Sure Al-Qiyaama — The Resurrection

Sure Al-Qiyaama (The Resurrection) — 75/114 · 40 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

لَآ أُقۡسِمُ بِيَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ

Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag

Ayah 1

وَلَآ أُقۡسِمُ بِٱلنَّفۡسِ ٱللَّوَّامَةِ

og enhver sjel som irettesetter seg selv

Ayah 2

أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَلَّن نَّجۡمَعَ عِظَامَهُۥ

Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler

Ayah 3

بَلَىٰ قَٰدِرِينَ عَلَىٰٓ أَن نُّسَوِّيَ بَنَانَهُۥ

Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper

Ayah 4

بَلۡ يُرِيدُ ٱلۡإِنسَٰنُ لِيَفۡجُرَ أَمَامَهُۥ

Mennesket vil fortsette et syndefullt liv

Ayah 5

يَسۡـَٔلُ أَيَّانَ يَوۡمُ ٱلۡقِيَٰمَةِ

og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»

Ayah 6

فَإِذَا بَرِقَ ٱلۡبَصَرُ

Når synet blendes

Ayah 7

وَخَسَفَ ٱلۡقَمَرُ

og månen formørkes

Ayah 8

وَجُمِعَ ٱلشَّمۡسُ وَٱلۡقَمَرُ

når sol og måne blir ett

Ayah 9

يَقُولُ ٱلۡإِنسَٰنُ يَوۡمَئِذٍ أَيۡنَ ٱلۡمَفَرُّ

– denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»

Ayah 10

كَلَّا لَا وَزَرَ

Nei! Det finnes intet fristed

Ayah 11

إِلَىٰ رَبِّكَ يَوۡمَئِذٍ ٱلۡمُسۡتَقَرُّ

På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren

Ayah 12

يُنَبَّؤُاْ ٱلۡإِنسَٰنُ يَوۡمَئِذِۭ بِمَا قَدَّمَ وَأَخَّرَ

På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt

Ayah 13

بَلِ ٱلۡإِنسَٰنُ عَلَىٰ نَفۡسِهِۦ بَصِيرَةࣱ‏

Mennesket blir avklaring mot seg selv

Ayah 14

وَلَوۡ أَلۡقَىٰ مَعَاذِيرَهُۥ

selv om han bringer sine unnskyldninger

Ayah 15

لَا تُحَرِّكۡ بِهِۦ لِسَانَكَ لِتَعۡجَلَ بِهِۦٓ

La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen

Ayah 16

إِنَّ عَلَيۡنَا جَمۡعَهُۥ وَقُرۡءَانَهُۥ

Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring

Ayah 17

فَإِذَا قَرَأۡنَٰهُ فَٱتَّبِعۡ قُرۡءَانَهُۥ

Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon

Ayah 18

ثُمَّ إِنَّ عَلَيۡنَا بَيَانَهُۥ

Derpå er det Vår oppgave å utlegge den

Ayah 19

كَلَّا بَلۡ تُحِبُّونَ ٱلۡعَاجِلَةَ

Nei, dere elsker det som iler hen

Ayah 20

وَتَذَرُونَ ٱلۡأٓخِرَةَ

og lar det hinsidige ligge

Ayah 21

وُجُوهࣱ يَوۡمَئِذࣲ نَّاضِرَةٌ

På den dag finnes strålende ansikter

Ayah 22

إِلَىٰ رَبِّهَا نَاظِرَةࣱ‏

som ser på Herren

Ayah 23

وَوُجُوهࣱ يَوۡمَئِذِۭ بَاسِرَةࣱ‏

og på den dag finnes ansikter som er formørkede

Ayah 24

تَظُنُّ أَن يُفۡعَلَ بِهَا فَاقِرَةࣱ‏

så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem

Ayah 25

كَلَّآ إِذَا بَلَغَتِ ٱلتَّرَاقِيَ

Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier

Ayah 26

وَقِيلَ مَنۡۜ رَاقࣲ‏

«Hvem kan gjøre en besvergelse?»

Ayah 27

وَظَنَّ أَنَّهُ ٱلۡفِرَاقُ

Og den døende forstår at det er avskjeden

Ayah 28

وَٱلۡتَفَّتِ ٱلسَّاقُ بِٱلسَّاقِ

og snor bena om hverandre

Ayah 29

إِلَىٰ رَبِّكَ يَوۡمَئِذٍ ٱلۡمَسَاقُ

Denne dag går turen til Herren

Ayah 30

فَلَا صَدَّقَ وَلَا صَلَّىٰ

Ikke trodde han, og ikke bad han

Ayah 31

وَلَٰكِن كَذَّبَ وَتَوَلَّىٰ

men han fornektet og snudde seg bort

Ayah 32

ثُمَّ ذَهَبَ إِلَىٰٓ أَهۡلِهِۦ يَتَمَطَّىٰٓ

og gikk så hjem til sine med stolte steg

Ayah 33

أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰ

Ve deg, ve

Ayah 34

ثُمَّ أَوۡلَىٰ لَكَ فَأَوۡلَىٰٓ

Ja, ve deg, ve

Ayah 35

أَيَحۡسَبُ ٱلۡإِنسَٰنُ أَن يُتۡرَكَ سُدًى

Tror mennesket at det overlates til seg selv

Ayah 36

أَلَمۡ يَكُ نُطۡفَةࣰ مِّن مَّنِيࣲّ يُمۡنَىٰ

Var det ikke en dråpe utstøtt sæd

Ayah 37

ثُمَّ كَانَ عَلَقَةࣰ فَخَلَقَ فَسَوَّىٰ

Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet

Ayah 38

فَجَعَلَ مِنۡهُ ٱلزَّوۡجَيۡنِ ٱلذَّكَرَ وَٱلۡأُنثَىٰٓ

og laget det til to sorter, mann og kvinne

Ayah 39

أَلَيۡسَ ذَٰلِكَ بِقَٰدِرٍ عَلَىٰٓ أَن يُحۡـِۧيَ ٱلۡمَوۡتَىٰ

Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv

Ayah 40