Sure An-Naazi'aat — Those who drag forth

Sure An-Naazi'aat (Those who drag forth) — 79/114 · 46 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

وَٱلنَّٰزِعَٰتِ غَرۡقࣰ ا

Ved dem som trekker ut og spenner

Ayah 1

وَٱلنَّٰشِطَٰتِ نَشۡطࣰ ا

Ved dem som går ivrig frem

Ayah 2

وَٱلسَّٰبِحَٰتِ سَبۡحࣰ ا

Ved dem som siger frem

Ayah 3

فَٱلسَّٰبِقَٰتِ سَبۡقࣰ ا

og så tar ledelsen

Ayah 4

فَٱلۡمُدَبِّرَٰتِ أَمۡرࣰ ا

og tar seg av saken

Ayah 5

يَوۡمَ تَرۡجُفُ ٱلرَّاجِفَةُ

Den dag når rystelsen ryster

Ayah 6

تَتۡبَعُهَا ٱلرَّادِفَةُ

og følges av rystelse

Ayah 7

قُلُوبࣱ يَوۡمَئِذࣲ وَاجِفَةٌ

på denne dag vil hjertene banke

Ayah 8

أَبۡصَٰرُهَا خَٰشِعَةࣱ‏

og blikkene slås ned

Ayah 9

يَقُولُونَ أَءِنَّا لَمَرۡدُودُونَ فِي ٱلۡحَافِرَةِ

De sier: «Skal vi bringes tilbake til det vi var

Ayah 10

أَءِذَا كُنَّا عِظَٰمࣰ ا نَّخِرَةࣰ‏

Når vi er morkne ben?»

Ayah 11

قَالُواْ تِلۡكَ إِذࣰ ا كَرَّةٌ خَاسِرَةࣱ‏

Og de tilføyer: «Det vil være en retur med tap!»

Ayah 12

فَإِنَّمَا هِيَ زَجۡرَةࣱ وَٰحِدَةࣱ‏

Men det lyder et eneste skrall

Ayah 13

فَإِذَا هُم بِٱلسَّاهِرَةِ

og så er de lys våkne

Ayah 14

هَلۡ أَتَىٰكَ حَدِيثُ مُوسَىٰٓ

Historien om Moses har vel nådd deg

Ayah 15

إِذۡ نَادَىٰهُ رَبُّهُۥ بِٱلۡوَادِ ٱلۡمُقَدَّسِ طُوًى

Da Herren ropte til ham i den hellige dal Tuwa

Ayah 16

ٱذۡهَبۡ إِلَىٰ فِرۡعَوۡنَ إِنَّهُۥ طَغَىٰ

«Gå til Farao! Han er oppsetsig

Ayah 17

فَقُلۡ هَل لَّكَ إِلَىٰٓ أَن تَزَكَّىٰ

Og si: ’Ønsker du ikke å rense deg

Ayah 18

وَأَهۡدِيَكَ إِلَىٰ رَبِّكَ فَتَخۡشَىٰ

og at jeg leder deg hen til Herren, så du kan vise gudsfrykt?’»

Ayah 19

فَأَرَىٰهُ ٱلۡأٓيَةَ ٱلۡكُبۡرَىٰ

Så viste Han ham det største jærtegnet

Ayah 20

فَكَذَّبَ وَعَصَىٰ

men han forkastet og var ulydig

Ayah 21

ثُمَّ أَدۡبَرَ يَسۡعَىٰ

Så vendte han ryggen og fjernet seg raskt

Ayah 22

فَحَشَرَ فَنَادَىٰ

sammenkalte folk

Ayah 23

فَقَالَ أَنَا۠ رَبُّكُمُ ٱلۡأَعۡلَىٰ

og sa: «Jeg er deres høyeste herre.»

Ayah 24

فَأَخَذَهُ ٱللَّهُ نَكَالَ ٱلۡأٓخِرَةِ وَٱلۡأُولَىٰٓ

Så tok Gud ham fatt med den hinsidiges og denne verdens straff

Ayah 25

إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَعِبۡرَةࣰ لِّمَن يَخۡشَىٰٓ

I dette er visselig en lærepenge for den som har gudsfykt

Ayah 26

ءَأَنتُمۡ أَشَدُّ خَلۡقًا أَمِ ٱلسَّمَآءُۚ بَنَىٰهَا

Er dere mer krevende å skape, eller himmelen Han har bygget

Ayah 27

رَفَعَ سَمۡكَهَا فَسَوَّىٰهَا

Han hevet opp dens tak og gav den form

Ayah 28

وَأَغۡطَشَ لَيۡلَهَا وَأَخۡرَجَ ضُحَىٰهَا

lot dens natt bli mørk og lot morgenlyset komme frem

Ayah 29

وَٱلۡأَرۡضَ بَعۡدَ ذَٰلِكَ دَحَىٰهَآ

Så bredte Han jorden ut

Ayah 30

أَخۡرَجَ مِنۡهَا مَآءَهَا وَمَرۡعَىٰهَا

og brakte frem av den vann og grønne enger

Ayah 31

وَٱلۡجِبَالَ أَرۡسَىٰهَا

og Han gav fjellene fast feste

Ayah 32

مَتَٰعࣰ ا لَّكُمۡ وَلِأَنۡعَٰمِكُمۡ

til glede for dere og deres hjorder

Ayah 33

فَإِذَا جَآءَتِ ٱلطَّآمَّةُ ٱلۡكُبۡرَىٰ

Når så den store katastrofe inntreffer

Ayah 34

يَوۡمَ يَتَذَكَّرُ ٱلۡإِنسَٰنُ مَا سَعَىٰ

den dag når mennesket kommer i hu hva han jaget etter

Ayah 35

وَبُرِّزَتِ ٱلۡجَحِيمُ لِمَن يَرَىٰ

og helvete bringes frem for alle som ser

Ayah 36

فَأَمَّا مَن طَغَىٰ

da skal den som var oppsetsig

Ayah 37

وَءَاثَرَ ٱلۡحَيَوٰةَ ٱلدُّنۡيَا

og foretrakk jordelivet

Ayah 38

فَإِنَّ ٱلۡجَحِيمَ هِيَ ٱلۡمَأۡوَىٰ

få helvete til herberge

Ayah 39

وَأَمَّا مَنۡ خَافَ مَقَامَ رَبِّهِۦ وَنَهَى ٱلنَّفۡسَ عَنِ ٱلۡهَوَىٰ

Men den som fryktet Herrens maktstilling og nektet seg sine lyster

Ayah 40

فَإِنَّ ٱلۡجَنَّةَ هِيَ ٱلۡمَأۡوَىٰ

– se, paradisets have er herberget

Ayah 41

يَسۡـَٔلُونَكَ عَنِ ٱلسَّاعَةِ أَيَّانَ مُرۡسَىٰهَا

De spør deg om timen, om når den kommer

Ayah 42

فِيمَ أَنتَ مِن ذِكۡرَىٰهَآ

Hva kan vel du si om dette

Ayah 43

إِلَىٰ رَبِّكَ مُنتَهَىٰهَآ

Dens endelige tid beror hos Herren

Ayah 44

إِنَّمَآ أَنتَ مُنذِرُ مَن يَخۡشَىٰهَا

Du er bare en advarer for dem som frykter den

Ayah 45

كَأَنَّهُمۡ يَوۡمَ يَرَوۡنَهَا لَمۡ يَلۡبَثُوٓاْ إِلَّا عَشِيَّةً أَوۡ ضُحَىٰهَا

Den dag de får se den, blir det som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund

Ayah 46