡسَ مَثۡوَى ٱلۡمُتَكَبِّرِينَ
Gå inn gjennom helvetes porter, for der å være og bli!» Et sørgelig husly for de hovmodige
Ayah 76فَٱصۡبِرۡ إِنَّ وَعۡدَ ٱللَّهِ حَقࣱّۚ فَإِمَّا نُرِيَنَّكَ بَعۡضَ ٱلَّذِي نَعِدُهُمۡ أَوۡ نَتَوَفَّيَنَّكَ فَإِلَيۡنَا يُرۡجَعُونَ
Så vær tålmodig! Guds løfter er sannhet. Om Vi lar deg se noe av det Vi har stilt dem i utsikt, eller Vi kaller deg bort, til Oss blir de brakt tilbake
Ayah 77وَلَقَدۡ أَرۡسَلۡنَا رُسُلࣰ ا مِّن قَبۡلِكَ مِنۡهُم مَّن قَصَصۡنَا عَلَيۡكَ وَمِنۡهُم مَّن لَّمۡ نَقۡصُصۡ عَلَيۡكَۗ وَمَا كَانَ لِرَسُولٍ أَن يَأۡتِيَ بِـَٔايَةٍ إِلَّا بِإِذۡنِ ٱللَّهِۚ فَإِذَا جَآءَ أَمۡرُ ٱللَّهِ قُضِيَ بِٱلۡحَقِّ وَخَسِرَ هُنَالِكَ ٱلۡمُبۡطِلُونَ
Vi sendte sendebud før deg. Noen har Vi fortalt deg om, andre har Vi ikke omtalt for deg. Intet sendebud får komme med et tegn uten Guds bifall. Når så Guds beslutning inntreffer, vil det bli dømt med rettferd. Da taper de som fremmet falskhet og løgn
Ayah 78ٱللَّهُ ٱلَّذِي جَعَلَ لَكُمُ ٱلۡأَنۡعَٰمَ لِتَرۡكَبُواْ مِنۡهَا وَمِنۡهَا تَأۡكُلُونَ
Gud er det, som har gitt dere kveget, så dere kan ri på noe av det, og spise annet
Ayah 79وَلَكُمۡ فِيهَا مَنَٰفِعُ وَلِتَبۡلُغُواْ عَلَيۡهَا حَاجَةࣰ فِي صُدُورِكُمۡ وَعَلَيۡهَا وَعَلَى ٱلۡفُلۡكِ تُحۡمَلُونَ
Dere har det også til annen nytte, og til å utrette gjøremål som dere har på hjertet ved hjelp av det. På det og på skipene blir dere båret av sted
Ayah 80وَيُرِيكُمۡ ءَايَٰتِهِۦ فَأَيَّ ءَايَٰتِ ٱللَّهِ تُنكِرُونَ
Han lar dere se Sine jærtegn. Hvilke av Guds jærtegn vil dere benekte
Ayah 81أَفَلَمۡ يَسِيرُواْ فِي ٱلۡأَرۡضِ فَيَنظُرُواْ كَيۡفَ كَانَ عَٰقِبَةُ ٱلَّذِينَ مِن قَبۡلِهِمۡۚ كَانُوٓاْ أَكۡثَرَ مِنۡهُمۡ وَأَشَدَّ قُوَّةࣰ وَءَاثَارࣰ ا فِي ٱلۡأَرۡضِ فَمَآ أَغۡنَىٰ عَنۡهُم مَّا كَانُواْ يَكۡسِبُونَ
Har de ikke reist rundt på jorden og sett hva enden ble for dem som levde før dem? Disse var tallrikere enn dem, og større i makt, og satte større spor etter seg på jorden. Men det hjalp dem ingenting, alt de hadde ervervet
Ayah 82فَلَمَّا جَآءَتۡهُمۡ رُسُلُهُم بِٱلۡبَيِّنَٰتِ فَرِحُواْ بِمَا عِندَهُم مِّنَ ٱلۡعِلۡمِ وَحَاقَ بِهِم مَّا كَانُواْ بِهِۦ يَسۡتَهۡزِءُونَ
Så da deres sendebud kom til dem med klar beskjed, var de glade og fornøyde med det de hadde av kunnskap, men det de drev ap med, ringet dem inn
Ayah 83فَلَمَّا رَأَوۡاْ بَأۡسَنَا قَالُوٓاْ ءَامَنَّا بِٱللَّهِ وَحۡدَهُۥ وَكَفَرۡنَا بِمَا كُنَّا بِهِۦ مُشۡرِكِينَ
Og da de stod overfor Vår voldsmakt, sa de: «Vi tror på Gud alene, og forkaster alt vi satte ved Hans side.»
Ayah 84فَلَمۡ يَكُ يَنفَعُهُمۡ إِيمَٰنُهُمۡ لَمَّا رَأَوۡاْ بَأۡسَنَاۖ سُنَّتَ ٱللَّهِ ٱلَّتِي قَدۡ خَلَتۡ فِي عِبَادِهِۦۖ وَخَسِرَ هُنَالِكَ ٱلۡكَٰفِرُونَ
Men deres tro nyttet dem ikke, da de stod overfor Vår voldsmakt, Guds vanlige praksis fra gammel tid overfor Sine tjenere. Da taper de som er vantro
Ayah 85