Sure An-Najm — The Star

Sure An-Najm (The Star) — 53/114 · 62 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

وَٱلنَّجۡمِ إِذَا هَوَىٰ

Ved stjernen når den går ned

Ayah 1

مَا ضَلَّ صَاحِبُكُمۡ وَمَا غَوَىٰ

Deres bysbarn farer ikke vill, og han tar ikke feil

Ayah 2

وَمَا يَنطِقُ عَنِ ٱلۡهَوَىٰٓ

Ei heller taler han av eget påfunn

Ayah 3

إِنۡ هُوَ إِلَّا وَحۡيࣱ يُوحَىٰ

Dette er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart

Ayah 4

عَلَّمَهُۥ شَدِيدُ ٱلۡقُوَىٰ

En som er veldig i makt, har undervist ham

Ayah 5

ذُو مِرَّةࣲ فَٱسۡتَوَىٰ

Begavet med innsikt. Han stod der majestetisk

Ayah 6

وَهُوَ بِٱلۡأُفُقِ ٱلۡأَعۡلَىٰ

i den høyeste horisont

Ayah 7

ثُمَّ دَنَا فَتَدَلَّىٰ

Så nærmet han seg og svevet

Ayah 8

فَكَانَ قَابَ قَوۡسَيۡنِ أَوۡ أَدۡنَىٰ

på to buelengders avstand eller nærmere

Ayah 9

فَأَوۡحَىٰٓ إِلَىٰ عَبۡدِهِۦ مَآ أَوۡحَىٰ

Så åpenbarte han for sin tjener det han åpenbarte

Ayah 10

مَا كَذَبَ ٱلۡفُؤَادُ مَا رَأَىٰٓ

Ikke har fantasien oppdiktet det han så

Ayah 11

أَفَتُمَٰرُونَهُۥ عَلَىٰ مَا يَرَىٰ

Hvordan kan dere tviste med ham om det han selv har sett

Ayah 12

وَلَقَدۡ رَءَاهُ نَزۡلَةً أُخۡرَىٰ

Han så ham også stige ned en annen gang

Ayah 13

عِندَ سِدۡرَةِ ٱلۡمُنتَهَىٰ

ved det borteste lotustreet

Ayah 14

عِندَهَا جَنَّةُ ٱلۡمَأۡوَىٰٓ

ved Ma’wa-haven

Ayah 15

إِذۡ يَغۡشَى ٱلسِّدۡرَةَ مَا يَغۡشَىٰ

da lotustreet var overdekket

Ayah 16

مَا زَاغَ ٱلۡبَصَرُ وَمَا طَغَىٰ

Blikket var fast, og vandret ikke

Ayah 17

لَقَدۡ رَأَىٰ مِنۡ ءَايَٰتِ رَبِّهِ ٱلۡكُبۡرَىٰٓ

Han så i sannhet ett av sin Herres største tegn

Ayah 18

أَفَرَءَيۡتُمُ ٱللَّٰتَ وَٱلۡعُزَّىٰ

Hva mener dere om al-Lat og al-Ussa

Ayah 19

وَمَنَوٰةَ ٱلثَّالِثَةَ ٱلۡأُخۡرَىٰٓ

og dertil den tredje gudinne, Manat

Ayah 20

أَلَكُمُ ٱلذَّكَرُ وَلَهُ ٱلۡأُنثَىٰ

Skal dere ha sønner, og Han døtre

Ayah 21

تِلۡكَ إِذࣰ ا قِسۡمَةࣱ ضِيزَىٰٓ

Det var en urettferdig fordeling

Ayah 22

إِنۡ هِيَ إِلَّآ أَسۡمَآءࣱ سَمَّيۡتُمُوهَآ أَنتُمۡ وَءَابَآؤُكُم مَّآ أَنزَلَ ٱللَّهُ بِهَا مِن سُلۡطَٰنٍۚ إِن يَتَّبِعُونَ إِلَّا ٱلظَّنَّ وَمَا تَهۡوَى ٱلۡأَنفُسُۖ وَلَقَدۡ جَآءَهُم مِّن رَّبِّهِمُ ٱلۡهُدَىٰٓ

Nei, de er bare navn, som dere og deres fedre har funnet på. Gud har ikke sendt noen autorisasjon for dem. De følger bare formodninger og det de selv ønsker, mens ledelsen faktisk er kommet til dem fra deres Herre

Ayah 23

أَمۡ لِلۡإِنسَٰنِ مَا تَمَنَّىٰ

Skal vel mennesket få alt det ønsker seg

Ayah 24

فَلِلَّهِ ٱلۡأٓخِرَةُ وَٱلۡأُولَىٰ

Gud tilhører det siste og det første

Ayah 25

۞وَكَم مِّن مَّلَكࣲ فِي ٱلسَّمَٰوَٰتِ لَا تُغۡنِي شَفَٰعَتُهُمۡ شَيۡـًٔا إِلَّا مِنۢ بَعۡدِ أَن يَأۡذَنَ ٱللَّهُ لِمَن يَشَآءُ وَيَرۡضَىٰٓ

Hvor mange engler er det ikke i himlene hvis forbønn ikke hjelper? Med mindre Gud har gitt samtykke for den Han vil og som finner Hans behag

Ayah 26

إِنَّ ٱلَّذِينَ لَا يُؤۡمِنُونَ بِٱلۡأٓخِرَةِ لَيُسَمُّونَ ٱلۡمَلَٰٓئِكَةَ تَسۡمِيَةَ ٱلۡأُنثَىٰ

De som ikke tror på det kommende liv, gir englene kvinnenavn

Ayah 27

وَمَا لَهُم بِهِۦ مِنۡ عِلۡمٍۖ إِن يَتَّبِعُونَ إِلَّا ٱلظَّنَّۖ وَإِنَّ ٱلظَّنَّ لَا يُغۡنِي مِنَ ٱلۡحَقِّ شَيۡـࣰٔ ا

Men dette vet de ingenting om, de følger bare formodninger. Og formodninger hjelper ingenting mot sannhet

Ayah 28

فَأَعۡرِضۡ عَن مَّن تَوَلَّىٰ عَن ذِكۡرِنَا وَلَمۡ يُرِدۡ إِلَّا ٱلۡحَيَوٰةَ ٱلدُّنۡيَا

Så vend deg bort fra den som vender Vår formaning ryggen, og ikke ønsker annet enn livet på jorden

Ayah 29

ذَٰلِكَ مَبۡلَغُهُم مِّنَ ٱلۡعِلۡمِۚ إِنَّ رَبَّكَ هُوَ أَعۡلَمُ بِمَن ضَلَّ عَن سَبِيلِهِۦ وَهُوَ أَعۡلَمُ بِمَنِ ٱهۡتَدَىٰ

Dette er summen av deres kunnskap. Gud vet godt hvem som forvillet seg bort fra Hans vei, og Han vet godt hvem som lar seg lede

Ayah 30

وَلِلَّهِ مَا فِي ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَمَا فِي ٱلۡأَرۡضِ لِيَجۡزِيَ ٱلَّذِينَ أَسَٰٓـُٔواْ بِمَا عَمِلُواْ وَيَجۡزِيَ ٱلَّذِينَ أَحۡسَنُواْ بِٱلۡحُسۡنَى

Gud tilhører alt som er i himlene og på jord, så Han kan lønne dem som gjør ondt for deres gjerninger, og belønne dem som handler vel med det aller beste

Ayah 31

ٱلَّذِينَ يَجۡتَنِبُونَ كَبَٰٓئِرَ ٱلۡإِثۡمِ وَٱلۡفَوَٰحِشَ إِلَّا ٱللَّمَمَۚ إِنَّ رَبَّكَ وَٰسِعُ ٱلۡمَغۡفِرَةِۚ هُوَ أَعۡلَمُ بِكُمۡ إِذۡ أَنشَأَكُم مِّنَ ٱلۡأَرۡضِ وَإِذۡ أَنتُمۡ أَجِنَّةࣱ فِي بُطُونِ أُمَّهَٰتِكُمۡۖ فَلَا تُزَكُّوٓاْ أَنفُسَكُمۡۖ هُوَ أَعۡلَمُ بِمَنِ ٱتَّقَىٰٓ

For dem som unngår grov synd og umoral, unntatt mindre feiltrinn, se, Gud er raus med tilgivelse. Han kjenner dere godt, da Han laget dere av jord og da dere var fostre i mors liv. Så rettferdiggjør ikke dere selv. Gud vet best hvem som er gudfryktige

Ayah 32

أَفَرَءَيۡتَ ٱلَّذِي تَوَلَّىٰ

Hva mener du om den som vender ryggen til

Ayah 33

وَأَعۡطَىٰ قَلِيلࣰ ا وَأَكۡدَىٰٓ

og gir lite, og bare motvillig

Ayah 34

أَعِندَهُۥ عِلۡمُ ٱلۡغَيۡبِ فَهُوَ يَرَىٰٓ

Kjenner han vel det skjulte, så han kan se

Ayah 35

أَمۡ لَمۡ يُنَبَّأۡ بِمَا فِي صُحُفِ مُوسَىٰ

Er han ikke underrettet om hva som står på Mose skriftblader

Ayah 36

وَإِبۡرَٰهِيمَ ٱلَّذِي وَفَّىٰٓ

Eller Abrahams, han som

Ayah 37

أَلَّا تَزِرُ وَازِرَةࣱ وِزۡرَ أُخۡرَىٰ

fullt ut oppfylte sin plikt? At ingen kan bære en annens byrde

Ayah 38

وَأَن لَّيۡسَ لِلۡإِنسَٰنِ إِلَّا مَا سَعَىٰ

at intet tilkommer et menneske uten det han selv har strevet for, og

Ayah 39

وَأَنَّ سَعۡيَهُۥ سَوۡفَ يُرَىٰ

at hans strev skal komme for dagen

Ayah 40

ثُمَّ يُجۡزَىٰهُ ٱلۡجَزَآءَ ٱلۡأَوۡفَىٰ

Så vil han få sin lønn fullt ut

Ayah 41

وَأَنَّ إِلَىٰ رَبِّكَ ٱلۡمُنتَهَىٰ

At hos din Herre er slutten

Ayah 42

وَأَنَّهُۥ هُوَ أَضۡحَكَ وَأَبۡكَىٰ

At Han er Den som fremkaller latter og gråt

Ayah 43

وَأَنَّهُۥ هُوَ أَمَاتَ وَأَحۡيَا

At Han er Den som fremkaller død og liv

Ayah 44

وَأَنَّهُۥ خَلَقَ ٱلزَّوۡجَيۡنِ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰ

At Han skaper de to kjønn, hankjønn og hunkjønn

Ayah 45

مِن نُّطۡفَةٍ إِذَا تُمۡنَىٰ

av en dråpe som utstøtes

Ayah 46

وَأَنَّ عَلَيۡهِ ٱلنَّشۡأَةَ ٱلۡأُخۡرَىٰ

At Han står for den annen skapelse

Ayah 47

وَأَنَّهُۥ هُوَ أَغۡنَىٰ وَأَقۡنَىٰ

At Han gir rikdom og velstand

Ayah 48

وَأَنَّهُۥ هُوَ رَبُّ ٱلشِّعۡرَىٰ

At Han er Sirius’ Herre

Ayah 49

وَأَنَّهُۥٓ أَهۡلَكَ عَادًا ٱلۡأُولَىٰ

At Han tilintetgjorde det gamle folket Ad

Ayah 50

وَثَمُودَاْ فَمَآ أَبۡقَىٰ

og av Thamod sparte Han ingen

Ayah 51

وَقَوۡمَ نُوحࣲ مِّن قَبۡلُۖ إِنَّهُمۡ كَانُواْ هُمۡ أَظۡلَمَ وَأَطۡغَىٰ

Og Noas folk tidligere, de var særlig onde og oppsetsige

Ayah 52

وَٱلۡمُؤۡتَفِكَةَ أَهۡوَىٰ

Den sammenstyrtede by har Han latt falle over ende

Ayah 53

فَغَشَّىٰهَا مَا غَشَّىٰ

og det som dekker den, dekker den

Ayah 54

فَبِأَيِّ ءَالَآءِ رَبِّكَ تَتَمَارَىٰ

Hvilke av Guds velgjerninger vil du bestride

Ayah 55

هَٰذَا نَذِيرࣱ مِّنَ ٱلنُّذُرِ ٱلۡأُولَىٰٓ

Dette er en advarsel i tråd med tidligere advarsler

Ayah 56

أَزِفَتِ ٱلۡأٓزِفَةُ

Det overhengende er overhengende

Ayah 57

لَيۡسَ لَهَا مِن دُونِ ٱللَّهِ كَاشِفَةٌ

Bare Gud kan bringe det frem

Ayah 58

أَفَمِنۡ هَٰذَا ٱلۡحَدِيثِ تَعۡجَبُونَ

Er dere forundret over dette budskap

Ayah 59

وَتَضۡحَكُونَ وَلَا تَبۡكُونَ

Ler dere, og gråter ikke

Ayah 60

وَأَنتُمۡ سَٰمِدُونَ

I ubekymret lek

Ayah 61

فَٱسۡجُدُواْۤ لِلَّهِۤ وَٱعۡبُدُواْ۩

Fall ned for Gud, og tilbe Ham

Ayah 62