Sure As-Saaffaat — Those drawn up in Ranks

Sure As-Saaffaat (Those drawn up in Ranks) — 37/114 · 182 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

وَٱلصَّٰٓفَّٰتِ صَفࣰّ ا

Ved dem på rad og rekke

Ayah 1

فَٱلزَّٰجِرَٰتِ زَجۡرࣰ ا

de barskt tilrettevisende

Ayah 2

فَٱلتَّٰلِيَٰتِ ذِكۡرًا

som leser opp formaningen

Ayah 3

إِنَّ إِلَٰهَكُمۡ لَوَٰحِدࣱ‏

Sannelig, deres Gud er én

Ayah 4

رَّبُّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَا وَرَبُّ ٱلۡمَشَٰرِقِ

Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre

Ayah 5

إِنَّا زَيَّنَّا ٱلسَّمَآءَ ٱلدُّنۡيَا بِزِينَةٍ ٱلۡكَوَاكِبِ

Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd

Ayah 6

وَحِفۡظࣰ ا مِّن كُلِّ شَيۡطَٰنࣲ مَّارِدࣲ‏

Og som et vern mot hver opprørsk Satan

Ayah 7

لَّا يَسَّمَّعُونَ إِلَى ٱلۡمَلَإِ ٱلۡأَعۡلَىٰ وَيُقۡذَفُونَ مِن كُلِّ جَانِبࣲ‏

De kan ikke avlytte det himmelske råd, for de angripes fra alle kanter for å forjages

Ayah 8

دُحُورࣰ اۖ وَلَهُمۡ عَذَابࣱ وَاصِبٌ

og de har i vente en varig straff

Ayah 9

إِلَّا مَنۡ خَطِفَ ٱلۡخَطۡفَةَ فَأَتۡبَعَهُۥ شِهَابࣱ ثَاقِبࣱ‏

unntatt en enkelt som snapper opp litt, og så forfølges av en gnistrende flamme

Ayah 10

فَٱسۡتَفۡتِهِمۡ أَهُمۡ أَشَدُّ خَلۡقًا أَم مَّنۡ خَلَقۡنَآۚ إِنَّا خَلَقۡنَٰهُم مِّن طِينࣲ لَّازِبِۭ

Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere å skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire

Ayah 11

بَلۡ عَجِبۡتَ وَيَسۡخَرُونَ

Nei, du undrer deg, og de spotter

Ayah 12

وَإِذَا ذُكِّرُواْ لَا يَذۡكُرُونَ

Når de formanes, husker de ikke

Ayah 13

وَإِذَا رَأَوۡاْ ءَايَةࣰ يَسۡتَسۡخِرُونَ

og når de ser et jærtegn, håner de

Ayah 14

وَقَالُوٓاْ إِنۡ هَٰذَآ إِلَّا سِحۡرࣱ مُّبِينٌ

og sier: «Dette er skjær magi

Ayah 15

أَءِذَا مِتۡنَا وَكُنَّا تُرَابࣰ ا وَعِظَٰمًا أَءِنَّا لَمَبۡعُوثُونَ

Når vi er døde og er blitt jord og knokler

Ayah 16

أَوَءَابَآؤُنَا ٱلۡأَوَّلُونَ

skal vi da gjenoppvekkes, og våre henfarne fedre?»

Ayah 17

قُلۡ نَعَمۡ وَأَنتُمۡ دَٰخِرُونَ

Si: «Ja, og i all underdanighet.»

Ayah 18

فَإِنَّمَا هِيَ زَجۡرَةࣱ وَٰحِدَةࣱ فَإِذَا هُمۡ يَنظُرُونَ

Det lyder bare et stort skrik, og så kan de se

Ayah 19

وَقَالُواْ يَٰوَيۡلَنَا هَٰذَا يَوۡمُ ٱلدِّينِ

Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.»

Ayah 20

هَٰذَا يَوۡمُ ٱلۡفَصۡلِ ٱلَّذِي كُنتُم بِهِۦ تُكَذِّبُونَ

Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn

Ayah 21

۞ٱحۡشُرُواْ ٱلَّذِينَ ظَلَمُواْ وَأَزۡوَٰجَهُمۡ وَمَا كَانُواْ يَعۡبُدُونَ

«Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad

Ayah 22

مِن دُونِ ٱللَّهِ فَٱهۡدُوهُمۡ إِلَىٰ صِرَٰطِ ٱلۡجَحِيمِ

utenom Gud, og før dem til veien til helvete

Ayah 23

وَقِفُوهُمۡۖ إِنَّهُم مَّسۡـُٔولُونَ

Og still dem opp! De skal trekkes til regnskap

Ayah 24

مَا لَكُمۡ لَا تَنَاصَرُونَ

Hva er i veien med dere, så dere ikke hjelper hverandre?»

Ayah 25

بَلۡ هُمُ ٱلۡيَوۡمَ مُسۡتَسۡلِمُونَ

Nei, på denne dag kapitulerer de

Ayah 26

وَأَقۡبَلَ بَعۡضُهُمۡ عَلَىٰ بَعۡضࣲ يَتَسَآءَلُونَ

går hen til hverandre i samtale og sier

Ayah 27

قَالُوٓاْ إِنَّكُمۡ كُنتُمۡ تَأۡتُونَنَا عَنِ ٱلۡيَمِينِ

«Dere pleide å komme til oss fra høyre side?»

Ayah 28

قَالُواْ بَل لَّمۡ تَكُونُواْ مُؤۡمِنِينَ

Disse svarer: «Nei, dere var så allikevel ikke troende

Ayah 29

وَمَا كَانَ لَنَا عَلَيۡكُم مِّن سُلۡطَٰنِۭۖ بَلۡ كُنتُمۡ قَوۡمࣰ ا طَٰغِينَ

Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk

Ayah 30

فَحَقَّ عَلَيۡنَا قَوۡلُ رَبِّنَآۖ إِنَّا لَذَآئِقُونَ

Nå er Herrens ord realitet for oss, vi får smake det

Ayah 31

فَأَغۡوَيۡنَٰكُمۡ إِنَّا كُنَّا غَٰوِينَ

Vi forførte dere. Vi var selv på villstrå.»

Ayah 32

فَإِنَّهُمۡ يَوۡمَئِذࣲ فِي ٱلۡعَذَابِ مُشۡتَرِكُونَ

Denne dag har de alle sin del i straffen

Ayah 33

إِنَّا كَذَٰلِكَ نَفۡعَلُ بِٱلۡمُجۡرِمِينَ

Slik gjør Vi med synderne

Ayah 34

إِنَّهُمۡ كَانُوٓاْ إِذَا قِيلَ لَهُمۡ لَآ إِلَٰهَ إِلَّا ٱللَّهُ يَسۡتَكۡبِرُونَ

for når man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod

Ayah 35

وَيَقُولُونَ أَئِنَّا لَتَارِكُوٓاْ ءَالِهَتِنَا لِشَاعِرࣲ مَّجۡنُونِۭ

og sa: «Skal vi oppgi våre guder for en besatt rimsmed?»

Ayah 36

بَلۡ جَآءَ بِٱلۡحَقِّ وَصَدَّقَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene

Ayah 37

إِنَّكُمۡ لَذَآئِقُواْ ٱلۡعَذَابِ ٱلۡأَلِيمِ

Dere skal visselig få smake den smertelige straff

Ayah 38

وَمَا تُجۡزَوۡنَ إِلَّا مَا كُنتُمۡ تَعۡمَلُونَ

og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort

Ayah 39

إِلَّا عِبَادَ ٱللَّهِ ٱلۡمُخۡلَصِينَ

Unntatt er Guds oppriktige tjenere

Ayah 40

أُوْلَٰٓئِكَ لَهُمۡ رِزۡقࣱ مَّعۡلُومࣱ‏

Disse har i vente den omsorg som er kunngjort

Ayah 41

فَوَٰكِهُ وَهُم مُّكۡرَمُونَ

frukt, og de blir gjort ære på

Ayah 42

فِي جَنَّٰتِ ٱلنَّعِيمِ

i lykksalighetens haver

Ayah 43

عَلَىٰ سُرُرࣲ مُّتَقَٰبِلِينَ

på leier overfor hverandre

Ayah 44

يُطَافُ عَلَيۡهِم بِكَأۡسࣲ مِّن مَّعِينِۭ

og et drikkebeger går rundt blant dem, fylt fra en kilde

Ayah 45

بَيۡضَآءَ لَذَّةࣲ لِّلشَّٰرِبِينَ

rent og velsmakende for dem som drikker

Ayah 46

لَا فِيهَا غَوۡلࣱ وَلَا هُمۡ عَنۡهَا يُنزَفُونَ

hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet

Ayah 47

وَعِندَهُمۡ قَٰصِرَٰتُ ٱلطَّرۡفِ عِينࣱ‏

Hos dem er storøyde jomfruer med blyge blikk

Ayah 48

كَأَنَّهُنَّ بَيۡضࣱ مَّكۡنُونࣱ‏

de er som velbeskyttede perler

Ayah 49

فَأَقۡبَلَ بَعۡضُهُمۡ عَلَىٰ بَعۡضࣲ يَتَسَآءَلُونَ

De vender seg mot hverandre idet de samtaler

Ayah 50

قَالَ قَآئِلࣱ مِّنۡهُمۡ إِنِّي كَانَ لِي قَرِينࣱ‏

En av dem sier: «Jeg hadde en venn, som sa

Ayah 51

يَقُولُ أَءِنَّكَ لَمِنَ ٱلۡمُصَدِّقِينَ

’Hører du til dem som holder det for sant

Ayah 52

أَءِذَا مِتۡنَا وَكُنَّا تُرَابࣰ ا وَعِظَٰمًا أَءِنَّا لَمَدِينُونَ

At når vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen?’»

Ayah 53

قَالَ هَلۡ أَنتُم مُّطَّلِعُونَ

Og han fortsetter: «Skal vi kikke ned?»

Ayah 54

فَٱطَّلَعَ فَرَءَاهُ فِي سَوَآءِ ٱلۡجَحِيمِ

Så kikker han, og ser ham midt i helvete, og sier

Ayah 55

قَالَ تَٱللَّهِ إِن كِدتَّ لَتُرۡدِينِ

«Ved Gud! Du var nær ved å styrte meg i fordervelsen

Ayah 56

وَلَوۡلَا نِعۡمَةُ رَبِّي لَكُنتُ مِنَ ٱلۡمُحۡضَرِينَ

Hadde det ikke vært for Herrens nåde, ville jeg måttet møte der

Ayah 57

أَفَمَا نَحۡنُ بِمَيِّتِينَ

Skal vi bare dø

Ayah 58

إِلَّا مَوۡتَتَنَا ٱلۡأُولَىٰ وَمَا نَحۡنُ بِمُعَذَّبِينَ

vår første død, og ikke bli straffet

Ayah 59

إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ ٱلۡفَوۡزُ ٱلۡعَظِيمُ

Det er den store seier

Ayah 60

لِمِثۡلِ هَٰذَا فَلۡيَعۡمَلِ ٱلۡعَٰمِلُونَ

For noe slikt må de strevende streve!»

Ayah 61

أَذَٰلِكَ خَيۡرࣱ نُّزُلًا أَمۡ شَجَرَةُ ٱلزَّقُّومِ

Hva er å foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete

Ayah 62

إِنَّا جَعَلۡنَٰهَا فِتۡنَةࣰ لِّلظَّٰلِمِينَ

Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige

Ayah 63

إِنَّهَا شَجَرَةࣱ تَخۡرُجُ فِيٓ أَصۡلِ ٱلۡجَحِيمِ

Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn

Ayah 64

طَلۡعُهَا كَأَنَّهُۥ رُءُوسُ ٱلشَّيَٰطِينِ

og dets fruktkolber ser ut som satanhoder

Ayah 65

فَإِنَّهُمۡ لَأٓكِلُونَ مِنۡهَا فَمَالِـُٔونَ مِنۡهَا ٱلۡبُطُونَ

De spiser av det, og fyller sin buk fra det

Ayah 66

ثُمَّ إِنَّ لَهُمۡ عَلَيۡهَا لَشَوۡبࣰ ا مِّنۡ حَمِيمࣲ‏

og derpå får de et brygg av kokende vann

Ayah 67

ثُمَّ إِنَّ مَرۡجِعَهُمۡ لَإِلَى ٱلۡجَحِيمِ

Så vender de tilbake til helvetesilden

Ayah 68

إِنَّهُمۡ أَلۡفَوۡاْ ءَابَآءَهُمۡ ضَآلِّينَ

De fant sine fedre på villspor

Ayah 69

فَهُمۡ عَلَىٰٓ ءَاثَٰرِهِمۡ يُهۡرَعُونَ

Men de haster frem i deres spor

Ayah 70

وَلَقَدۡ ضَلَّ قَبۡلَهُمۡ أَكۡثَرُ ٱلۡأَوَّلِينَ

Før dem fór de fleste av deres forfedre vill

Ayah 71

وَلَقَدۡ أَرۡسَلۡنَا فِيهِم مُّنذِرِينَ

Vi sendte ut blant dem advarere

Ayah 72

فَٱنظُرۡ كَيۡفَ كَانَ عَٰقِبَةُ ٱلۡمُنذَرِينَ

men se, hva enden ble for de advarte

Ayah 73

إِلَّا عِبَادَ ٱللَّهِ ٱلۡمُخۡلَصِينَ

Unntatt Guds oppriktige tjenere

Ayah 74

وَلَقَدۡ نَادَىٰنَا نُوحࣱ فَلَنِعۡمَ ٱلۡمُجِيبُونَ

Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer

Ayah 75

وَنَجَّيۡنَٰهُ وَأَهۡلَهُۥ مِنَ ٱلۡكَرۡبِ ٱلۡعَظِيمِ

Og Vi reddet ham og hans fra den store nød

Ayah 76

وَجَعَلۡنَا ذُرِّيَّتَهُۥ هُمُ ٱلۡبَاقِينَ

og Vi lot hans etterkommere bli overlevende

Ayah 77

وَتَرَكۡنَا عَلَيۡهِ فِي ٱلۡأٓخِرِينَ

Og Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord

Ayah 78

سَلَٰمٌ عَلَىٰ نُوحࣲ فِي ٱلۡعَٰلَمِينَ

«Fred over Noa blant all verdens mennesker.»

Ayah 79

إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلۡمُحۡسِنِينَ

Slik lønner Vi dem som handler vel

Ayah 80

إِنَّهُۥ مِنۡ عِبَادِنَا ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Han er en av Våre troende tjenere

Ayah 81

ثُمَّ أَغۡرَقۡنَا ٱلۡأٓخَرِينَ

Så druknet Vi resten

Ayah 82

۞وَإِنَّ مِن شِيعَتِهِۦ لَإِبۡرَٰهِيمَ

Av hans sort var også Abraham

Ayah 83

إِذۡ جَآءَ رَبَّهُۥ بِقَلۡبࣲ سَلِيمٍ

da han kom til Herren med et rent hjerte, og

Ayah 84

إِذۡ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوۡمِهِۦ مَاذَا تَعۡبُدُونَ

sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber

Ayah 85

أَئِفۡكًا ءَالِهَةࣰ دُونَ ٱللَّهِ تُرِيدُونَ

Vil dere på falsk vis ha guder fremfor Gud

Ayah 86

فَمَا ظَنُّكُم بِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Hva er da deres mening om all verdens Herre?»

Ayah 87

فَنَظَرَ نَظۡرَةࣰ فِي ٱلنُّجُومِ

Og han kastet et blikk på stjernene, og sa

Ayah 88

فَقَالَ إِنِّي سَقِيمࣱ‏

«Jeg er nok syk.»

Ayah 89

فَتَوَلَّوۡاْ عَنۡهُ مُدۡبِرِينَ

Da snudde de seg rundt og gikk bort fra ham

Ayah 90

فَرَاغَ إِلَىٰٓ ءَالِهَتِهِمۡ فَقَالَ أَلَا تَأۡكُلُونَ

Så vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise

Ayah 91

مَا لَكُمۡ لَا تَنطِقُونَ

Hva feiler det dere siden dere ikke snakker?»

Ayah 92

فَرَاغَ عَلَيۡهِمۡ ضَرۡبَۢا بِٱلۡيَمِينِ

Så gikk han innpå dem, og slo dem med sin høyre hånd

Ayah 93

فَأَقۡبَلُوٓاْ إِلَيۡهِ يَزِفُّونَ

Da kom de løpende hen til ham

Ayah 94

قَالَ أَتَعۡبُدُونَ مَا تَنۡحِتُونَ

Han sa: «Tilber dere noe som dere har meislet til

Ayah 95

وَٱللَّهُ خَلَقَكُمۡ وَمَا تَعۡمَلُونَ

skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?»

Ayah 96

قَالُواْ ٱبۡنُواْ لَهُۥ بُنۡيَٰنࣰ ا فَأَلۡقُوهُ فِي ٱلۡجَحِيمِ

De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!»

Ayah 97

فَأَرَادُواْ بِهِۦ كَيۡدࣰ ا فَجَعَلۡنَٰهُمُ ٱلۡأَسۡفَلِينَ

De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort

Ayah 98

وَقَالَ إِنِّي ذَاهِبٌ إِلَىٰ رَبِّي سَيَهۡدِينِ

Abraham sa: «Jeg går hen til Herren. Han vil lede meg

Ayah 99

رَبِّ هَبۡ لِي مِنَ ٱلصَّٰلِحِينَ

Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!»

Ayah 100

فَبَشَّرۡنَٰهُ بِغُلَٰمٍ حَلِيمࣲ‏

Og Vi bebudet ham en mild sønn

Ayah 101

فَلَمَّا بَلَغَ مَعَهُ ٱلسَّعۡيَ قَالَ يَٰبُنَيَّ إِنِّيٓ أَرَىٰ فِي ٱلۡمَنَامِ أَنِّيٓ أَذۡبَحُكَ فَٱنظُرۡ مَاذَا تَرَىٰۚ قَالَ يَٰٓأَبَتِ ٱفۡعَلۡ مَا تُؤۡمَرُۖ سَتَجِدُنِيٓ إِن شَآءَ ٱللَّهُ مِنَ ٱلصَّٰبِرِينَ

Da han var stor nok til å gå ham til hånde, sa Abraham: «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.»

Ayah 102

فَلَمَّآ أَسۡلَمَا وَتَلَّهُۥ لِلۡجَبِينِ

Da de hadde underkastet seg påbudet, og han hadde lagt sønnen

Ayah 103

وَنَٰدَيۡنَٰهُ أَن يَٰٓإِبۡرَٰهِيمُ

med ansiktet ned, ropte vi til ham: «Abraham

Ayah 104

قَدۡ صَدَّقۡتَ ٱلرُّءۡيَآۚ إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلۡمُحۡسِنِينَ

Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel

Ayah 105

إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ ٱلۡبَلَٰٓؤُاْ ٱلۡمُبِينُ

Dette var visselig en klar prøvelse.»

Ayah 106

وَفَدَيۡنَٰهُ بِذِبۡحٍ عَظِيمࣲ‏

Og Vi løste ham ut ved et opphøyet offer

Ayah 107

وَتَرَكۡنَا عَلَيۡهِ فِي ٱلۡأٓخِرِينَ

Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord

Ayah 108

سَلَٰمٌ عَلَىٰٓ إِبۡرَٰهِيمَ

«Fred over Abraham.»

Ayah 109

كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلۡمُحۡسِنِينَ

Slik lønner Vi dem som handler vel

Ayah 110

إِنَّهُۥ مِنۡ عِبَادِنَا ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Han var en av Våre troende tjenere

Ayah 111

وَبَشَّرۡنَٰهُ بِإِسۡحَٰقَ نَبِيࣰّ ا مِّنَ ٱلصَّٰلِحِينَ

Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige

Ayah 112

وَبَٰرَكۡنَا عَلَيۡهِ وَعَلَىٰٓ إِسۡحَٰقَۚ وَمِن ذُرِّيَّتِهِمَا مُحۡسِنࣱ وَظَالِمࣱ لِّنَفۡسِهِۦ مُبِينࣱ‏

Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med åpenbar urett

Ayah 113

وَلَقَدۡ مَنَنَّا عَلَىٰ مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ

Vi viste også godhet mot Moses og Aron

Ayah 114

وَنَجَّيۡنَٰهُمَا وَقَوۡمَهُمَا مِنَ ٱلۡكَرۡبِ ٱلۡعَظِيمِ

og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød

Ayah 115

وَنَصَرۡنَٰهُمۡ فَكَانُواْ هُمُ ٱلۡغَٰلِبِينَ

og hjalp dem, så de vant seier

Ayah 116

وَءَاتَيۡنَٰهُمَا ٱلۡكِتَٰبَ ٱلۡمُسۡتَبِينَ

Vi gav dem den tydelige skriften

Ayah 117

وَهَدَيۡنَٰهُمَا ٱلصِّرَٰطَ ٱلۡمُسۡتَقِيمَ

og ledet dem på rett vei

Ayah 118

وَتَرَكۡنَا عَلَيۡهِمَا فِي ٱلۡأٓخِرِينَ

Vi etterlot om dem hos senere slektledd disse ord

Ayah 119

سَلَٰمٌ عَلَىٰ مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ

«Fred over Moses og Aron!»

Ayah 120

إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلۡمُحۡسِنِينَ

Slik lønner Vi dem som handler vel

Ayah 121

إِنَّهُمَا مِنۡ عِبَادِنَا ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

De var av Våre troende tjenere

Ayah 122

وَإِنَّ إِلۡيَاسَ لَمِنَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Elias var også et av sendebudene

Ayah 123

إِذۡ قَالَ لِقَوۡمِهِۦٓ أَلَا تَتَّقُونَ

da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt

Ayah 124

أَتَدۡعُونَ بَعۡلࣰ ا وَتَذَرُونَ أَحۡسَنَ ٱلۡخَٰلِقِينَ

Vil dere påkalle Bal, og oppgi den beste skaper

Ayah 125

ٱللَّهَ رَبَّكُمۡ وَرَبَّ ءَابَآئِكُمُ ٱلۡأَوَّلِينَ

Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?»

Ayah 126

فَكَذَّبُوهُ فَإِنَّهُمۡ لَمُحۡضَرُونَ

Men de holdt ham for løgner, så de vil måtte møte for dommen

Ayah 127

إِلَّا عِبَادَ ٱللَّهِ ٱلۡمُخۡلَصِينَ

Unntatt er Guds oppriktige tjenere

Ayah 128

وَتَرَكۡنَا عَلَيۡهِ فِي ٱلۡأٓخِرِينَ

Vi etterlot om ham hos senere slektledd disse ord

Ayah 129

سَلَٰمٌ عَلَىٰٓ إِلۡ يَاسِينَ

«Fred over Elias!»

Ayah 130

إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلۡمُحۡسِنِينَ

Slik lønner Vi dem som handler vel

Ayah 131

إِنَّهُۥ مِنۡ عِبَادِنَا ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Han var en av Våre troende tjenere

Ayah 132

وَإِنَّ لُوطࣰ ا لَّمِنَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Lot var også et av sendebudene

Ayah 133

إِذۡ نَجَّيۡنَٰهُ وَأَهۡلَهُۥٓ أَجۡمَعِينَ

da Vi reddet ham og alle hans

Ayah 134

إِلَّا عَجُوزࣰ ا فِي ٱلۡغَٰبِرِينَ

unntatt en gammel kone som ble igjen

Ayah 135

ثُمَّ دَمَّرۡنَا ٱلۡأٓخَرِينَ

Så utslettet Vi de andre

Ayah 136

وَإِنَّكُمۡ لَتَمُرُّونَ عَلَيۡهِم مُّصۡبِحِينَ

Dere ferdes forbi dem

Ayah 137

وَبِٱلَّيۡلِۚ أَفَلَا تَعۡقِلُونَ

sent og tidlig. Vil dere da ikke forstå

Ayah 138

وَإِنَّ يُونُسَ لَمِنَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Jonas var også et av sendebudene

Ayah 139

إِذۡ أَبَقَ إِلَى ٱلۡفُلۡكِ ٱلۡمَشۡحُونِ

da han flyktet om bord i det fullastede skip

Ayah 140

فَسَاهَمَ فَكَانَ مِنَ ٱلۡمُدۡحَضِينَ

og kastet lodd med mannskapet, og tapte

Ayah 141

فَٱلۡتَقَمَهُ ٱلۡحُوتُ وَهُوَ مُلِيمࣱ‏

Så slukte hvalen ham, idet han var klanderverdig

Ayah 142

فَلَوۡلَآ أَنَّهُۥ كَانَ مِنَ ٱلۡمُسَبِّحِينَ

Hadde han ikke vært av dem som priser Gud

Ayah 143

لَلَبِثَ فِي بَطۡنِهِۦٓ إِلَىٰ يَوۡمِ يُبۡعَثُونَ

ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag

Ayah 144

۞فَنَبَذۡنَٰهُ بِٱلۡعَرَآءِ وَهُوَ سَقِيمࣱ‏

Men Vi kastet ham opp på en øde strand, og han var syk

Ayah 145

وَأَنۢبَتۡنَا عَلَيۡهِ شَجَرَةࣰ مِّن يَقۡطِينࣲ‏

Og Vi lot vokse opp over ham en vekst

Ayah 146

وَأَرۡسَلۡنَٰهُ إِلَىٰ مِاْئَةِ أَلۡفٍ أَوۡ يَزِيدُونَ

Så sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer

Ayah 147

فَـَٔامَنُواْ فَمَتَّعۡنَٰهُمۡ إِلَىٰ حِينࣲ‏

og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre

Ayah 148

فَٱسۡتَفۡتِهِمۡ أَلِرَبِّكَ ٱلۡبَنَاتُ وَلَهُمُ ٱلۡبَنُونَ

Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner

Ayah 149

أَمۡ خَلَقۡنَا ٱلۡمَلَٰٓئِكَةَ إِنَٰثࣰ ا وَهُمۡ شَٰهِدُونَ

Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede

Ayah 150

أَلَآ إِنَّهُم مِّنۡ إِفۡكِهِمۡ لَيَقُولُونَ

Sier de ikke i sin løgnaktighet

Ayah 151

وَلَدَ ٱللَّهُ وَإِنَّهُمۡ لَكَٰذِبُونَ

«Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere

Ayah 152

أَصۡطَفَى ٱلۡبَنَاتِ عَلَى ٱلۡبَنِينَ

Skulle Han foretrekke døtre fremfor sønner

Ayah 153

مَا لَكُمۡ كَيۡفَ تَحۡكُمُونَ

Hva er i veien med deres dømmekraft

Ayah 154

أَفَلَا تَذَكَّرُونَ

Vil dere ikke tenke etter

Ayah 155

أَمۡ لَكُمۡ سُلۡطَٰنࣱ مُّبِينࣱ‏

Har dere noen klar autorisasjon

Ayah 156

فَأۡتُواْ بِكِتَٰبِكُمۡ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ

Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant

Ayah 157

وَجَعَلُواْ بَيۡنَهُۥ وَبَيۡنَ ٱلۡجِنَّةِ نَسَبࣰ اۚ وَلَقَدۡ عَلِمَتِ ٱلۡجِنَّةُ إِنَّهُمۡ لَمُحۡضَرُونَ

De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de må møte for dommen

Ayah 158

سُبۡحَٰنَ ٱللَّهِ عَمَّا يَصِفُونَ

Ære være Gud, fjernt borte fra det de påstår

Ayah 159

إِلَّا عِبَادَ ٱللَّهِ ٱلۡمُخۡلَصِينَ

Unntatt er Guds oppriktige tjenere

Ayah 160

فَإِنَّكُمۡ وَمَا تَعۡبُدُونَ

Dere og det dere tilber

Ayah 161

مَآ أَنتُمۡ عَلَيۡهِ بِفَٰتِنِينَ

dere kan ikke forføre noen mot Ham

Ayah 162

إِلَّا مَنۡ هُوَ صَالِ ٱلۡجَحِيمِ

unntatt den som vil havne i Ilden

Ayah 163

وَمَا مِنَّآ إِلَّا لَهُۥ مَقَامࣱ مَّعۡلُومࣱ‏

Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass

Ayah 164

وَإِنَّا لَنَحۡنُ ٱلصَّآفُّونَ

Vi er det, som stiller opp i rad og rekke

Ayah 165

وَإِنَّا لَنَحۡنُ ٱلۡمُسَبِّحُونَ

Vi er det, som priser Gud

Ayah 166

وَإِن كَانُواْ لَيَقُولُونَ

Om de nå sa

Ayah 167

لَوۡ أَنَّ عِندَنَا ذِكۡرࣰ ا مِّنَ ٱلۡأَوَّلِينَ

«Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne

Ayah 168

لَكُنَّا عِبَادَ ٱللَّهِ ٱلۡمُخۡلَصِينَ

så skulle vi vært Guds oppriktige tjenere.»

Ayah 169

فَكَفَرُواْ بِهِۦۖ فَسَوۡفَ يَعۡلَمُونَ

Men de forkaster den. De skal få å vite

Ayah 170

وَلَقَدۡ سَبَقَتۡ كَلِمَتُنَا لِعِبَادِنَا ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Visselig, Vårt ord er tidligere gitt til Våre tjenere, utsendingene

Ayah 171

إِنَّهُمۡ لَهُمُ ٱلۡمَنصُورُونَ

og de er det som blir ytet hjelp

Ayah 172

وَإِنَّ جُندَنَا لَهُمُ ٱلۡغَٰلِبُونَ

Visselig, våre skarer, de vil vinne seieren

Ayah 173

فَتَوَلَّ عَنۡهُمۡ حَتَّىٰ حِينࣲ‏

Snu deg vekk fra dem inntil videre

Ayah 174

وَأَبۡصِرۡهُمۡ فَسَوۡفَ يُبۡصِرُونَ

og hold øye med dem. De skal få se

Ayah 175

أَفَبِعَذَابِنَا يَسۡتَعۡجِلُونَ

Ber de om å få Vår straff påskyndet

Ayah 176

فَإِذَا نَزَلَ بِسَاحَتِهِمۡ فَسَآءَ صَبَاحُ ٱلۡمُنذَرِينَ

Når den står for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart

Ayah 177

وَتَوَلَّ عَنۡهُمۡ حَتَّىٰ حِينࣲ‏

Snu deg vekk fra dem inntil videre

Ayah 178

وَأَبۡصِرۡ فَسَوۡفَ يُبۡصِرُونَ

og hold et øye. De skal få se

Ayah 179

سُبۡحَٰنَ رَبِّكَ رَبِّ ٱلۡعِزَّةِ عَمَّا يَصِفُونَ

Ære være Herren, maktens Herre, fjernt borte fra det de påstår

Ayah 180

وَسَلَٰمٌ عَلَى ٱلۡمُرۡسَلِينَ

Fred over sendebudene

Ayah 181

وَٱلۡحَمۡدُ لِلَّهِ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Lovet være Gud, all verdens Herre

Ayah 182