Sure Adh-Dhaariyat — The Winnowing Winds

Sure Adh-Dhaariyat (The Winnowing Winds) — 51/114 · 60 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

وَٱلذَّٰرِيَٰتِ ذَرۡوࣰ ا

Ved dem som skrider hurtig frem

Ayah 1

فَٱلۡحَٰمِلَٰتِ وِقۡرࣰ ا

de lastbærende

Ayah 2

فَٱلۡجَٰرِيَٰتِ يُسۡرࣰ ا

de lett glidende

Ayah 3

فَٱلۡمُقَسِّمَٰتِ أَمۡرًا

de som fordeler ting

Ayah 4

إِنَّمَا تُوعَدُونَ لَصَادِقࣱ‏

Det som dere er truet med er visselig sant

Ayah 5

وَإِنَّ ٱلدِّينَ لَوَٰقِعࣱ‏

og dommen inntreffer for visst

Ayah 6

وَٱلسَّمَآءِ ذَاتِ ٱلۡحُبُكِ

Ved himmelen med alle sine baner

Ayah 7

إِنَّكُمۡ لَفِي قَوۡلࣲ مُّخۡتَلِفࣲ‏

dere fører motstridende tale

Ayah 8

يُؤۡفَكُ عَنۡهُ مَنۡ أُفِكَ

og noen føres i falsk lei

Ayah 9

قُتِلَ ٱلۡخَرَّٰصُونَ

Død over alle løgnmakere

Ayah 10

ٱلَّذِينَ هُمۡ فِي غَمۡرَةࣲ سَاهُونَ

som i sin forvirring tar seg blindt til rette

Ayah 11

يَسۡـَٔلُونَ أَيَّانَ يَوۡمُ ٱلدِّينِ

og spør: «Når inntreffer dommens dag?»

Ayah 12

يَوۡمَ هُمۡ عَلَى ٱلنَّارِ يُفۡتَنُونَ

Jo, den dag de prøves over Ilden

Ayah 13

ذُوقُواْ فِتۡنَتَكُمۡ هَٰذَا ٱلَّذِي كُنتُم بِهِۦ تَسۡتَعۡجِلُونَ

«Smak deres prøvelse! Dette er det dere ville ha påskyndet!»

Ayah 14

إِنَّ ٱلۡمُتَّقِينَ فِي جَنَّٰتࣲ وَعُيُونٍ

De gudfryktige skal være i paradisets haver blant kilder

Ayah 15

ءَاخِذِينَ مَآ ءَاتَىٰهُمۡ رَبُّهُمۡۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَبۡلَ ذَٰلِكَ مُحۡسِنِينَ

og mottar det Herren gir dem, de handlet vel før dette

Ayah 16

كَانُواْ قَلِيلࣰ ا مِّنَ ٱلَّيۡلِ مَا يَهۡجَعُونَ

brukte lite av natten til søvn

Ayah 17

وَبِٱلۡأَسۡحَارِ هُمۡ يَسۡتَغۡفِرُونَ

og bad ved morgengry om tilgivelse

Ayah 18

وَفِيٓ أَمۡوَٰلِهِمۡ حَقࣱّ لِّلسَّآئِلِ وَٱلۡمَحۡرُومِ

og tiggere og utstøtte hadde del i det de eide

Ayah 19

وَفِي ٱلۡأَرۡضِ ءَايَٰتࣱ لِّلۡمُوقِنِينَ

På jorden er jærtegn for dem som har troens visshet

Ayah 20

وَفِيٓ أَنفُسِكُمۡۚ أَفَلَا تُبۡصِرُونَ

og i dere selv! Kan dere ikke se

Ayah 21

وَفِي ٱلسَّمَآءِ رِزۡقُكُمۡ وَمَا تُوعَدُونَ

I himmelen beror deres underhold, og det dere er lovet

Ayah 22

فَوَرَبِّ ٱلسَّمَآءِ وَٱلۡأَرۡضِ إِنَّهُۥ لَحَقࣱّ مِّثۡلَ مَآ أَنَّكُمۡ تَنطِقُونَ

Ved himmelens og jordens Herre, det er så sant som at dere kan tale

Ayah 23

هَلۡ أَتَىٰكَ حَدِيثُ ضَيۡفِ إِبۡرَٰهِيمَ ٱلۡمُكۡرَمِينَ

Har historien om Abrahams ærverdige gjester nådd deg

Ayah 24

إِذۡ دَخَلُواْ عَلَيۡهِ فَقَالُواْ سَلَٰمࣰ اۖ قَالَ سَلَٰمࣱ قَوۡمࣱ مُّنكَرُونَ

Da de kom inn til ham, hilste de: «Fred,» og han svarte «Fred! Fremmede folk?»

Ayah 25

فَرَاغَ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِۦ فَجَآءَ بِعِجۡلࣲ سَمِينࣲ‏

Så gikk han bort til sine husfolk, og kom med en gjøkalv

Ayah 26

فَقَرَّبَهُۥٓ إِلَيۡهِمۡ قَالَ أَلَا تَأۡكُلُونَ

satte den for dem, og sa: «Vil dere ikke spise?»

Ayah 27

فَأَوۡجَسَ مِنۡهُمۡ خِيفَةࣰۖ قَالُواْ لَا تَخَفۡۖ وَبَشَّرُوهُ بِغُلَٰمٍ عَلِيمࣲ‏

Da ble han grepet av frykt for dem, men de sa: «Frykt ikke.» Og de bebudet ham en oppvakt gutt

Ayah 28

فَأَقۡبَلَتِ ٱمۡرَأَتُهُۥ فِي صَرَّةࣲ فَصَكَّتۡ وَجۡهَهَا وَقَالَتۡ عَجُوزٌ عَقِيمࣱ‏

Så trådte hans hustru frem i stort opprør, slo seg i ansiktet, og sa: «En gammel, ufruktbar kone?»

Ayah 29

قَالُواْ كَذَٰلِكِ قَالَ رَبُّكِۖ إِنَّهُۥ هُوَ ٱلۡحَكِيمُ ٱلۡعَلِيمُ

De sa: «Så sier Herren! Han er den Vise, den Allvitende.»

Ayah 30

۞قَالَ فَمَا خَطۡبُكُمۡ أَيُّهَا ٱلۡمُرۡسَلُونَ

Abraham sa: «Hva er så deres ærende, dere utsendinger?»

Ayah 31

قَالُوٓاْ إِنَّآ أُرۡسِلۡنَآ إِلَىٰ قَوۡمࣲ مُّجۡرِمِينَ

De svarte: «Vi er sendt til et syndig folk

Ayah 32

لِنُرۡسِلَ عَلَيۡهِمۡ حِجَارَةࣰ مِّن طِينࣲ‏

for å sende over dem steiner av leire

Ayah 33

مُّسَوَّمَةً عِندَ رَبِّكَ لِلۡمُسۡرِفِينَ

merket av Herren for de lettsindige

Ayah 34

فَأَخۡرَجۡنَا مَن كَانَ فِيهَا مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Vi har ført ut de troende som var der

Ayah 35

فَمَا وَجَدۡنَا فِيهَا غَيۡرَ بَيۡتࣲ مِّنَ ٱلۡمُسۡلِمِينَ

men vi fant bare ett hus der med Gud hengivne.»

Ayah 36

وَتَرَكۡنَا فِيهَآ ءَايَةࣰ لِّلَّذِينَ يَخَافُونَ ٱلۡعَذَابَ ٱلۡأَلِيمَ

Og vi etterlot et tegn deri for dem som frykter en smertelig straff

Ayah 37

وَفِي مُوسَىٰٓ إِذۡ أَرۡسَلۡنَٰهُ إِلَىٰ فِرۡعَوۡنَ بِسُلۡطَٰنࣲ مُّبِينࣲ‏

Likeledes i Moses, da Vi sendte ham til Farao, med klar autorisasjon

Ayah 38

فَتَوَلَّىٰ بِرُكۡنِهِۦ وَقَالَ سَٰحِرٌ أَوۡ مَجۡنُونࣱ‏

Men han vendte seg bort, sikker på sin makt, og sa: «En trollmann, eller en besatt!»

Ayah 39

فَأَخَذۡنَٰهُ وَجُنُودَهُۥ فَنَبَذۡنَٰهُمۡ فِي ٱلۡيَمِّ وَهُوَ مُلِيمࣱ‏

Så tok Vi ham fatt, ham og hans hær, og kastet dem i havet, for han var klanderverdig

Ayah 40

وَفِي عَادٍ إِذۡ أَرۡسَلۡنَا عَلَيۡهِمُ ٱلرِّيحَ ٱلۡعَقِيمَ

Likeledes i Ad, da Vi sendte over dem den fortærende vind

Ayah 41

مَا تَذَرُ مِن شَيۡءٍ أَتَتۡ عَلَيۡهِ إِلَّا جَعَلَتۡهُ كَٱلرَّمِيمِ

som intet etterlot av det den møtte, men gjorde det til støv

Ayah 42

وَفِي ثَمُودَ إِذۡ قِيلَ لَهُمۡ تَمَتَّعُواْ حَتَّىٰ حِينࣲ‏

Likeledes i Thamod, da det ble sagt til dem: «Nyt livet inntil videre!»

Ayah 43

فَعَتَوۡاْ عَنۡ أَمۡرِ رَبِّهِمۡ فَأَخَذَتۡهُمُ ٱلصَّٰعِقَةُ وَهُمۡ يَنظُرُونَ

Men de satte seg ut over Herrens bud, og så tok tordenskrallet dem, med åpne øyne

Ayah 44

فَمَا ٱسۡتَطَٰعُواْ مِن قِيَامࣲ وَمَا كَانُواْ مُنتَصِرِينَ

og de kunne ikke stå imot eller finne hjelp

Ayah 45

وَقَوۡمَ نُوحࣲ مِّن قَبۡلُۖ إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَوۡمࣰ ا فَٰسِقِينَ

Og Noas folk tidligere. De var folk som levde i synd

Ayah 46

وَٱلسَّمَآءَ بَنَيۡنَٰهَا بِأَيۡيْدࣲ وَإِنَّا لَمُوسِعُونَ

Vi bygget himmelen med kraft, og Vi gjør det stort

Ayah 47

وَٱلۡأَرۡضَ فَرَشۡنَٰهَا فَنِعۡمَ ٱلۡمَٰهِدُونَ

Og jorden, den har Vi bredt ut. Hvilken utmerket tilrettelegger

Ayah 48

وَمِن كُلِّ شَيۡءٍ خَلَقۡنَا زَوۡجَيۡنِ لَعَلَّكُمۡ تَذَكَّرُونَ

Alt har Vi skapt parvis, så dere må komme til ettertanke

Ayah 49

فَفِرُّوٓاْ إِلَى ٱللَّهِۖ إِنِّي لَكُم مِّنۡهُ نَذِيرࣱ مُّبِينࣱ‏

Så fly hen til Gud! Jeg er en klar advarer til dere fra Ham

Ayah 50

وَلَا تَجۡعَلُواْ مَعَ ٱللَّهِ إِلَٰهًا ءَاخَرَۖ إِنِّي لَكُم مِّنۡهُ نَذِيرࣱ مُّبِينࣱ‏

Sett ingen annen gud ved Guds side! Jeg er en klar advarer til dere fra Ham

Ayah 51

كَذَٰلِكَ مَآ أَتَى ٱلَّذِينَ مِن قَبۡلِهِم مِّن رَّسُولٍ إِلَّا قَالُواْ سَاحِرٌ أَوۡ مَجۡنُونٌ

Så har heller intet sendebud kommet til folk som levde før dem, uten at de sa: «Trollmann, eller besatt!»

Ayah 52

أَتَوَاصَوۡاْ بِهِۦۚ بَلۡ هُمۡ قَوۡمࣱ طَاغُونَ

Har de latt det gå i arv til hverandre? De er oppsetsige mennesker

Ayah 53

فَتَوَلَّ عَنۡهُمۡ فَمَآ أَنتَ بِمَلُومࣲ‏

Så vend deg bort fra dem, og du vil ikke bli bebreidet

Ayah 54

وَذَكِّرۡ فَإِنَّ ٱلذِّكۡرَىٰ تَنفَعُ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ

Og forman, for påminnelsen gagner de troende

Ayah 55

وَمَا خَلَقۡتُ ٱلۡجِنَّ وَٱلۡإِنسَ إِلَّا لِيَعۡبُدُونِ

Jeg har skapt dsjinner og mennesker kun for at de skal tjene Meg

Ayah 56

مَآ أُرِيدُ مِنۡهُم مِّن رِّزۡقࣲ وَمَآ أُرِيدُ أَن يُطۡعِمُونِ

Jeg ønsker ikke underhold fra dem. Jeg ønsker ikke at de skal bespise Meg

Ayah 57

إِنَّ ٱللَّهَ هُوَ ٱلرَّزَّاقُ ذُو ٱلۡقُوَّةِ ٱلۡمَتِينُ

Gud er Forsørgeren som har makt og er fast

Ayah 58

فَإِنَّ لِلَّذِينَ ظَلَمُواْ ذَنُوبࣰ ا مِّثۡلَ ذَنُوبِ أَصۡحَٰبِهِمۡ فَلَا يَسۡتَعۡجِلُونِ

De urettferdige får samme lodd som deres likesinnede fikk. De trenger ikke skynde på Meg

Ayah 59

فَوَيۡلࣱ لِّلَّذِينَ كَفَرُواْ مِن يَوۡمِهِمُ ٱلَّذِي يُوعَدُونَ

Så ve over de vantro, for deres dag som de er stilt i utsikt

Ayah 60