Sure Al-Haaqqa — The Reality
Sure Al-Haaqqa (The Reality) — 69/114 · 52 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
ٱلۡحَآقَّةُ
Realitetens time
Ayah 1مَا ٱلۡحَآقَّةُ
Hva er realitetens time
Ayah 2وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا ٱلۡحَآقَّةُ
Hva kan få deg til å innse hva realitetens time er
Ayah 3كَذَّبَتۡ ثَمُودُ وَعَادُۢ بِٱلۡقَارِعَةِ
Thamod og Ad holdt slaget for løgn
Ayah 4فَأَمَّا ثَمُودُ فَأُهۡلِكُواْ بِٱلطَّاغِيَةِ
Hva Thamod angår, så ble de utslettet av ild fra oven
Ayah 5وَأَمَّا عَادࣱ فَأُهۡلِكُواْ بِرِيحࣲ صَرۡصَرٍ عَاتِيَةࣲ
og hva Ad angår, så ble de utslettet av en hylende vind
Ayah 6سَخَّرَهَا عَلَيۡهِمۡ سَبۡعَ لَيَالࣲ وَثَمَٰنِيَةَ أَيَّامٍ حُسُومࣰ اۖ فَتَرَى ٱلۡقَوۡمَ فِيهَا صَرۡعَىٰ كَأَنَّهُمۡ أَعۡجَازُ نَخۡلٍ خَاوِيَةࣲ
Han sendte den over dem i syv netter og åtte dager i ett strekk, og du kunne se folk liggende, som om de var morkne, omstyrtede palmestammer
Ayah 7فَهَلۡ تَرَىٰ لَهُم مِّنۢ بَاقِيَةࣲ
Ser du vel noe igjen av dem
Ayah 8وَجَآءَ فِرۡعَوۡنُ وَمَن قَبۡلَهُۥ وَٱلۡمُؤۡتَفِكَٰتُ بِٱلۡخَاطِئَةِ
Likeledes Farao, og de som levde før ham, og de omstyrtede byer
Ayah 9فَعَصَوۡاْ رَسُولَ رَبِّهِمۡ فَأَخَذَهُمۡ أَخۡذَةࣰ رَّابِيَةً
de begikk synd, og adlød ikke Herrens sendebud. Og Han tok dem fatt med et uimotståelig grep
Ayah 10إِنَّا لَمَّا طَغَا ٱلۡمَآءُ حَمَلۡنَٰكُمۡ فِي ٱلۡجَارِيَةِ
Da vannet svømmet over, bar Vi dere i fartøyet
Ayah 11لِنَجۡعَلَهَا لَكُمۡ تَذۡكِرَةࣰ وَتَعِيَهَآ أُذُنࣱ وَٰعِيَةࣱ
for å gjøre det til noe minneverdig for dere, og at ører som tar imot måtte bevare det
Ayah 12فَإِذَا نُفِخَ فِي ٱلصُّورِ نَفۡخَةࣱ وَٰحِدَةࣱ
Når det støtes ett støt i basunen
Ayah 13وَحُمِلَتِ ٱلۡأَرۡضُ وَٱلۡجِبَالُ فَدُكَّتَا دَكَّةࣰ وَٰحِدَةࣰ
og jorden og fjellene løftes opp og pulveriseres med ett slag
Ayah 14فَيَوۡمَئِذࣲ وَقَعَتِ ٱلۡوَاقِعَةُ
På denne dag inntreffer hendelsen
Ayah 15وَٱنشَقَّتِ ٱلسَّمَآءُ فَهِيَ يَوۡمَئِذࣲ وَاهِيَةࣱ
Himmelen går i stykker, for denne dag er den skjør
Ayah 16وَٱلۡمَلَكُ عَلَىٰٓ أَرۡجَآئِهَاۚ وَيَحۡمِلُ عَرۡشَ رَبِّكَ فَوۡقَهُمۡ يَوۡمَئِذࣲ ثَمَٰنِيَةࣱ
Englene står ved kanten, og åtte bærer Herrens trone over seg
Ayah 17يَوۡمَئِذࣲ تُعۡرَضُونَ لَا تَخۡفَىٰ مِنكُمۡ خَافِيَةࣱ
På denne dag blir dere ført frem, og intet hos dere er skjult
Ayah 18فَأَمَّا مَنۡ أُوتِيَ كِتَٰبَهُۥ بِيَمِينِهِۦ فَيَقُولُ هَآؤُمُ ٱقۡرَءُواْ كِتَٰبِيَهۡ
Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i høyre hånd, han vil si: «Ta og les min regnskapsbok
Ayah 19إِنِّي ظَنَنتُ أَنِّي مُلَٰقٍ حِسَابِيَهۡ
Jeg trodde at jeg skulle møte mitt regnskap.»
Ayah 20فَهُوَ فِي عِيشَةࣲ رَّاضِيَةࣲ
Han vil gå til et behagelig liv
Ayah 21فِي جَنَّةٍ عَالِيَةࣲ
i en opphøyet have
Ayah 22قُطُوفُهَا دَانِيَةࣱ
med dens frukter nær for hånden
Ayah 23كُلُواْ وَٱشۡرَبُواْ هَنِيٓـَٔۢا بِمَآ أَسۡلَفۡتُمۡ فِي ٱلۡأَيَّامِ ٱلۡخَالِيَةِ
«Spis og drikk og la det smake, for det dere utrettet i dagene som er gått.»
Ayah 24وَأَمَّا مَنۡ أُوتِيَ كِتَٰبَهُۥ بِشِمَالِهِۦ فَيَقُولُ يَٰلَيۡتَنِي لَمۡ أُوتَ كِتَٰبِيَهۡ
Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i venstre hånd, han vil si: «Å, hadde jeg bare ikke fått min regnskapsbok
Ayah 25وَلَمۡ أَدۡرِ مَا حِسَابِيَهۡ
Hadde jeg bare ikke visst hvordan mitt regnskap står
Ayah 26يَٰلَيۡتَهَا كَانَتِ ٱلۡقَاضِيَةَ
Hadde det bare vært slutten
Ayah 27مَآ أَغۡنَىٰ عَنِّي مَالِيَهۡۜ
Min rikdom hjelper meg ikke
Ayah 28هَلَكَ عَنِّي سُلۡطَٰنِيَهۡ
min makt er borte fra meg.»
Ayah 29خُذُوهُ فَغُلُّوهُ
«Ta ham, og legg ham i lenker
Ayah 30ثُمَّ ٱلۡجَحِيمَ صَلُّوهُ
og stek ham så i helvete
Ayah 31ثُمَّ فِي سِلۡسِلَةࣲ ذَرۡعُهَا سَبۡعُونَ ذِرَاعࣰ ا فَٱسۡلُكُوهُ
Legg ham så i en sytti alens kjede
Ayah 32إِنَّهُۥ كَانَ لَا يُؤۡمِنُ بِٱللَّهِ ٱلۡعَظِيمِ
Han trodde ikke på Gud, den Veldige
Ayah 33وَلَا يَحُضُّ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلۡمِسۡكِينِ
Han talte ikke for å gi den fattige mat
Ayah 34فَلَيۡسَ لَهُ ٱلۡيَوۡمَ هَٰهُنَا حَمِيمࣱ
Så i dag har han ingen god venn her
Ayah 35وَلَا طَعَامٌ إِلَّا مِنۡ غِسۡلِينࣲ
og ingen mat, unntatt kloakk
Ayah 36لَّا يَأۡكُلُهُۥٓ إِلَّا ٱلۡخَٰطِـُٔونَ
som bare synderne tar inn.»
Ayah 37فَلَآ أُقۡسِمُ بِمَا تُبۡصِرُونَ
Nei, Jeg sverger ved det dere ser
Ayah 38وَمَا لَا تُبۡصِرُونَ
og ved det dere ikke ser
Ayah 39إِنَّهُۥ لَقَوۡلُ رَسُولࣲ كَرِيمࣲ
– dette er et ærverdig sendebuds tale
Ayah 40وَمَا هُوَ بِقَوۡلِ شَاعِرࣲۚ قَلِيلࣰ ا مَّا تُؤۡمِنُونَ
Det er ikke en skalds ord, lite tror dere
Ayah 41وَلَا بِقَوۡلِ كَاهِنࣲۚ قَلِيلࣰ ا مَّا تَذَكَّرُونَ
og ikke en spåmanns ord, lite tenker dere etter
Ayah 42تَنزِيلࣱ مِّن رَّبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
Det er en åpenbaring fra all verdens Herre
Ayah 43وَلَوۡ تَقَوَّلَ عَلَيۡنَا بَعۡضَ ٱلۡأَقَاوِيلِ
Hvis han hadde grepet ord om Oss ut av luften
Ayah 44لَأَخَذۡنَا مِنۡهُ بِٱلۡيَمِينِ
så ville Vi grepet ham i høyre hånd
Ayah 45ثُمَّ لَقَطَعۡنَا مِنۡهُ ٱلۡوَتِينَ
og skåret av hans pulsåre
Ayah 46فَمَا مِنكُم مِّنۡ أَحَدٍ عَنۡهُ حَٰجِزِينَ
og ikke en av dere kunne redde ham unna
Ayah 47وَإِنَّهُۥ لَتَذۡكِرَةࣱ لِّلۡمُتَّقِينَ
Dette er en påminnelse for de gudfryktige
Ayah 48وَإِنَّا لَنَعۡلَمُ أَنَّ مِنكُم مُّكَذِّبِينَ
Men Vi vet at det blant dere er fornektere
Ayah 49وَإِنَّهُۥ لَحَسۡرَةٌ عَلَى ٱلۡكَٰفِرِينَ
For de vantro er den sorg og bedrøvelse
Ayah 50وَإِنَّهُۥ لَحَقُّ ٱلۡيَقِينِ
Men den er jo den sikreste sannhet
Ayah 51فَسَبِّحۡ بِٱسۡمِ رَبِّكَ ٱلۡعَظِيمِ
Så pris din Herre, den Veldiges navn
Ayah 52