Sure Adh-Dhaariyat — The Winnowing Winds
Sure Adh-Dhaariyat (The Winnowing Winds) — 51/114 · 60 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
وَٱلذَّٰرِيَٰتِ ذَرۡوࣰ ا
Ved dem som skrider hurtig frem
Ayah 1فَٱلۡحَٰمِلَٰتِ وِقۡرࣰ ا
de lastbærende
Ayah 2فَٱلۡجَٰرِيَٰتِ يُسۡرࣰ ا
de lett glidende
Ayah 3فَٱلۡمُقَسِّمَٰتِ أَمۡرًا
de som fordeler ting
Ayah 4إِنَّمَا تُوعَدُونَ لَصَادِقࣱ
Det som dere er truet med er visselig sant
Ayah 5وَإِنَّ ٱلدِّينَ لَوَٰقِعࣱ
og dommen inntreffer for visst
Ayah 6وَٱلسَّمَآءِ ذَاتِ ٱلۡحُبُكِ
Ved himmelen med alle sine baner
Ayah 7إِنَّكُمۡ لَفِي قَوۡلࣲ مُّخۡتَلِفࣲ
dere fører motstridende tale
Ayah 8يُؤۡفَكُ عَنۡهُ مَنۡ أُفِكَ
og noen føres i falsk lei
Ayah 9قُتِلَ ٱلۡخَرَّٰصُونَ
Død over alle løgnmakere
Ayah 10ٱلَّذِينَ هُمۡ فِي غَمۡرَةࣲ سَاهُونَ
som i sin forvirring tar seg blindt til rette
Ayah 11يَسۡـَٔلُونَ أَيَّانَ يَوۡمُ ٱلدِّينِ
og spør: «Når inntreffer dommens dag?»
Ayah 12يَوۡمَ هُمۡ عَلَى ٱلنَّارِ يُفۡتَنُونَ
Jo, den dag de prøves over Ilden
Ayah 13ذُوقُواْ فِتۡنَتَكُمۡ هَٰذَا ٱلَّذِي كُنتُم بِهِۦ تَسۡتَعۡجِلُونَ
«Smak deres prøvelse! Dette er det dere ville ha påskyndet!»
Ayah 14إِنَّ ٱلۡمُتَّقِينَ فِي جَنَّٰتࣲ وَعُيُونٍ
De gudfryktige skal være i paradisets haver blant kilder
Ayah 15ءَاخِذِينَ مَآ ءَاتَىٰهُمۡ رَبُّهُمۡۚ إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَبۡلَ ذَٰلِكَ مُحۡسِنِينَ
og mottar det Herren gir dem, de handlet vel før dette
Ayah 16كَانُواْ قَلِيلࣰ ا مِّنَ ٱلَّيۡلِ مَا يَهۡجَعُونَ
brukte lite av natten til søvn
Ayah 17وَبِٱلۡأَسۡحَارِ هُمۡ يَسۡتَغۡفِرُونَ
og bad ved morgengry om tilgivelse
Ayah 18وَفِيٓ أَمۡوَٰلِهِمۡ حَقࣱّ لِّلسَّآئِلِ وَٱلۡمَحۡرُومِ
og tiggere og utstøtte hadde del i det de eide
Ayah 19وَفِي ٱلۡأَرۡضِ ءَايَٰتࣱ لِّلۡمُوقِنِينَ
På jorden er jærtegn for dem som har troens visshet
Ayah 20وَفِيٓ أَنفُسِكُمۡۚ أَفَلَا تُبۡصِرُونَ
og i dere selv! Kan dere ikke se
Ayah 21وَفِي ٱلسَّمَآءِ رِزۡقُكُمۡ وَمَا تُوعَدُونَ
I himmelen beror deres underhold, og det dere er lovet
Ayah 22فَوَرَبِّ ٱلسَّمَآءِ وَٱلۡأَرۡضِ إِنَّهُۥ لَحَقࣱّ مِّثۡلَ مَآ أَنَّكُمۡ تَنطِقُونَ
Ved himmelens og jordens Herre, det er så sant som at dere kan tale
Ayah 23هَلۡ أَتَىٰكَ حَدِيثُ ضَيۡفِ إِبۡرَٰهِيمَ ٱلۡمُكۡرَمِينَ
Har historien om Abrahams ærverdige gjester nådd deg
Ayah 24إِذۡ دَخَلُواْ عَلَيۡهِ فَقَالُواْ سَلَٰمࣰ اۖ قَالَ سَلَٰمࣱ قَوۡمࣱ مُّنكَرُونَ
Da de kom inn til ham, hilste de: «Fred,» og han svarte «Fred! Fremmede folk?»
Ayah 25فَرَاغَ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِۦ فَجَآءَ بِعِجۡلࣲ سَمِينࣲ
Så gikk han bort til sine husfolk, og kom med en gjøkalv
Ayah 26فَقَرَّبَهُۥٓ إِلَيۡهِمۡ قَالَ أَلَا تَأۡكُلُونَ
satte den for dem, og sa: «Vil dere ikke spise?»
Ayah 27فَأَوۡجَسَ مِنۡهُمۡ خِيفَةࣰۖ قَالُواْ لَا تَخَفۡۖ وَبَشَّرُوهُ بِغُلَٰمٍ عَلِيمࣲ
Da ble han grepet av frykt for dem, men de sa: «Frykt ikke.» Og de bebudet ham en oppvakt gutt
Ayah 28فَأَقۡبَلَتِ ٱمۡرَأَتُهُۥ فِي صَرَّةࣲ فَصَكَّتۡ وَجۡهَهَا وَقَالَتۡ عَجُوزٌ عَقِيمࣱ
Så trådte hans hustru frem i stort opprør, slo seg i ansiktet, og sa: «En gammel, ufruktbar kone?»
Ayah 29قَالُواْ كَذَٰلِكِ قَالَ رَبُّكِۖ إِنَّهُۥ هُوَ ٱلۡحَكِيمُ ٱلۡعَلِيمُ
De sa: «Så sier Herren! Han er den Vise, den Allvitende.»
Ayah 30۞قَالَ فَمَا خَطۡبُكُمۡ أَيُّهَا ٱلۡمُرۡسَلُونَ
Abraham sa: «Hva er så deres ærende, dere utsendinger?»
Ayah 31قَالُوٓاْ إِنَّآ أُرۡسِلۡنَآ إِلَىٰ قَوۡمࣲ مُّجۡرِمِينَ
De svarte: «Vi er sendt til et syndig folk
Ayah 32لِنُرۡسِلَ عَلَيۡهِمۡ حِجَارَةࣰ مِّن طِينࣲ
for å sende over dem steiner av leire
Ayah 33مُّسَوَّمَةً عِندَ رَبِّكَ لِلۡمُسۡرِفِينَ
merket av Herren for de lettsindige
Ayah 34فَأَخۡرَجۡنَا مَن كَانَ فِيهَا مِنَ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Vi har ført ut de troende som var der
Ayah 35فَمَا وَجَدۡنَا فِيهَا غَيۡرَ بَيۡتࣲ مِّنَ ٱلۡمُسۡلِمِينَ
men vi fant bare ett hus der med Gud hengivne.»
Ayah 36وَتَرَكۡنَا فِيهَآ ءَايَةࣰ لِّلَّذِينَ يَخَافُونَ ٱلۡعَذَابَ ٱلۡأَلِيمَ
Og vi etterlot et tegn deri for dem som frykter en smertelig straff
Ayah 37وَفِي مُوسَىٰٓ إِذۡ أَرۡسَلۡنَٰهُ إِلَىٰ فِرۡعَوۡنَ بِسُلۡطَٰنࣲ مُّبِينࣲ
Likeledes i Moses, da Vi sendte ham til Farao, med klar autorisasjon
Ayah 38فَتَوَلَّىٰ بِرُكۡنِهِۦ وَقَالَ سَٰحِرٌ أَوۡ مَجۡنُونࣱ
Men han vendte seg bort, sikker på sin makt, og sa: «En trollmann, eller en besatt!»
Ayah 39فَأَخَذۡنَٰهُ وَجُنُودَهُۥ فَنَبَذۡنَٰهُمۡ فِي ٱلۡيَمِّ وَهُوَ مُلِيمࣱ
Så tok Vi ham fatt, ham og hans hær, og kastet dem i havet, for han var klanderverdig
Ayah 40وَفِي عَادٍ إِذۡ أَرۡسَلۡنَا عَلَيۡهِمُ ٱلرِّيحَ ٱلۡعَقِيمَ
Likeledes i Ad, da Vi sendte over dem den fortærende vind
Ayah 41مَا تَذَرُ مِن شَيۡءٍ أَتَتۡ عَلَيۡهِ إِلَّا جَعَلَتۡهُ كَٱلرَّمِيمِ
som intet etterlot av det den møtte, men gjorde det til støv
Ayah 42وَفِي ثَمُودَ إِذۡ قِيلَ لَهُمۡ تَمَتَّعُواْ حَتَّىٰ حِينࣲ
Likeledes i Thamod, da det ble sagt til dem: «Nyt livet inntil videre!»
Ayah 43فَعَتَوۡاْ عَنۡ أَمۡرِ رَبِّهِمۡ فَأَخَذَتۡهُمُ ٱلصَّٰعِقَةُ وَهُمۡ يَنظُرُونَ
Men de satte seg ut over Herrens bud, og så tok tordenskrallet dem, med åpne øyne
Ayah 44فَمَا ٱسۡتَطَٰعُواْ مِن قِيَامࣲ وَمَا كَانُواْ مُنتَصِرِينَ
og de kunne ikke stå imot eller finne hjelp
Ayah 45وَقَوۡمَ نُوحࣲ مِّن قَبۡلُۖ إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَوۡمࣰ ا فَٰسِقِينَ
Og Noas folk tidligere. De var folk som levde i synd
Ayah 46وَٱلسَّمَآءَ بَنَيۡنَٰهَا بِأَيۡيْدࣲ وَإِنَّا لَمُوسِعُونَ
Vi bygget himmelen med kraft, og Vi gjør det stort
Ayah 47وَٱلۡأَرۡضَ فَرَشۡنَٰهَا فَنِعۡمَ ٱلۡمَٰهِدُونَ
Og jorden, den har Vi bredt ut. Hvilken utmerket tilrettelegger
Ayah 48وَمِن كُلِّ شَيۡءٍ خَلَقۡنَا زَوۡجَيۡنِ لَعَلَّكُمۡ تَذَكَّرُونَ
Alt har Vi skapt parvis, så dere må komme til ettertanke
Ayah 49فَفِرُّوٓاْ إِلَى ٱللَّهِۖ إِنِّي لَكُم مِّنۡهُ نَذِيرࣱ مُّبِينࣱ
Så fly hen til Gud! Jeg er en klar advarer til dere fra Ham
Ayah 50وَلَا تَجۡعَلُواْ مَعَ ٱللَّهِ إِلَٰهًا ءَاخَرَۖ إِنِّي لَكُم مِّنۡهُ نَذِيرࣱ مُّبِينࣱ
Sett ingen annen gud ved Guds side! Jeg er en klar advarer til dere fra Ham
Ayah 51كَذَٰلِكَ مَآ أَتَى ٱلَّذِينَ مِن قَبۡلِهِم مِّن رَّسُولٍ إِلَّا قَالُواْ سَاحِرٌ أَوۡ مَجۡنُونٌ
Så har heller intet sendebud kommet til folk som levde før dem, uten at de sa: «Trollmann, eller besatt!»
Ayah 52أَتَوَاصَوۡاْ بِهِۦۚ بَلۡ هُمۡ قَوۡمࣱ طَاغُونَ
Har de latt det gå i arv til hverandre? De er oppsetsige mennesker
Ayah 53فَتَوَلَّ عَنۡهُمۡ فَمَآ أَنتَ بِمَلُومࣲ
Så vend deg bort fra dem, og du vil ikke bli bebreidet
Ayah 54وَذَكِّرۡ فَإِنَّ ٱلذِّكۡرَىٰ تَنفَعُ ٱلۡمُؤۡمِنِينَ
Og forman, for påminnelsen gagner de troende
Ayah 55وَمَا خَلَقۡتُ ٱلۡجِنَّ وَٱلۡإِنسَ إِلَّا لِيَعۡبُدُونِ
Jeg har skapt dsjinner og mennesker kun for at de skal tjene Meg
Ayah 56مَآ أُرِيدُ مِنۡهُم مِّن رِّزۡقࣲ وَمَآ أُرِيدُ أَن يُطۡعِمُونِ
Jeg ønsker ikke underhold fra dem. Jeg ønsker ikke at de skal bespise Meg
Ayah 57إِنَّ ٱللَّهَ هُوَ ٱلرَّزَّاقُ ذُو ٱلۡقُوَّةِ ٱلۡمَتِينُ
Gud er Forsørgeren som har makt og er fast
Ayah 58فَإِنَّ لِلَّذِينَ ظَلَمُواْ ذَنُوبࣰ ا مِّثۡلَ ذَنُوبِ أَصۡحَٰبِهِمۡ فَلَا يَسۡتَعۡجِلُونِ
De urettferdige får samme lodd som deres likesinnede fikk. De trenger ikke skynde på Meg
Ayah 59فَوَيۡلࣱ لِّلَّذِينَ كَفَرُواْ مِن يَوۡمِهِمُ ٱلَّذِي يُوعَدُونَ
Så ve over de vantro, for deres dag som de er stilt i utsikt
Ayah 60