Sure An-Naazi'aat — Those who drag forth
Sure An-Naazi'aat (Those who drag forth) — 79/114 · 46 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
وَٱلنَّٰزِعَٰتِ غَرۡقࣰ ا
Ved dem som trekker ut og spenner
Ayah 1وَٱلنَّٰشِطَٰتِ نَشۡطࣰ ا
Ved dem som går ivrig frem
Ayah 2وَٱلسَّٰبِحَٰتِ سَبۡحࣰ ا
Ved dem som siger frem
Ayah 3فَٱلسَّٰبِقَٰتِ سَبۡقࣰ ا
og så tar ledelsen
Ayah 4فَٱلۡمُدَبِّرَٰتِ أَمۡرࣰ ا
og tar seg av saken
Ayah 5يَوۡمَ تَرۡجُفُ ٱلرَّاجِفَةُ
Den dag når rystelsen ryster
Ayah 6تَتۡبَعُهَا ٱلرَّادِفَةُ
og følges av rystelse
Ayah 7قُلُوبࣱ يَوۡمَئِذࣲ وَاجِفَةٌ
på denne dag vil hjertene banke
Ayah 8أَبۡصَٰرُهَا خَٰشِعَةࣱ
og blikkene slås ned
Ayah 9يَقُولُونَ أَءِنَّا لَمَرۡدُودُونَ فِي ٱلۡحَافِرَةِ
De sier: «Skal vi bringes tilbake til det vi var
Ayah 10أَءِذَا كُنَّا عِظَٰمࣰ ا نَّخِرَةࣰ
Når vi er morkne ben?»
Ayah 11قَالُواْ تِلۡكَ إِذࣰ ا كَرَّةٌ خَاسِرَةࣱ
Og de tilføyer: «Det vil være en retur med tap!»
Ayah 12فَإِنَّمَا هِيَ زَجۡرَةࣱ وَٰحِدَةࣱ
Men det lyder et eneste skrall
Ayah 13فَإِذَا هُم بِٱلسَّاهِرَةِ
og så er de lys våkne
Ayah 14هَلۡ أَتَىٰكَ حَدِيثُ مُوسَىٰٓ
Historien om Moses har vel nådd deg
Ayah 15إِذۡ نَادَىٰهُ رَبُّهُۥ بِٱلۡوَادِ ٱلۡمُقَدَّسِ طُوًى
Da Herren ropte til ham i den hellige dal Tuwa
Ayah 16ٱذۡهَبۡ إِلَىٰ فِرۡعَوۡنَ إِنَّهُۥ طَغَىٰ
«Gå til Farao! Han er oppsetsig
Ayah 17فَقُلۡ هَل لَّكَ إِلَىٰٓ أَن تَزَكَّىٰ
Og si: ’Ønsker du ikke å rense deg
Ayah 18وَأَهۡدِيَكَ إِلَىٰ رَبِّكَ فَتَخۡشَىٰ
og at jeg leder deg hen til Herren, så du kan vise gudsfrykt?’»
Ayah 19فَأَرَىٰهُ ٱلۡأٓيَةَ ٱلۡكُبۡرَىٰ
Så viste Han ham det største jærtegnet
Ayah 20فَكَذَّبَ وَعَصَىٰ
men han forkastet og var ulydig
Ayah 21ثُمَّ أَدۡبَرَ يَسۡعَىٰ
Så vendte han ryggen og fjernet seg raskt
Ayah 22فَحَشَرَ فَنَادَىٰ
sammenkalte folk
Ayah 23فَقَالَ أَنَا۠ رَبُّكُمُ ٱلۡأَعۡلَىٰ
og sa: «Jeg er deres høyeste herre.»
Ayah 24فَأَخَذَهُ ٱللَّهُ نَكَالَ ٱلۡأٓخِرَةِ وَٱلۡأُولَىٰٓ
Så tok Gud ham fatt med den hinsidiges og denne verdens straff
Ayah 25إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَعِبۡرَةࣰ لِّمَن يَخۡشَىٰٓ
I dette er visselig en lærepenge for den som har gudsfykt
Ayah 26ءَأَنتُمۡ أَشَدُّ خَلۡقًا أَمِ ٱلسَّمَآءُۚ بَنَىٰهَا
Er dere mer krevende å skape, eller himmelen Han har bygget
Ayah 27رَفَعَ سَمۡكَهَا فَسَوَّىٰهَا
Han hevet opp dens tak og gav den form
Ayah 28وَأَغۡطَشَ لَيۡلَهَا وَأَخۡرَجَ ضُحَىٰهَا
lot dens natt bli mørk og lot morgenlyset komme frem
Ayah 29وَٱلۡأَرۡضَ بَعۡدَ ذَٰلِكَ دَحَىٰهَآ
Så bredte Han jorden ut
Ayah 30أَخۡرَجَ مِنۡهَا مَآءَهَا وَمَرۡعَىٰهَا
og brakte frem av den vann og grønne enger
Ayah 31وَٱلۡجِبَالَ أَرۡسَىٰهَا
og Han gav fjellene fast feste
Ayah 32مَتَٰعࣰ ا لَّكُمۡ وَلِأَنۡعَٰمِكُمۡ
til glede for dere og deres hjorder
Ayah 33فَإِذَا جَآءَتِ ٱلطَّآمَّةُ ٱلۡكُبۡرَىٰ
Når så den store katastrofe inntreffer
Ayah 34يَوۡمَ يَتَذَكَّرُ ٱلۡإِنسَٰنُ مَا سَعَىٰ
den dag når mennesket kommer i hu hva han jaget etter
Ayah 35وَبُرِّزَتِ ٱلۡجَحِيمُ لِمَن يَرَىٰ
og helvete bringes frem for alle som ser
Ayah 36فَأَمَّا مَن طَغَىٰ
da skal den som var oppsetsig
Ayah 37وَءَاثَرَ ٱلۡحَيَوٰةَ ٱلدُّنۡيَا
og foretrakk jordelivet
Ayah 38فَإِنَّ ٱلۡجَحِيمَ هِيَ ٱلۡمَأۡوَىٰ
få helvete til herberge
Ayah 39وَأَمَّا مَنۡ خَافَ مَقَامَ رَبِّهِۦ وَنَهَى ٱلنَّفۡسَ عَنِ ٱلۡهَوَىٰ
Men den som fryktet Herrens maktstilling og nektet seg sine lyster
Ayah 40فَإِنَّ ٱلۡجَنَّةَ هِيَ ٱلۡمَأۡوَىٰ
– se, paradisets have er herberget
Ayah 41يَسۡـَٔلُونَكَ عَنِ ٱلسَّاعَةِ أَيَّانَ مُرۡسَىٰهَا
De spør deg om timen, om når den kommer
Ayah 42فِيمَ أَنتَ مِن ذِكۡرَىٰهَآ
Hva kan vel du si om dette
Ayah 43إِلَىٰ رَبِّكَ مُنتَهَىٰهَآ
Dens endelige tid beror hos Herren
Ayah 44إِنَّمَآ أَنتَ مُنذِرُ مَن يَخۡشَىٰهَا
Du er bare en advarer for dem som frykter den
Ayah 45كَأَنَّهُمۡ يَوۡمَ يَرَوۡنَهَا لَمۡ يَلۡبَثُوٓاْ إِلَّا عَشِيَّةً أَوۡ ضُحَىٰهَا
Den dag de får se den, blir det som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund
Ayah 46