Sure Al-Hijr — The Rock
Sure Al-Hijr (The Rock) — 15/114 · 99 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
الٓرۚ تِلۡكَ ءَايَٰتُ ٱلۡكِتَٰبِ وَقُرۡءَانࣲ مُّبِينࣲ
Alif Lam Ra. Dette er skriftens og den klare Korans ord
Ayah 1رُّبَمَا يَوَدُّ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ لَوۡ كَانُواْ مُسۡلِمِينَ
Det kan vel være at de vantro ønsker at de hadde gitt seg over til Gud
Ayah 2ذَرۡهُمۡ يَأۡكُلُواْ وَيَتَمَتَّعُواْ وَيُلۡهِهِمُ ٱلۡأَمَلُۖ فَسَوۡفَ يَعۡلَمُونَ
La dem spise og fornøye seg og leve i håpet, de får snart å vite
Ayah 3وَمَآ أَهۡلَكۡنَا مِن قَرۡيَةٍ إِلَّا وَلَهَا كِتَابࣱ مَّعۡلُومࣱ
Vi har aldri utslettet en by uten at den hadde sin skrevne bestemmelse
Ayah 4مَّا تَسۡبِقُ مِنۡ أُمَّةٍ أَجَلَهَا وَمَا يَسۡتَـٔۡخِرُونَ
Og intet folk kan foregripe sin frist eller utsette den
Ayah 5وَقَالُواْ يَٰٓأَيُّهَا ٱلَّذِي نُزِّلَ عَلَيۡهِ ٱلذِّكۡرُ إِنَّكَ لَمَجۡنُونࣱ
Men de sier: «Du som har fått formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt
Ayah 6لَّوۡمَا تَأۡتِينَا بِٱلۡمَلَٰٓئِكَةِ إِن كُنتَ مِنَ ٱلصَّٰدِقِينَ
Hvorfor har du ikke med englene til oss, om du snakker sant?»
Ayah 7مَا نُنَزِّلُ ٱلۡمَلَٰٓئِكَةَ إِلَّا بِٱلۡحَقِّ وَمَا كَانُوٓاْ إِذࣰ ا مُّنظَرِينَ
Men Vi sender ikke englene uten alvors grunn, og da får de ingen henstand
Ayah 8إِنَّا نَحۡنُ نَزَّلۡنَا ٱلذِّكۡرَ وَإِنَّا لَهُۥ لَحَٰفِظُونَ
Vi har åpenbart formaningen, og Vi passer på den
Ayah 9وَلَقَدۡ أَرۡسَلۡنَا مِن قَبۡلِكَ فِي شِيَعِ ٱلۡأَوَّلِينَ
Vi har sendt sendebud før deg, til henfarne folkegrupper
Ayah 10وَمَا يَأۡتِيهِم مِّن رَّسُولٍ إِلَّا كَانُواْ بِهِۦ يَسۡتَهۡزِءُونَ
Men ikke et eneste sendebud kom til dem uten at de holdt ham for narr
Ayah 11كَذَٰلِكَ نَسۡلُكُهُۥ فِي قُلُوبِ ٱلۡمُجۡرِمِينَ
Slik lar Vi den tilflyte syndernes hjerter
Ayah 12لَا يُؤۡمِنُونَ بِهِۦ وَقَدۡ خَلَتۡ سُنَّةُ ٱلۡأَوَّلِينَ
De trodde ikke på den, selv om de henfarnes vanlige skjebne forelå
Ayah 13وَلَوۡ فَتَحۡنَا عَلَيۡهِم بَابࣰ ا مِّنَ ٱلسَّمَآءِ فَظَلُّواْ فِيهِ يَعۡرُجُونَ
Om Vi hadde åpnet en port i himmelen for dem, så de når som helst kunne stige opp gjennom den
Ayah 14لَقَالُوٓاْ إِنَّمَا سُكِّرَتۡ أَبۡصَٰرُنَا بَلۡ نَحۡنُ قَوۡمࣱ مَّسۡحُورُونَ
så ville de si: «Øynene bedrar oss! Vi er forhekset!»
Ayah 15وَلَقَدۡ جَعَلۡنَا فِي ٱلسَّمَآءِ بُرُوجࣰ ا وَزَيَّنَّٰهَا لِلنَّٰظِرِينَ
Vi har satt stjernebildene på himmelen, og prydet den for dem som beskuer den
Ayah 16وَحَفِظۡنَٰهَا مِن كُلِّ شَيۡطَٰنࣲ رَّجِيمٍ
Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan
Ayah 17إِلَّا مَنِ ٱسۡتَرَقَ ٱلسَّمۡعَ فَأَتۡبَعَهُۥ شِهَابࣱ مُّبِينࣱ
unntatt den som stjeler seg til å lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme
Ayah 18وَٱلۡأَرۡضَ مَدَدۡنَٰهَا وَأَلۡقَيۡنَا فِيهَا رَوَٰسِيَ وَأَنۢبَتۡنَا فِيهَا مِن كُلِّ شَيۡءࣲ مَّوۡزُونࣲ
Vi har bredt ut jorden, og satt faste fjell på den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem på den
Ayah 19وَجَعَلۡنَا لَكُمۡ فِيهَا مَعَٰيِشَ وَمَن لَّسۡتُمۡ لَهُۥ بِرَٰزِقِينَ
og gitt dere, og dem dere ikke trenger å forsørge, en levemåte der
Ayah 20وَإِن مِّن شَيۡءٍ إِلَّا عِندَنَا خَزَآئِنُهُۥ وَمَا نُنَزِّلُهُۥٓ إِلَّا بِقَدَرࣲ مَّعۡلُومࣲ
Det finnes intet som ikke har sitt forrådskammer hos Oss, men Vi sender det bare ned i bestemte mål
Ayah 21وَأَرۡسَلۡنَا ٱلرِّيَٰحَ لَوَٰقِحَ فَأَنزَلۡنَا مِنَ ٱلسَّمَآءِ مَآءࣰ فَأَسۡقَيۡنَٰكُمُوهُ وَمَآ أَنتُمۡ لَهُۥ بِخَٰزِنِينَ
Vi sender de skydrektige vinder og lar det regne fra oven. Så gir Vi dere det å drikke. Det er ikke dere som har det i forvaring
Ayah 22وَإِنَّا لَنَحۡنُ نُحۡيِۦ وَنُمِيتُ وَنَحۡنُ ٱلۡوَٰرِثُونَ
Vi er det som gir liv og lar dø, og Vi alene tiltrer arven
Ayah 23وَلَقَدۡ عَلِمۡنَا ٱلۡمُسۡتَقۡدِمِينَ مِنكُمۡ وَلَقَدۡ عَلِمۡنَا ٱلۡمُسۡتَـٔۡخِرِينَ
Vi kjenner til dem av dere som kommer først, og dem som kommer sist
Ayah 24وَإِنَّ رَبَّكَ هُوَ يَحۡشُرُهُمۡۚ إِنَّهُۥ حَكِيمٌ عَلِيمࣱ
Herren vil samle dem. Han er vis, Han vet
Ayah 25وَلَقَدۡ خَلَقۡنَا ٱلۡإِنسَٰنَ مِن صَلۡصَٰلࣲ مِّنۡ حَمَإࣲ مَّسۡنُونࣲ
Vi skapte mennesket av fuktig leire
Ayah 26وَٱلۡجَآنَّ خَلَقۡنَٰهُ مِن قَبۡلُ مِن نَّارِ ٱلسَّمُومِ
Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild
Ayah 27وَإِذۡ قَالَ رَبُّكَ لِلۡمَلَٰٓئِكَةِ إِنِّي خَٰلِقُۢ بَشَرࣰ ا مِّن صَلۡصَٰلࣲ مِّنۡ حَمَإࣲ مَّسۡنُونࣲ
En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av fuktig leire
Ayah 28فَإِذَا سَوَّيۡتُهُۥ وَنَفَخۡتُ فِيهِ مِن رُّوحِي فَقَعُواْ لَهُۥ سَٰجِدِينَ
Når Jeg har formet ham ferdig og innblåst Min ånd i ham, så fall til fote for ham.»
Ayah 29فَسَجَدَ ٱلۡمَلَٰٓئِكَةُ كُلُّهُمۡ أَجۡمَعُونَ
Og englene falt ham til fote
Ayah 30إِلَّآ إِبۡلِيسَ أَبَىٰٓ أَن يَكُونَ مَعَ ٱلسَّٰجِدِينَ
Unntatt Iblis (Satan). Han nektet å falle til fote sammen med de andre
Ayah 31قَالَ يَٰٓإِبۡلِيسُ مَا لَكَ أَلَّا تَكُونَ مَعَ ٱلسَّٰجِدِينَ
Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at du ikke faller ned som de andre?»
Ayah 32قَالَ لَمۡ أَكُن لِّأَسۡجُدَ لِبَشَرٍ خَلَقۡتَهُۥ مِن صَلۡصَٰلࣲ مِّنۡ حَمَإࣲ مَّسۡنُونࣲ
Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote som Du har skapt av fuktig leire.»
Ayah 33قَالَ فَٱخۡرُجۡ مِنۡهَا فَإِنَّكَ رَجِيمࣱ
Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet
Ayah 34وَإِنَّ عَلَيۡكَ ٱللَّعۡنَةَ إِلَىٰ يَوۡمِ ٱلدِّينِ
Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!»
Ayah 35قَالَ رَبِّ فَأَنظِرۡنِيٓ إِلَىٰ يَوۡمِ يُبۡعَثُونَ
Han svarte: «Herre, gi meg frist til den dag de oppvekkes!»
Ayah 36قَالَ فَإِنَّكَ مِنَ ٱلۡمُنظَرِينَ
Gud sa: «Du får frist
Ayah 37إِلَىٰ يَوۡمِ ٱلۡوَقۡتِ ٱلۡمَعۡلُومِ
til en viss tids dag.»
Ayah 38قَالَ رَبِّ بِمَآ أَغۡوَيۡتَنِي لَأُزَيِّنَنَّ لَهُمۡ فِي ٱلۡأَرۡضِ وَلَأُغۡوِيَنَّهُمۡ أَجۡمَعِينَ
Han svarte: «Herre, fordi Du har latt meg komme galt av sted, så vil jeg la alt fremtre prydelig for dem på jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen
Ayah 39إِلَّا عِبَادَكَ مِنۡهُمُ ٱلۡمُخۡلَصِينَ
unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.»
Ayah 40قَالَ هَٰذَا صِرَٰطٌ عَلَيَّ مُسۡتَقِيمٌ
Gud sa: «Dette er en grei ordning for Meg
Ayah 41إِنَّ عِبَادِي لَيۡسَ لَكَ عَلَيۡهِمۡ سُلۡطَٰنٌ إِلَّا مَنِ ٱتَّبَعَكَ مِنَ ٱلۡغَاوِينَ
men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som går galt av sted!»
Ayah 42وَإِنَّ جَهَنَّمَ لَمَوۡعِدُهُمۡ أَجۡمَعِينَ
Helvete skal bli møtested for dem alle
Ayah 43لَهَا سَبۡعَةُ أَبۡوَٰبࣲ لِّكُلِّ بَابࣲ مِّنۡهُمۡ جُزۡءࣱ مَّقۡسُومٌ
Det har syv porter, og hver port er tildelt en del av dem
Ayah 44إِنَّ ٱلۡمُتَّقِينَ فِي جَنَّٰتࣲ وَعُيُونٍ
Men de gudfryktige skal være blant haver og kilder
Ayah 45ٱدۡخُلُوهَا بِسَلَٰمٍ ءَامِنِينَ
«Tred inn med ’Fred’, og i sikkerhet.»
Ayah 46وَنَزَعۡنَا مَا فِي صُدُورِهِم مِّنۡ غِلٍّ إِخۡوَٰنًا عَلَىٰ سُرُرࣲ مُّتَقَٰبِلِينَ
Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre på myke benker
Ayah 47لَا يَمَسُّهُمۡ فِيهَا نَصَبࣱ وَمَا هُم مِّنۡهَا بِمُخۡرَجِينَ
Ingen tretthet vil røre dem, og de vil aldri bli sendt bort derfra
Ayah 48۞نَبِّئۡ عِبَادِيٓ أَنِّيٓ أَنَا ٱلۡغَفُورُ ٱلرَّحِيمُ
Fortell Mine tjenere at Jeg er den Ettergivende, den Nåderike
Ayah 49وَأَنَّ عَذَابِي هُوَ ٱلۡعَذَابُ ٱلۡأَلِيمُ
men at Min straff er den smertelige straff
Ayah 50وَنَبِّئۡهُمۡ عَن ضَيۡفِ إِبۡرَٰهِيمَ
Og fortell dem om Abrahams gjester
Ayah 51إِذۡ دَخَلُواْ عَلَيۡهِ فَقَالُواْ سَلَٰمࣰ ا قَالَ إِنَّا مِنكُمۡ وَجِلُونَ
Da de trådte inn til ham, hilste de: «Fred!» Men han svarte: «Vi er redde for dere!»
Ayah 52قَالُواْ لَا تَوۡجَلۡ إِنَّا نُبَشِّرُكَ بِغُلَٰمٍ عَلِيمࣲ
De sa: «Vær ikke redd! Vi har godt nytt til deg om en forstandig gutt.»
Ayah 53قَالَ أَبَشَّرۡتُمُونِي عَلَىٰٓ أَن مَّسَّنِيَ ٱلۡكِبَرُ فَبِمَ تُبَشِّرُونَ
Da svarte han: «Bringer dere meg godt nytt, skjønt høy alder har nådd meg? Hvilket godt nytt bringer dere?»
Ayah 54قَالُواْ بَشَّرۡنَٰكَ بِٱلۡحَقِّ فَلَا تَكُن مِّنَ ٱلۡقَٰنِطِينَ
De sa: «Vi bringer deg sannhets nytt. Gi ikke opp håpet!»
Ayah 55قَالَ وَمَن يَقۡنَطُ مِن رَّحۡمَةِ رَبِّهِۦٓ إِلَّا ٱلضَّآلُّونَ
Han svarte: «Hvem gir vel opp håpet om Herrens nåde, unntatt de som farer vill?»
Ayah 56قَالَ فَمَا خَطۡبُكُمۡ أَيُّهَا ٱلۡمُرۡسَلُونَ
Han fortsatte: «Og hva er så deres anliggende, dere utsendinger?»
Ayah 57قَالُوٓاْ إِنَّآ أُرۡسِلۡنَآ إِلَىٰ قَوۡمࣲ مُّجۡرِمِينَ
De sa: «Vi er sendt til et folk av syndere
Ayah 58إِلَّآ ءَالَ لُوطٍ إِنَّا لَمُنَجُّوهُمۡ أَجۡمَعِينَ
unntatt Lots familie. Dem skal vi redde alle sammen
Ayah 59إِلَّا ٱمۡرَأَتَهُۥ قَدَّرۡنَآ إِنَّهَا لَمِنَ ٱلۡغَٰبِرِينَ
unntatt hans kone. Vi har bestemt det slik. Hun vil bli av dem som blir tilbake.»
Ayah 60فَلَمَّا جَآءَ ءَالَ لُوطٍ ٱلۡمُرۡسَلُونَ
Da utsendingene kom til Lots hus, sa han
Ayah 61قَالَ إِنَّكُمۡ قَوۡمࣱ مُّنكَرُونَ
«Dere er fremmedfolk?»
Ayah 62قَالُواْ بَلۡ جِئۡنَٰكَ بِمَا كَانُواْ فِيهِ يَمۡتَرُونَ
Og de svarte: «Nei, vi kommer til deg med det som de alltid tvilte på
Ayah 63وَأَتَيۡنَٰكَ بِٱلۡحَقِّ وَإِنَّا لَصَٰدِقُونَ
Vi kommer til deg med sannheten, og vi er sannferdige
Ayah 64فَأَسۡرِ بِأَهۡلِكَ بِقِطۡعࣲ مِّنَ ٱلَّيۡلِ وَٱتَّبِعۡ أَدۡبَٰرَهُمۡ وَلَا يَلۡتَفِتۡ مِنكُمۡ أَحَدࣱ وَٱمۡضُواْ حَيۡثُ تُؤۡمَرُونَ
Dra av gårde, du og dine, i en nattetime, og følg du etter bak dem. Ingen av dere må snu seg tilbake. Gå dit dere befales.»
Ayah 65وَقَضَيۡنَآ إِلَيۡهِ ذَٰلِكَ ٱلۡأَمۡرَ أَنَّ دَابِرَ هَٰٓؤُلَآءِ مَقۡطُوعࣱ مُّصۡبِحِينَ
Og Vi meddelte ham denne beslutning, så de vil være tilintetgjort før morgenen kommer, til siste mann
Ayah 66وَجَآءَ أَهۡلُ ٱلۡمَدِينَةِ يَسۡتَبۡشِرُونَ
Byens innvånere innfant seg med tegn på glede, og han sa
Ayah 67قَالَ إِنَّ هَٰٓؤُلَآءِ ضَيۡفِي فَلَا تَفۡضَحُونِ
«Dette er mine gjester, gjør meg ikke vanære
Ayah 68وَٱتَّقُواْ ٱللَّهَ وَلَا تُخۡزُونِ
Frykt Gud, og bring ikke skam over meg!»
Ayah 69قَالُوٓاْ أَوَلَمۡ نَنۡهَكَ عَنِ ٱلۡعَٰلَمِينَ
De svarte: «Har vi ikke forbudt deg å ta imot alskens folk?»
Ayah 70قَالَ هَٰٓؤُلَآءِ بَنَاتِيٓ إِن كُنتُمۡ فَٰعِلِينَ
Han sa: «Her har dere mine døtre, om dere må gjøre noe galt mot noen.»
Ayah 71لَعَمۡرُكَ إِنَّهُمۡ لَفِي سَكۡرَتِهِمۡ يَعۡمَهُونَ
Så sant du lever, de var helt blinde i sin rus
Ayah 72فَأَخَذَتۡهُمُ ٱلصَّيۡحَةُ مُشۡرِقِينَ
Men skrallet tok dem ved soloppgang
Ayah 73فَجَعَلۡنَا عَٰلِيَهَا سَافِلَهَا وَأَمۡطَرۡنَا عَلَيۡهِمۡ حِجَارَةࣰ مِّن سِجِّيلٍ
Vi snudde opp ned på byen, og lot teglstein regne over dem
Ayah 74إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَٰتࣲ لِّلۡمُتَوَسِّمِينَ
Sannelig, i dette er jærtegn for de observante
Ayah 75وَإِنَّهَا لَبِسَبِيلࣲ مُّقِيمٍ
Den ligger ved en større vei
Ayah 76إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَأٓيَةࣰ لِّلۡمُؤۡمِنِينَ
Sannelig, i dette er tegn for de troende
Ayah 77وَإِن كَانَ أَصۡحَٰبُ ٱلۡأَيۡكَةِ لَظَٰلِمِينَ
Folket i skogen var også illgjerningsmenn
Ayah 78فَٱنتَقَمۡنَا مِنۡهُمۡ وَإِنَّهُمَا لَبِإِمَامࣲ مُّبِينࣲ
Vi rammet dem med Vår hevn. I begge er klar rettledning
Ayah 79وَلَقَدۡ كَذَّبَ أَصۡحَٰبُ ٱلۡحِجۡرِ ٱلۡمُرۡسَلِينَ
Folket i al-Hidsjer kalte sendebudene for løgnere
Ayah 80وَءَاتَيۡنَٰهُمۡ ءَايَٰتِنَا فَكَانُواْ عَنۡهَا مُعۡرِضِينَ
Vi brakte dem Vårt ord, men de vendte seg bort fra det
Ayah 81وَكَانُواْ يَنۡحِتُونَ مِنَ ٱلۡجِبَالِ بُيُوتًا ءَامِنِينَ
De hugget seg boliger i fjellene for å være sikre
Ayah 82فَأَخَذَتۡهُمُ ٱلصَّيۡحَةُ مُصۡبِحِينَ
Men skrallet tok dem ved morgengry
Ayah 83فَمَآ أَغۡنَىٰ عَنۡهُم مَّا كَانُواْ يَكۡسِبُونَ
Alt de hadde skaffet seg hjalp ikke
Ayah 84وَمَا خَلَقۡنَا ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضَ وَمَا بَيۡنَهُمَآ إِلَّا بِٱلۡحَقِّۗ وَإِنَّ ٱلسَّاعَةَ لَأٓتِيَةࣱۖ فَٱصۡفَحِ ٱلصَّفۡحَ ٱلۡجَمِيلَ
Vi har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er på alvor. Og timen vil inntreffe. Så bær over, med en vakker overbærenhet
Ayah 85إِنَّ رَبَّكَ هُوَ ٱلۡخَلَّٰقُ ٱلۡعَلِيمُ
Herren er Skaperen, den Allvitende
Ayah 86وَلَقَدۡ ءَاتَيۡنَٰكَ سَبۡعࣰ ا مِّنَ ٱلۡمَثَانِي وَٱلۡقُرۡءَانَ ٱلۡعَظِيمَ
Vi har gitt deg de syv vers i åpningsbønnen som ofte gjentas, og den storslagne Koran
Ayah 87لَا تَمُدَّنَّ عَيۡنَيۡكَ إِلَىٰ مَا مَتَّعۡنَا بِهِۦٓ أَزۡوَٰجࣰ ا مِّنۡهُمۡ وَلَا تَحۡزَنۡ عَلَيۡهِمۡ وَٱخۡفِضۡ جَنَاحَكَ لِلۡمُؤۡمِنِينَ
La ikke ditt blikk strekke seg mot det Vi har gitt enkelte av dem til nytte og glede. Føl deg ikke trist på grunn av dem. Senk din vinge overfor de troende
Ayah 88وَقُلۡ إِنِّيٓ أَنَا ٱلنَّذِيرُ ٱلۡمُبِينُ
Si: «Jeg er en klar advarer.»
Ayah 89كَمَآ أَنزَلۡنَا عَلَى ٱلۡمُقۡتَسِمِينَ
Så som Vi har åpenbart om dem som deler opp og gjør
Ayah 90ٱلَّذِينَ جَعَلُواْ ٱلۡقُرۡءَانَ عِضِينَ
Koranen til et lappverk
Ayah 91فَوَرَبِّكَ لَنَسۡـَٔلَنَّهُمۡ أَجۡمَعِينَ
Ved din Herre! Vi skal trekke dem til regnskap alle
Ayah 92عَمَّا كَانُواْ يَعۡمَلُونَ
sammen for det de har gjort
Ayah 93فَٱصۡدَعۡ بِمَا تُؤۡمَرُ وَأَعۡرِضۡ عَنِ ٱلۡمُشۡرِكِينَ
Forkynn det du er pålagt, og vend deg bort fra avgudsdyrkerne
Ayah 94إِنَّا كَفَيۡنَٰكَ ٱلۡمُسۡتَهۡزِءِينَ
For Vi er tilstrekkelig for deg mot dem som driver ap
Ayah 95ٱلَّذِينَ يَجۡعَلُونَ مَعَ ٱللَّهِ إِلَٰهًا ءَاخَرَۚ فَسَوۡفَ يَعۡلَمُونَ
som setter en annen gud ved Guds side. De skal få å vite
Ayah 96وَلَقَدۡ نَعۡلَمُ أَنَّكَ يَضِيقُ صَدۡرُكَ بِمَا يَقُولُونَ
Vi vet at ditt bryst føles beklemt over det de sier
Ayah 97فَسَبِّحۡ بِحَمۡدِ رَبِّكَ وَكُن مِّنَ ٱلسَّٰجِدِينَ
Men utrop din Herres pris! Kast deg ned for Ham
Ayah 98وَٱعۡبُدۡ رَبَّكَ حَتَّىٰ يَأۡتِيَكَ ٱلۡيَقِينُ
Tjen Herren til den sikre døden når deg
Ayah 99