Sure Al-Haaqqa — The Reality

Sure Al-Haaqqa (The Reality) — 69/114 · 52 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

ٱلۡحَآقَّةُ

Realitetens time

Ayah 1

مَا ٱلۡحَآقَّةُ

Hva er realitetens time

Ayah 2

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا ٱلۡحَآقَّةُ

Hva kan få deg til å innse hva realitetens time er

Ayah 3

كَذَّبَتۡ ثَمُودُ وَعَادُۢ بِٱلۡقَارِعَةِ

Thamod og Ad holdt slaget for løgn

Ayah 4

فَأَمَّا ثَمُودُ فَأُهۡلِكُواْ بِٱلطَّاغِيَةِ

Hva Thamod angår, så ble de utslettet av ild fra oven

Ayah 5

وَأَمَّا عَادࣱ فَأُهۡلِكُواْ بِرِيحࣲ صَرۡصَرٍ عَاتِيَةࣲ‏

og hva Ad angår, så ble de utslettet av en hylende vind

Ayah 6

سَخَّرَهَا عَلَيۡهِمۡ سَبۡعَ لَيَالࣲ وَثَمَٰنِيَةَ أَيَّامٍ حُسُومࣰ اۖ فَتَرَى ٱلۡقَوۡمَ فِيهَا صَرۡعَىٰ كَأَنَّهُمۡ أَعۡجَازُ نَخۡلٍ خَاوِيَةࣲ‏

Han sendte den over dem i syv netter og åtte dager i ett strekk, og du kunne se folk liggende, som om de var morkne, omstyrtede palmestammer

Ayah 7

فَهَلۡ تَرَىٰ لَهُم مِّنۢ بَاقِيَةࣲ‏

Ser du vel noe igjen av dem

Ayah 8

وَجَآءَ فِرۡعَوۡنُ وَمَن قَبۡلَهُۥ وَٱلۡمُؤۡتَفِكَٰتُ بِٱلۡخَاطِئَةِ

Likeledes Farao, og de som levde før ham, og de omstyrtede byer

Ayah 9

فَعَصَوۡاْ رَسُولَ رَبِّهِمۡ فَأَخَذَهُمۡ أَخۡذَةࣰ رَّابِيَةً

de begikk synd, og adlød ikke Herrens sendebud. Og Han tok dem fatt med et uimotståelig grep

Ayah 10

إِنَّا لَمَّا طَغَا ٱلۡمَآءُ حَمَلۡنَٰكُمۡ فِي ٱلۡجَارِيَةِ

Da vannet svømmet over, bar Vi dere i fartøyet

Ayah 11

لِنَجۡعَلَهَا لَكُمۡ تَذۡكِرَةࣰ وَتَعِيَهَآ أُذُنࣱ وَٰعِيَةࣱ‏

for å gjøre det til noe minneverdig for dere, og at ører som tar imot måtte bevare det

Ayah 12

فَإِذَا نُفِخَ فِي ٱلصُّورِ نَفۡخَةࣱ وَٰحِدَةࣱ‏

Når det støtes ett støt i basunen

Ayah 13

وَحُمِلَتِ ٱلۡأَرۡضُ وَٱلۡجِبَالُ فَدُكَّتَا دَكَّةࣰ وَٰحِدَةࣰ‏

og jorden og fjellene løftes opp og pulveriseres med ett slag

Ayah 14

فَيَوۡمَئِذࣲ وَقَعَتِ ٱلۡوَاقِعَةُ

På denne dag inntreffer hendelsen

Ayah 15

وَٱنشَقَّتِ ٱلسَّمَآءُ فَهِيَ يَوۡمَئِذࣲ وَاهِيَةࣱ‏

Himmelen går i stykker, for denne dag er den skjør

Ayah 16

وَٱلۡمَلَكُ عَلَىٰٓ أَرۡجَآئِهَاۚ وَيَحۡمِلُ عَرۡشَ رَبِّكَ فَوۡقَهُمۡ يَوۡمَئِذࣲ ثَمَٰنِيَةࣱ‏

Englene står ved kanten, og åtte bærer Herrens trone over seg

Ayah 17

يَوۡمَئِذࣲ تُعۡرَضُونَ لَا تَخۡفَىٰ مِنكُمۡ خَافِيَةࣱ‏

På denne dag blir dere ført frem, og intet hos dere er skjult

Ayah 18

فَأَمَّا مَنۡ أُوتِيَ كِتَٰبَهُۥ بِيَمِينِهِۦ فَيَقُولُ هَآؤُمُ ٱقۡرَءُواْ كِتَٰبِيَهۡ

Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i høyre hånd, han vil si: «Ta og les min regnskapsbok

Ayah 19

إِنِّي ظَنَنتُ أَنِّي مُلَٰقٍ حِسَابِيَهۡ

Jeg trodde at jeg skulle møte mitt regnskap.»

Ayah 20

فَهُوَ فِي عِيشَةࣲ رَّاضِيَةࣲ‏

Han vil gå til et behagelig liv

Ayah 21

فِي جَنَّةٍ عَالِيَةࣲ‏

i en opphøyet have

Ayah 22

قُطُوفُهَا دَانِيَةࣱ‏

med dens frukter nær for hånden

Ayah 23

كُلُواْ وَٱشۡرَبُواْ هَنِيٓـَٔۢا بِمَآ أَسۡلَفۡتُمۡ فِي ٱلۡأَيَّامِ ٱلۡخَالِيَةِ

«Spis og drikk og la det smake, for det dere utrettet i dagene som er gått.»

Ayah 24

وَأَمَّا مَنۡ أُوتِيَ كِتَٰبَهُۥ بِشِمَالِهِۦ فَيَقُولُ يَٰلَيۡتَنِي لَمۡ أُوتَ كِتَٰبِيَهۡ

Hva ham angår, som får sin regnskapsbok i venstre hånd, han vil si: «Å, hadde jeg bare ikke fått min regnskapsbok

Ayah 25

وَلَمۡ أَدۡرِ مَا حِسَابِيَهۡ

Hadde jeg bare ikke visst hvordan mitt regnskap står

Ayah 26

يَٰلَيۡتَهَا كَانَتِ ٱلۡقَاضِيَةَ

Hadde det bare vært slutten

Ayah 27

مَآ أَغۡنَىٰ عَنِّي مَالِيَهۡۜ

Min rikdom hjelper meg ikke

Ayah 28

هَلَكَ عَنِّي سُلۡطَٰنِيَهۡ

min makt er borte fra meg.»

Ayah 29

خُذُوهُ فَغُلُّوهُ

«Ta ham, og legg ham i lenker

Ayah 30

ثُمَّ ٱلۡجَحِيمَ صَلُّوهُ

og stek ham så i helvete

Ayah 31

ثُمَّ فِي سِلۡسِلَةࣲ ذَرۡعُهَا سَبۡعُونَ ذِرَاعࣰ ا فَٱسۡلُكُوهُ

Legg ham så i en sytti alens kjede

Ayah 32

إِنَّهُۥ كَانَ لَا يُؤۡمِنُ بِٱللَّهِ ٱلۡعَظِيمِ

Han trodde ikke på Gud, den Veldige

Ayah 33

وَلَا يَحُضُّ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلۡمِسۡكِينِ

Han talte ikke for å gi den fattige mat

Ayah 34

فَلَيۡسَ لَهُ ٱلۡيَوۡمَ هَٰهُنَا حَمِيمࣱ‏

Så i dag har han ingen god venn her

Ayah 35

وَلَا طَعَامٌ إِلَّا مِنۡ غِسۡلِينࣲ‏

og ingen mat, unntatt kloakk

Ayah 36

لَّا يَأۡكُلُهُۥٓ إِلَّا ٱلۡخَٰطِـُٔونَ

som bare synderne tar inn.»

Ayah 37

فَلَآ أُقۡسِمُ بِمَا تُبۡصِرُونَ

Nei, Jeg sverger ved det dere ser

Ayah 38

وَمَا لَا تُبۡصِرُونَ

og ved det dere ikke ser

Ayah 39

إِنَّهُۥ لَقَوۡلُ رَسُولࣲ كَرِيمࣲ‏

– dette er et ærverdig sendebuds tale

Ayah 40

وَمَا هُوَ بِقَوۡلِ شَاعِرࣲۚ قَلِيلࣰ ا مَّا تُؤۡمِنُونَ

Det er ikke en skalds ord, lite tror dere

Ayah 41

وَلَا بِقَوۡلِ كَاهِنࣲۚ قَلِيلࣰ ا مَّا تَذَكَّرُونَ

og ikke en spåmanns ord, lite tenker dere etter

Ayah 42

تَنزِيلࣱ مِّن رَّبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

Det er en åpenbaring fra all verdens Herre

Ayah 43

وَلَوۡ تَقَوَّلَ عَلَيۡنَا بَعۡضَ ٱلۡأَقَاوِيلِ

Hvis han hadde grepet ord om Oss ut av luften

Ayah 44

لَأَخَذۡنَا مِنۡهُ بِٱلۡيَمِينِ

så ville Vi grepet ham i høyre hånd

Ayah 45

ثُمَّ لَقَطَعۡنَا مِنۡهُ ٱلۡوَتِينَ

og skåret av hans pulsåre

Ayah 46

فَمَا مِنكُم مِّنۡ أَحَدٍ عَنۡهُ حَٰجِزِينَ

og ikke en av dere kunne redde ham unna

Ayah 47

وَإِنَّهُۥ لَتَذۡكِرَةࣱ لِّلۡمُتَّقِينَ

Dette er en påminnelse for de gudfryktige

Ayah 48

وَإِنَّا لَنَعۡلَمُ أَنَّ مِنكُم مُّكَذِّبِينَ

Men Vi vet at det blant dere er fornektere

Ayah 49

وَإِنَّهُۥ لَحَسۡرَةٌ عَلَى ٱلۡكَٰفِرِينَ

For de vantro er den sorg og bedrøvelse

Ayah 50

وَإِنَّهُۥ لَحَقُّ ٱلۡيَقِينِ

Men den er jo den sikreste sannhet

Ayah 51

فَسَبِّحۡ بِٱسۡمِ رَبِّكَ ٱلۡعَظِيمِ

Så pris din Herre, den Veldiges navn

Ayah 52