Sure As-Saaffaat — Those drawn up in Ranks
Sure As-Saaffaat (Those drawn up in Ranks) — 37/114 · 182 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
وَٱلصَّٰٓفَّٰتِ صَفࣰّ ا
Ved dem på rad og rekke
Ayah 1فَٱلزَّٰجِرَٰتِ زَجۡرࣰ ا
de barskt tilrettevisende
Ayah 2فَٱلتَّٰلِيَٰتِ ذِكۡرًا
som leser opp formaningen
Ayah 3إِنَّ إِلَٰهَكُمۡ لَوَٰحِدࣱ
Sannelig, deres Gud er én
Ayah 4رَّبُّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَا وَرَبُّ ٱلۡمَشَٰرِقِ
Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre
Ayah 5إِنَّا زَيَّنَّا ٱلسَّمَآءَ ٱلدُّنۡيَا بِزِينَةٍ ٱلۡكَوَاكِبِ
Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd
Ayah 6وَحِفۡظࣰ ا مِّن كُلِّ شَيۡطَٰنࣲ مَّارِدࣲ
Og som et vern mot hver opprørsk Satan
Ayah 7لَّا يَسَّمَّعُونَ إِلَى ٱلۡمَلَإِ ٱلۡأَعۡلَىٰ وَيُقۡذَفُونَ مِن كُلِّ جَانِبࣲ
De kan ikke avlytte det himmelske råd, for de angripes fra alle kanter for å forjages
Ayah 8دُحُورࣰ اۖ وَلَهُمۡ عَذَابࣱ وَاصِبٌ
og de har i vente en varig straff
Ayah 9إِلَّا مَنۡ خَطِفَ ٱلۡخَطۡفَةَ فَأَتۡبَعَهُۥ شِهَابࣱ ثَاقِبࣱ
unntatt en enkelt som snapper opp litt, og så forfølges av en gnistrende flamme
Ayah 10فَٱسۡتَفۡتِهِمۡ أَهُمۡ أَشَدُّ خَلۡقًا أَم مَّنۡ خَلَقۡنَآۚ إِنَّا خَلَقۡنَٰهُم مِّن طِينࣲ لَّازِبِۭ
Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere å skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire
Ayah 11بَلۡ عَجِبۡتَ وَيَسۡخَرُونَ
Nei, du undrer deg, og de spotter
Ayah 12وَإِذَا ذُكِّرُواْ لَا يَذۡكُرُونَ
Når de formanes, husker de ikke
Ayah 13وَإِذَا رَأَوۡاْ ءَايَةࣰ يَسۡتَسۡخِرُونَ
og når de ser et jærtegn, håner de
Ayah 14وَقَالُوٓاْ إِنۡ هَٰذَآ إِلَّا سِحۡرࣱ مُّبِينٌ
og sier: «Dette er skjær magi
Ayah 15أَءِذَا مِتۡنَا وَكُنَّا تُرَابࣰ ا وَعِظَٰمًا أَءِنَّا لَمَبۡعُوثُونَ
Når vi er døde og er blitt jord og knokler
Ayah 16أَوَءَابَآؤُنَا ٱلۡأَوَّلُونَ
skal vi da gjenoppvekkes, og våre henfarne fedre?»
Ayah 17قُلۡ نَعَمۡ وَأَنتُمۡ دَٰخِرُونَ
Si: «Ja, og i all underdanighet.»
Ayah 18فَإِنَّمَا هِيَ زَجۡرَةࣱ وَٰحِدَةࣱ فَإِذَا هُمۡ يَنظُرُونَ
Det lyder bare et stort skrik, og så kan de se
Ayah 19وَقَالُواْ يَٰوَيۡلَنَا هَٰذَا يَوۡمُ ٱلدِّينِ
Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.»
Ayah 20هَٰذَا يَوۡمُ ٱلۡفَصۡلِ ٱلَّذِي كُنتُم بِهِۦ تُكَذِّبُونَ
Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn
Ayah 21۞ٱحۡشُرُواْ ٱلَّذِينَ ظَلَمُواْ وَأَزۡوَٰجَهُمۡ وَمَا كَانُواْ يَعۡبُدُونَ
«Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad
Ayah 22مِن دُونِ ٱللَّهِ فَٱهۡدُوهُمۡ إِلَىٰ صِرَٰطِ ٱلۡجَحِيمِ
utenom Gud, og før dem til veien til helvete
Ayah 23وَقِفُوهُمۡۖ إِنَّهُم مَّسۡـُٔولُونَ
Og still dem opp! De skal trekkes til regnskap
Ayah 24مَا لَكُمۡ لَا تَنَاصَرُونَ
Hva er i veien med dere, så dere ikke hjelper hverandre?»
Ayah 25بَلۡ هُمُ ٱلۡيَوۡمَ مُسۡتَسۡلِمُونَ
Nei, på denne dag kapitulerer de
Ayah 26وَأَقۡبَلَ بَعۡضُهُمۡ عَلَىٰ بَعۡضࣲ يَتَسَآءَلُونَ
går hen til hverandre i samtale og sier
Ayah 27قَالُوٓاْ إِنَّكُمۡ كُنتُمۡ تَأۡتُونَنَا عَنِ ٱلۡيَمِينِ
«Dere pleide å komme til oss fra høyre side?»
Ayah 28قَالُواْ بَل لَّمۡ تَكُونُواْ مُؤۡمِنِينَ
Disse svarer: «Nei, dere var så allikevel ikke troende
Ayah 29وَمَا كَانَ لَنَا عَلَيۡكُم مِّن سُلۡطَٰنِۭۖ بَلۡ كُنتُمۡ قَوۡمࣰ ا طَٰغِينَ
Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk
Ayah 30فَحَقَّ عَلَيۡنَا قَوۡلُ رَبِّنَآۖ إِنَّا لَذَآئِقُونَ
Nå er Herrens ord realitet for oss, vi får smake det
Ayah 31فَأَغۡوَيۡنَٰكُمۡ إِنَّا كُنَّا غَٰوِينَ
Vi forførte dere. Vi var selv på villstrå.»
Ayah 32فَإِنَّهُمۡ يَوۡمَئِذࣲ فِي ٱلۡعَذَابِ مُشۡتَرِكُونَ
Denne dag har de alle sin del i straffen
Ayah 33إِنَّا كَذَٰلِكَ نَفۡعَلُ بِٱلۡمُجۡرِمِينَ
Slik gjør Vi med synderne
Ayah 34إِنَّهُمۡ كَانُوٓاْ إِذَا قِيلَ لَهُمۡ لَآ إِلَٰهَ إِلَّا ٱللَّهُ يَسۡتَكۡبِرُونَ
for når man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod
Ayah 35وَيَقُولُونَ أَئِنَّا لَتَارِكُوٓاْ ءَالِهَتِنَا لِشَاعِرࣲ مَّجۡنُونِۭ
og sa: «Skal vi oppgi våre guder for en besatt rimsmed?»
Ayah 36بَلۡ جَآءَ بِٱلۡحَقِّ وَصَدَّقَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene
Ayah 37إِنَّكُمۡ لَذَآئِقُواْ ٱلۡعَذَابِ ٱلۡأَلِيمِ
Dere skal visselig få smake den smertelige straff
Ayah 38وَمَا تُجۡزَوۡنَ إِلَّا مَا كُنتُمۡ تَعۡمَلُونَ
og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort
Ayah 39إِلَّا عِبَادَ ٱللَّهِ ٱلۡمُخۡلَصِينَ
Unntatt er Guds oppriktige tjenere
Ayah 40أُوْلَٰٓئِكَ لَهُمۡ رِزۡقࣱ مَّعۡلُومࣱ
Disse har i vente den omsorg som er kunngjort
Ayah 41فَوَٰكِهُ وَهُم مُّكۡرَمُونَ
frukt, og de blir gjort ære på
Ayah 42فِي جَنَّٰتِ ٱلنَّعِيمِ
i lykksalighetens haver
Ayah 43عَلَىٰ سُرُرࣲ مُّتَقَٰبِلِينَ
på leier overfor hverandre
Ayah 44يُطَافُ عَلَيۡهِم بِكَأۡسࣲ مِّن مَّعِينِۭ
og et drikkebeger går rundt blant dem, fylt fra en kilde
Ayah 45بَيۡضَآءَ لَذَّةࣲ لِّلشَّٰرِبِينَ
rent og velsmakende for dem som drikker
Ayah 46لَا فِيهَا غَوۡلࣱ وَلَا هُمۡ عَنۡهَا يُنزَفُونَ
hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet
Ayah 47وَعِندَهُمۡ قَٰصِرَٰتُ ٱلطَّرۡفِ عِينࣱ
Hos dem er storøyde jomfruer med blyge blikk
Ayah 48كَأَنَّهُنَّ بَيۡضࣱ مَّكۡنُونࣱ
de er som velbeskyttede perler
Ayah 49فَأَقۡبَلَ بَعۡضُهُمۡ عَلَىٰ بَعۡضࣲ يَتَسَآءَلُونَ
De vender seg mot hverandre idet de samtaler
Ayah 50قَالَ قَآئِلࣱ مِّنۡهُمۡ إِنِّي كَانَ لِي قَرِينࣱ
En av dem sier: «Jeg hadde en venn, som sa
Ayah 51يَقُولُ أَءِنَّكَ لَمِنَ ٱلۡمُصَدِّقِينَ
’Hører du til dem som holder det for sant
Ayah 52أَءِذَا مِتۡنَا وَكُنَّا تُرَابࣰ ا وَعِظَٰمًا أَءِنَّا لَمَدِينُونَ
At når vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen?’»
Ayah 53قَالَ هَلۡ أَنتُم مُّطَّلِعُونَ
Og han fortsetter: «Skal vi kikke ned?»
Ayah 54فَٱطَّلَعَ فَرَءَاهُ فِي سَوَآءِ ٱلۡجَحِيمِ
Så kikker han, og ser ham midt i helvete, og sier
Ayah 55قَالَ تَٱللَّهِ إِن كِدتَّ لَتُرۡدِينِ
«Ved Gud! Du var nær ved å styrte meg i fordervelsen
Ayah 56وَلَوۡلَا نِعۡمَةُ رَبِّي لَكُنتُ مِنَ ٱلۡمُحۡضَرِينَ
Hadde det ikke vært for Herrens nåde, ville jeg måttet møte der
Ayah 57أَفَمَا نَحۡنُ بِمَيِّتِينَ
Skal vi bare dø
Ayah 58إِلَّا مَوۡتَتَنَا ٱلۡأُولَىٰ وَمَا نَحۡنُ بِمُعَذَّبِينَ
vår første død, og ikke bli straffet
Ayah 59إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ ٱلۡفَوۡزُ ٱلۡعَظِيمُ
Det er den store seier
Ayah 60لِمِثۡلِ هَٰذَا فَلۡيَعۡمَلِ ٱلۡعَٰمِلُونَ
For noe slikt må de strevende streve!»
Ayah 61أَذَٰلِكَ خَيۡرࣱ نُّزُلًا أَمۡ شَجَرَةُ ٱلزَّقُّومِ
Hva er å foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete
Ayah 62إِنَّا جَعَلۡنَٰهَا فِتۡنَةࣰ لِّلظَّٰلِمِينَ
Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige
Ayah 63إِنَّهَا شَجَرَةࣱ تَخۡرُجُ فِيٓ أَصۡلِ ٱلۡجَحِيمِ
Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn
Ayah 64طَلۡعُهَا كَأَنَّهُۥ رُءُوسُ ٱلشَّيَٰطِينِ
og dets fruktkolber ser ut som satanhoder
Ayah 65فَإِنَّهُمۡ لَأٓكِلُونَ مِنۡهَا فَمَالِـُٔونَ مِنۡهَا ٱلۡبُطُونَ
De spiser av det, og fyller sin buk fra det
Ayah 66ثُمَّ إِنَّ لَهُمۡ عَلَيۡهَا لَشَوۡبࣰ ا مِّنۡ حَمِيمࣲ
og derpå får de et brygg av kokende vann
Ayah 67ثُمَّ إِنَّ مَرۡجِعَهُمۡ لَإِلَى ٱلۡجَحِيمِ
Så vender de tilbake til helvetesilden
Ayah 68إِنَّهُمۡ أَلۡفَوۡاْ ءَابَآءَهُمۡ ضَآلِّينَ
De fant sine fedre på villspor
Ayah 69فَهُمۡ عَلَىٰٓ ءَاثَٰرِهِمۡ يُهۡرَعُونَ
Men de haster frem i deres spor
Ayah 70وَلَقَدۡ ضَلَّ قَبۡلَهُمۡ أَكۡثَرُ ٱلۡأَوَّلِينَ
Før dem fór de fleste av deres forfedre vill
Ayah 71وَلَقَدۡ أَرۡسَلۡنَا فِيهِم مُّنذِرِينَ
Vi sendte ut blant dem advarere
Ayah 72فَٱنظُرۡ كَيۡفَ كَانَ عَٰقِبَةُ ٱلۡمُنذَرِينَ
men se, hva enden ble for de advarte
Ayah 73إِلَّا عِبَادَ ٱللَّهِ ٱلۡمُخۡلَصِينَ
Unntatt Guds oppriktige tjenere
Ayah 74وَلَقَدۡ نَادَىٰنَا نُوحࣱ فَلَنِعۡمَ ٱلۡمُجِيبُونَ
Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer
Ayah 75وَنَجَّيۡنَٰهُ وَأَهۡلَهُۥ مِنَ ٱلۡكَرۡبِ ٱلۡعَظِيمِ
Og Vi reddet ham og hans fra den store nød
Ayah 76وَجَعَلۡنَا ذُرِّيَّتَهُۥ هُمُ ٱلۡبَاقِينَ
og Vi lot hans etterkommere bli overlevende
Ayah 77وَتَرَكۡنَا عَلَيۡهِ فِي ٱلۡأٓخِرِينَ
Og Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord
Ayah 78سَلَٰمٌ عَلَىٰ نُوحࣲ فِي ٱلۡعَٰلَمِينَ
«Fred over Noa blant all verdens mennesker.»
Ayah 79إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلۡمُحۡسِنِينَ
Slik lønner Vi dem som handler vel
Ayah 80إِنَّهُۥ مِنۡ عِبَادِنَا ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Han er en av Våre troende tjenere
Ayah 81ثُمَّ أَغۡرَقۡنَا ٱلۡأٓخَرِينَ
Så druknet Vi resten
Ayah 82۞وَإِنَّ مِن شِيعَتِهِۦ لَإِبۡرَٰهِيمَ
Av hans sort var også Abraham
Ayah 83إِذۡ جَآءَ رَبَّهُۥ بِقَلۡبࣲ سَلِيمٍ
da han kom til Herren med et rent hjerte, og
Ayah 84إِذۡ قَالَ لِأَبِيهِ وَقَوۡمِهِۦ مَاذَا تَعۡبُدُونَ
sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber
Ayah 85أَئِفۡكًا ءَالِهَةࣰ دُونَ ٱللَّهِ تُرِيدُونَ
Vil dere på falsk vis ha guder fremfor Gud
Ayah 86فَمَا ظَنُّكُم بِرَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Hva er da deres mening om all verdens Herre?»
Ayah 87فَنَظَرَ نَظۡرَةࣰ فِي ٱلنُّجُومِ
Og han kastet et blikk på stjernene, og sa
Ayah 88فَقَالَ إِنِّي سَقِيمࣱ
«Jeg er nok syk.»
Ayah 89فَتَوَلَّوۡاْ عَنۡهُ مُدۡبِرِينَ
Da snudde de seg rundt og gikk bort fra ham
Ayah 90فَرَاغَ إِلَىٰٓ ءَالِهَتِهِمۡ فَقَالَ أَلَا تَأۡكُلُونَ
Så vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise
Ayah 91مَا لَكُمۡ لَا تَنطِقُونَ
Hva feiler det dere siden dere ikke snakker?»
Ayah 92فَرَاغَ عَلَيۡهِمۡ ضَرۡبَۢا بِٱلۡيَمِينِ
Så gikk han innpå dem, og slo dem med sin høyre hånd
Ayah 93فَأَقۡبَلُوٓاْ إِلَيۡهِ يَزِفُّونَ
Da kom de løpende hen til ham
Ayah 94قَالَ أَتَعۡبُدُونَ مَا تَنۡحِتُونَ
Han sa: «Tilber dere noe som dere har meislet til
Ayah 95وَٱللَّهُ خَلَقَكُمۡ وَمَا تَعۡمَلُونَ
skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?»
Ayah 96قَالُواْ ٱبۡنُواْ لَهُۥ بُنۡيَٰنࣰ ا فَأَلۡقُوهُ فِي ٱلۡجَحِيمِ
De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!»
Ayah 97فَأَرَادُواْ بِهِۦ كَيۡدࣰ ا فَجَعَلۡنَٰهُمُ ٱلۡأَسۡفَلِينَ
De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort
Ayah 98وَقَالَ إِنِّي ذَاهِبٌ إِلَىٰ رَبِّي سَيَهۡدِينِ
Abraham sa: «Jeg går hen til Herren. Han vil lede meg
Ayah 99رَبِّ هَبۡ لِي مِنَ ٱلصَّٰلِحِينَ
Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!»
Ayah 100فَبَشَّرۡنَٰهُ بِغُلَٰمٍ حَلِيمࣲ
Og Vi bebudet ham en mild sønn
Ayah 101فَلَمَّا بَلَغَ مَعَهُ ٱلسَّعۡيَ قَالَ يَٰبُنَيَّ إِنِّيٓ أَرَىٰ فِي ٱلۡمَنَامِ أَنِّيٓ أَذۡبَحُكَ فَٱنظُرۡ مَاذَا تَرَىٰۚ قَالَ يَٰٓأَبَتِ ٱفۡعَلۡ مَا تُؤۡمَرُۖ سَتَجِدُنِيٓ إِن شَآءَ ٱللَّهُ مِنَ ٱلصَّٰبِرِينَ
Da han var stor nok til å gå ham til hånde, sa Abraham: «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.»
Ayah 102فَلَمَّآ أَسۡلَمَا وَتَلَّهُۥ لِلۡجَبِينِ
Da de hadde underkastet seg påbudet, og han hadde lagt sønnen
Ayah 103وَنَٰدَيۡنَٰهُ أَن يَٰٓإِبۡرَٰهِيمُ
med ansiktet ned, ropte vi til ham: «Abraham
Ayah 104قَدۡ صَدَّقۡتَ ٱلرُّءۡيَآۚ إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلۡمُحۡسِنِينَ
Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel
Ayah 105إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ ٱلۡبَلَٰٓؤُاْ ٱلۡمُبِينُ
Dette var visselig en klar prøvelse.»
Ayah 106وَفَدَيۡنَٰهُ بِذِبۡحٍ عَظِيمࣲ
Og Vi løste ham ut ved et opphøyet offer
Ayah 107وَتَرَكۡنَا عَلَيۡهِ فِي ٱلۡأٓخِرِينَ
Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord
Ayah 108سَلَٰمٌ عَلَىٰٓ إِبۡرَٰهِيمَ
«Fred over Abraham.»
Ayah 109كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلۡمُحۡسِنِينَ
Slik lønner Vi dem som handler vel
Ayah 110إِنَّهُۥ مِنۡ عِبَادِنَا ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Han var en av Våre troende tjenere
Ayah 111وَبَشَّرۡنَٰهُ بِإِسۡحَٰقَ نَبِيࣰّ ا مِّنَ ٱلصَّٰلِحِينَ
Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige
Ayah 112وَبَٰرَكۡنَا عَلَيۡهِ وَعَلَىٰٓ إِسۡحَٰقَۚ وَمِن ذُرِّيَّتِهِمَا مُحۡسِنࣱ وَظَالِمࣱ لِّنَفۡسِهِۦ مُبِينࣱ
Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med åpenbar urett
Ayah 113وَلَقَدۡ مَنَنَّا عَلَىٰ مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ
Vi viste også godhet mot Moses og Aron
Ayah 114وَنَجَّيۡنَٰهُمَا وَقَوۡمَهُمَا مِنَ ٱلۡكَرۡبِ ٱلۡعَظِيمِ
og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød
Ayah 115وَنَصَرۡنَٰهُمۡ فَكَانُواْ هُمُ ٱلۡغَٰلِبِينَ
og hjalp dem, så de vant seier
Ayah 116وَءَاتَيۡنَٰهُمَا ٱلۡكِتَٰبَ ٱلۡمُسۡتَبِينَ
Vi gav dem den tydelige skriften
Ayah 117وَهَدَيۡنَٰهُمَا ٱلصِّرَٰطَ ٱلۡمُسۡتَقِيمَ
og ledet dem på rett vei
Ayah 118وَتَرَكۡنَا عَلَيۡهِمَا فِي ٱلۡأٓخِرِينَ
Vi etterlot om dem hos senere slektledd disse ord
Ayah 119سَلَٰمٌ عَلَىٰ مُوسَىٰ وَهَٰرُونَ
«Fred over Moses og Aron!»
Ayah 120إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلۡمُحۡسِنِينَ
Slik lønner Vi dem som handler vel
Ayah 121إِنَّهُمَا مِنۡ عِبَادِنَا ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
De var av Våre troende tjenere
Ayah 122وَإِنَّ إِلۡيَاسَ لَمِنَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Elias var også et av sendebudene
Ayah 123إِذۡ قَالَ لِقَوۡمِهِۦٓ أَلَا تَتَّقُونَ
da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt
Ayah 124أَتَدۡعُونَ بَعۡلࣰ ا وَتَذَرُونَ أَحۡسَنَ ٱلۡخَٰلِقِينَ
Vil dere påkalle Bal, og oppgi den beste skaper
Ayah 125ٱللَّهَ رَبَّكُمۡ وَرَبَّ ءَابَآئِكُمُ ٱلۡأَوَّلِينَ
Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?»
Ayah 126فَكَذَّبُوهُ فَإِنَّهُمۡ لَمُحۡضَرُونَ
Men de holdt ham for løgner, så de vil måtte møte for dommen
Ayah 127إِلَّا عِبَادَ ٱللَّهِ ٱلۡمُخۡلَصِينَ
Unntatt er Guds oppriktige tjenere
Ayah 128وَتَرَكۡنَا عَلَيۡهِ فِي ٱلۡأٓخِرِينَ
Vi etterlot om ham hos senere slektledd disse ord
Ayah 129سَلَٰمٌ عَلَىٰٓ إِلۡ يَاسِينَ
«Fred over Elias!»
Ayah 130إِنَّا كَذَٰلِكَ نَجۡزِي ٱلۡمُحۡسِنِينَ
Slik lønner Vi dem som handler vel
Ayah 131إِنَّهُۥ مِنۡ عِبَادِنَا ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Han var en av Våre troende tjenere
Ayah 132وَإِنَّ لُوطࣰ ا لَّمِنَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Lot var også et av sendebudene
Ayah 133إِذۡ نَجَّيۡنَٰهُ وَأَهۡلَهُۥٓ أَجۡمَعِينَ
da Vi reddet ham og alle hans
Ayah 134إِلَّا عَجُوزࣰ ا فِي ٱلۡغَٰبِرِينَ
unntatt en gammel kone som ble igjen
Ayah 135ثُمَّ دَمَّرۡنَا ٱلۡأٓخَرِينَ
Så utslettet Vi de andre
Ayah 136وَإِنَّكُمۡ لَتَمُرُّونَ عَلَيۡهِم مُّصۡبِحِينَ
Dere ferdes forbi dem
Ayah 137وَبِٱلَّيۡلِۚ أَفَلَا تَعۡقِلُونَ
sent og tidlig. Vil dere da ikke forstå
Ayah 138وَإِنَّ يُونُسَ لَمِنَ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Jonas var også et av sendebudene
Ayah 139إِذۡ أَبَقَ إِلَى ٱلۡفُلۡكِ ٱلۡمَشۡحُونِ
da han flyktet om bord i det fullastede skip
Ayah 140فَسَاهَمَ فَكَانَ مِنَ ٱلۡمُدۡحَضِينَ
og kastet lodd med mannskapet, og tapte
Ayah 141فَٱلۡتَقَمَهُ ٱلۡحُوتُ وَهُوَ مُلِيمࣱ
Så slukte hvalen ham, idet han var klanderverdig
Ayah 142فَلَوۡلَآ أَنَّهُۥ كَانَ مِنَ ٱلۡمُسَبِّحِينَ
Hadde han ikke vært av dem som priser Gud
Ayah 143لَلَبِثَ فِي بَطۡنِهِۦٓ إِلَىٰ يَوۡمِ يُبۡعَثُونَ
ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag
Ayah 144۞فَنَبَذۡنَٰهُ بِٱلۡعَرَآءِ وَهُوَ سَقِيمࣱ
Men Vi kastet ham opp på en øde strand, og han var syk
Ayah 145وَأَنۢبَتۡنَا عَلَيۡهِ شَجَرَةࣰ مِّن يَقۡطِينࣲ
Og Vi lot vokse opp over ham en vekst
Ayah 146وَأَرۡسَلۡنَٰهُ إِلَىٰ مِاْئَةِ أَلۡفٍ أَوۡ يَزِيدُونَ
Så sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer
Ayah 147فَـَٔامَنُواْ فَمَتَّعۡنَٰهُمۡ إِلَىٰ حِينࣲ
og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre
Ayah 148فَٱسۡتَفۡتِهِمۡ أَلِرَبِّكَ ٱلۡبَنَاتُ وَلَهُمُ ٱلۡبَنُونَ
Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner
Ayah 149أَمۡ خَلَقۡنَا ٱلۡمَلَٰٓئِكَةَ إِنَٰثࣰ ا وَهُمۡ شَٰهِدُونَ
Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede
Ayah 150أَلَآ إِنَّهُم مِّنۡ إِفۡكِهِمۡ لَيَقُولُونَ
Sier de ikke i sin løgnaktighet
Ayah 151وَلَدَ ٱللَّهُ وَإِنَّهُمۡ لَكَٰذِبُونَ
«Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere
Ayah 152أَصۡطَفَى ٱلۡبَنَاتِ عَلَى ٱلۡبَنِينَ
Skulle Han foretrekke døtre fremfor sønner
Ayah 153مَا لَكُمۡ كَيۡفَ تَحۡكُمُونَ
Hva er i veien med deres dømmekraft
Ayah 154أَفَلَا تَذَكَّرُونَ
Vil dere ikke tenke etter
Ayah 155أَمۡ لَكُمۡ سُلۡطَٰنࣱ مُّبِينࣱ
Har dere noen klar autorisasjon
Ayah 156فَأۡتُواْ بِكِتَٰبِكُمۡ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ
Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant
Ayah 157وَجَعَلُواْ بَيۡنَهُۥ وَبَيۡنَ ٱلۡجِنَّةِ نَسَبࣰ اۚ وَلَقَدۡ عَلِمَتِ ٱلۡجِنَّةُ إِنَّهُمۡ لَمُحۡضَرُونَ
De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de må møte for dommen
Ayah 158سُبۡحَٰنَ ٱللَّهِ عَمَّا يَصِفُونَ
Ære være Gud, fjernt borte fra det de påstår
Ayah 159إِلَّا عِبَادَ ٱللَّهِ ٱلۡمُخۡلَصِينَ
Unntatt er Guds oppriktige tjenere
Ayah 160فَإِنَّكُمۡ وَمَا تَعۡبُدُونَ
Dere og det dere tilber
Ayah 161مَآ أَنتُمۡ عَلَيۡهِ بِفَٰتِنِينَ
dere kan ikke forføre noen mot Ham
Ayah 162إِلَّا مَنۡ هُوَ صَالِ ٱلۡجَحِيمِ
unntatt den som vil havne i Ilden
Ayah 163وَمَا مِنَّآ إِلَّا لَهُۥ مَقَامࣱ مَّعۡلُومࣱ
Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass
Ayah 164وَإِنَّا لَنَحۡنُ ٱلصَّآفُّونَ
Vi er det, som stiller opp i rad og rekke
Ayah 165وَإِنَّا لَنَحۡنُ ٱلۡمُسَبِّحُونَ
Vi er det, som priser Gud
Ayah 166وَإِن كَانُواْ لَيَقُولُونَ
Om de nå sa
Ayah 167لَوۡ أَنَّ عِندَنَا ذِكۡرࣰ ا مِّنَ ٱلۡأَوَّلِينَ
«Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne
Ayah 168لَكُنَّا عِبَادَ ٱللَّهِ ٱلۡمُخۡلَصِينَ
så skulle vi vært Guds oppriktige tjenere.»
Ayah 169فَكَفَرُواْ بِهِۦۖ فَسَوۡفَ يَعۡلَمُونَ
Men de forkaster den. De skal få å vite
Ayah 170وَلَقَدۡ سَبَقَتۡ كَلِمَتُنَا لِعِبَادِنَا ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Visselig, Vårt ord er tidligere gitt til Våre tjenere, utsendingene
Ayah 171إِنَّهُمۡ لَهُمُ ٱلۡمَنصُورُونَ
og de er det som blir ytet hjelp
Ayah 172وَإِنَّ جُندَنَا لَهُمُ ٱلۡغَٰلِبُونَ
Visselig, våre skarer, de vil vinne seieren
Ayah 173فَتَوَلَّ عَنۡهُمۡ حَتَّىٰ حِينࣲ
Snu deg vekk fra dem inntil videre
Ayah 174وَأَبۡصِرۡهُمۡ فَسَوۡفَ يُبۡصِرُونَ
og hold øye med dem. De skal få se
Ayah 175أَفَبِعَذَابِنَا يَسۡتَعۡجِلُونَ
Ber de om å få Vår straff påskyndet
Ayah 176فَإِذَا نَزَلَ بِسَاحَتِهِمۡ فَسَآءَ صَبَاحُ ٱلۡمُنذَرِينَ
Når den står for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart
Ayah 177وَتَوَلَّ عَنۡهُمۡ حَتَّىٰ حِينࣲ
Snu deg vekk fra dem inntil videre
Ayah 178وَأَبۡصِرۡ فَسَوۡفَ يُبۡصِرُونَ
og hold et øye. De skal få se
Ayah 179سُبۡحَٰنَ رَبِّكَ رَبِّ ٱلۡعِزَّةِ عَمَّا يَصِفُونَ
Ære være Herren, maktens Herre, fjernt borte fra det de påstår
Ayah 180وَسَلَٰمٌ عَلَى ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Fred over sendebudene
Ayah 181وَٱلۡحَمۡدُ لِلَّهِ رَبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Lovet være Gud, all verdens Herre
Ayah 182