Sure Al-Qalam — The Pen

Sure Al-Qalam (The Pen) — 68/114 · 52 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

نٓۚ وَٱلۡقَلَمِ وَمَا يَسۡطُرُونَ

Ved pennen, og det man skriver

Ayah 1

مَآ أَنتَ بِنِعۡمَةِ رَبِّكَ بِمَجۡنُونࣲ‏

Du er ikke besatt, takket være Guds nåde

Ayah 2

وَإِنَّ لَكَ لَأَجۡرًا غَيۡرَ مَمۡنُونࣲ‏

Du har velfortjent lønn i vente

Ayah 3

وَإِنَّكَ لَعَلَىٰ خُلُقٍ عَظِيمࣲ‏

Du har en høy karakter

Ayah 4

فَسَتُبۡصِرُ وَيُبۡصِرُونَ

Du vil se, og de vil se

Ayah 5

بِأَييِّكُمُ ٱلۡمَفۡتُونُ

hvem av dere som er hjemsøkt av fristelse

Ayah 6

إِنَّ رَبَّكَ هُوَ أَعۡلَمُ بِمَن ضَلَّ عَن سَبِيلِهِۦ وَهُوَ أَعۡلَمُ بِٱلۡمُهۡتَدِينَ

Herren kjenner best hvem som forviller seg bort fra Hans vei, og Han kjenner best hvem som er på rett vei

Ayah 7

فَلَا تُطِعِ ٱلۡمُكَذِّبِينَ

Hør ikke etter dem som fornekter

Ayah 8

وَدُّواْ لَوۡ تُدۡهِنُ فَيُدۡهِنُونَ

De ønsker at du viser kompromissvilje, så vil de gjøre det samme

Ayah 9

وَلَا تُطِعۡ كُلَّ حَلَّافࣲ مَّهِينٍ

Hør ikke etter hver foraktelig storsverger

Ayah 10

هَمَّازࣲ مَّشَّآءِۭ بِنَمِيمࣲ‏

som baktaler folk og går rundt med rykter

Ayah 11

مَّنَّاعࣲ لِّلۡخَيۡرِ مُعۡتَدٍ أَثِيمٍ

som hindrer det som godt er, som begår overtredelser i synd

Ayah 12

عُتُلِّۭ بَعۡدَ ذَٰلِكَ زَنِيمٍ

rå og påtrengende

Ayah 13

أَن كَانَ ذَا مَالࣲ وَبَنِينَ

fordi han har rikdom og sønner

Ayah 14

إِذَا تُتۡلَىٰ عَلَيۡهِ ءَايَٰتُنَا قَالَ أَسَٰطِيرُ ٱلۡأَوَّلِينَ

Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager.»

Ayah 15

سَنَسِمُهُۥ عَلَى ٱلۡخُرۡطُومِ

Vi skal merke ham på snuten

Ayah 16

إِنَّا بَلَوۡنَٰهُمۡ كَمَا بَلَوۡنَآ أَصۡحَٰبَ ٱلۡجَنَّةِ إِذۡ أَقۡسَمُواْ لَيَصۡرِمُنَّهَا مُصۡبِحِينَ

Vi har satt dem på prøve, som Vi satte haveeierne på prøve, da de bedyret at de visselig skulle høste den om morgenen

Ayah 17

وَلَا يَسۡتَثۡنُونَ

uten å gjøre unntagelsen («om Gud vil»)

Ayah 18

فَطَافَ عَلَيۡهَا طَآئِفࣱ مِّن رَّبِّكَ وَهُمۡ نَآئِمُونَ

Men en hjemsøkelse fra Herren hjemsøkte den mens de sov

Ayah 19

فَأَصۡبَحَتۡ كَٱلصَّرِيمِ

og om morgenen var den som en stubbmark

Ayah 20

فَتَنَادَوۡاْ مُصۡبِحِينَ

Om morgenen ropte de til hverandre

Ayah 21

أَنِ ٱغۡدُواْ عَلَىٰ حَرۡثِكُمۡ إِن كُنتُمۡ صَٰرِمِينَ

«Kom dere tidlig av gårde til deres marker, om dere skal høste.»

Ayah 22

فَٱنطَلَقُواْ وَهُمۡ يَتَخَٰفَتُونَ

Så drog de av gårde, idet de hvisket til hverandre

Ayah 23

أَن لَّا يَدۡخُلَنَّهَا ٱلۡيَوۡمَ عَلَيۡكُم مِّسۡكِينࣱ‏

«Ingen fattig stakkar skal i dag komme inn til oss.»

Ayah 24

وَغَدَوۡاْ عَلَىٰ حَرۡدࣲ قَٰدِرِينَ

De gikk tidlig, bestemte og effektive

Ayah 25

فَلَمَّا رَأَوۡهَا قَالُوٓاْ إِنَّا لَضَآلُّونَ

Men da de fikk se den, sa de: «Vi må ha gått feil

Ayah 26

بَلۡ نَحۡنُ مَحۡرُومُونَ

– nei, vi er blitt plyndret!»

Ayah 27

قَالَ أَوۡسَطُهُمۡ أَلَمۡ أَقُل لَّكُمۡ لَوۡلَا تُسَبِّحُونَ

Den mest rimelige blant dem sa: «Sa jeg ikke til dere: ’Hvorfor gir dere ikke lovprisning?’»

Ayah 28

قَالُواْ سُبۡحَٰنَ رَبِّنَآ إِنَّا كُنَّا ظَٰلِمِينَ

Da sa de: «Ære være Herren! Vi handlet visselig ondt.»

Ayah 29

فَأَقۡبَلَ بَعۡضُهُمۡ عَلَىٰ بَعۡضࣲ يَتَلَٰوَمُونَ

Og de vendte seg mot hverandre med gjensidige bebreidelser

Ayah 30

قَالُواْ يَٰوَيۡلَنَآ إِنَّا كُنَّا طَٰغِينَ

De sa: «Ve over oss! Vi var oppsetsige

Ayah 31

عَسَىٰ رَبُّنَآ أَن يُبۡدِلَنَا خَيۡرࣰ ا مِّنۡهَآ إِنَّآ إِلَىٰ رَبِّنَا رَٰغِبُونَ

Kanskje Herren vil gi oss en have som er bedre i bytte for den. Til Herren setter vi vårt håp.»

Ayah 32

كَذَٰلِكَ ٱلۡعَذَابُۖ وَلَعَذَابُ ٱلۡأٓخِرَةِ أَكۡبَرُۚ لَوۡ كَانُواْ يَعۡلَمُونَ

Slik er straffen. Men straffen i det hinsidige er større, om de bare visste

Ayah 33

إِنَّ لِلۡمُتَّقِينَ عِندَ رَبِّهِمۡ جَنَّٰتِ ٱلنَّعِيمِ

De gudfryktige har i vente hos Herren lykksalighetens haver

Ayah 34

أَفَنَجۡعَلُ ٱلۡمُسۡلِمِينَ كَٱلۡمُجۡرِمِينَ

Skulle Vi vel gjøre de Gud-hengivne lik synderne

Ayah 35

مَا لَكُمۡ كَيۡفَ تَحۡكُمُونَ

Hva er det i veien med dere? Hvordan er det dere vurderer

Ayah 36

أَمۡ لَكُمۡ كِتَٰبࣱ فِيهِ تَدۡرُسُونَ

Eller har dere en Bok som dere studerer

Ayah 37

إِنَّ لَكُمۡ فِيهِ لَمَا تَخَيَّرُونَ

I den ville dere nok finne det dere ønsker

Ayah 38

أَمۡ لَكُمۡ أَيۡمَٰنٌ عَلَيۡنَا بَٰلِغَةٌ إِلَىٰ يَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ إِنَّ لَكُمۡ لَمَا تَحۡكُمُونَ

Eller har dere en edsforpliktelse fra Oss, som gjelder til oppstandelsens dag, så dere får det slik som dere vurderer

Ayah 39

سَلۡهُمۡ أَيُّهُم بِذَٰلِكَ زَعِيمٌ

Spør dem hvem som innestår for dette

Ayah 40

أَمۡ لَهُمۡ شُرَكَآءُ فَلۡيَأۡتُواْ بِشُرَكَآئِهِمۡ إِن كَانُواْ صَٰدِقِينَ

Har de kanskje andre guder? Så la dem bringe sine guder, om de snakker sant

Ayah 41

يَوۡمَ يُكۡشَفُ عَن سَاقࣲ وَيُدۡعَوۡنَ إِلَى ٱلسُّجُودِ فَلَا يَسۡتَطِيعُونَ

Den dag man binder opp om seg i påvente av at noe skal skje, og de beordres til å falle ned, så kan de ikke

Ayah 42

خَٰشِعَةً أَبۡصَٰرُهُمۡ تَرۡهَقُهُمۡ ذِلَّةࣱۖ وَقَدۡ كَانُواْ يُدۡعَوۡنَ إِلَى ٱلسُّجُودِ وَهُمۡ سَٰلِمُونَ

Der de står med nedslagne blikk mens fornedrelsen ligger over dem, for de ble kalt på til å falle ned mens de var friske og sunne

Ayah 43

فَذَرۡنِي وَمَن يُكَذِّبُ بِهَٰذَا ٱلۡحَدِيثِۖ سَنَسۡتَدۡرِجُهُم مِّنۡ حَيۡثُ لَا يَعۡلَمُونَ

Overlat til Meg dem som fornekter dette budskap! Vi skal la dem gå videre, litt etter litt, uten at de er klar over det

Ayah 44

وَأُمۡلِي لَهُمۡۚ إِنَّ كَيۡدِي مَتِينٌ

Jeg gir dem frist. Sannelig, Min plan står fast

Ayah 45

أَمۡ تَسۡـَٔلُهُمۡ أَجۡرࣰ ا فَهُم مِّن مَّغۡرَمࣲ مُّثۡقَلُونَ

Forlanger du vel betaling av dem, så de nedtynges av gjeld

Ayah 46

أَمۡ عِندَهُمُ ٱلۡغَيۡبُ فَهُمۡ يَكۡتُبُونَ

Eller har de hånd om det skjulte, så de noterer

Ayah 47

فَٱصۡبِرۡ لِحُكۡمِ رَبِّكَ وَلَا تَكُن كَصَاحِبِ ٱلۡحُوتِ إِذۡ نَادَىٰ وَهُوَ مَكۡظُومࣱ‏

Vent i tålmod på Herrens avgjørelse, og vær ikke som mannen i fisken (Jonas), som ropte i desperasjon

Ayah 48

لَّوۡلَآ أَن تَدَٰرَكَهُۥ نِعۡمَةࣱ مِّن رَّبِّهِۦ لَنُبِذَ بِٱلۡعَرَآءِ وَهُوَ مَذۡمُومࣱ‏

Hvis ikke Herrens godhet hadde nådd ham, ville han vært kastet opp på en øde strand, og vært en bebreidet

Ayah 49

فَٱجۡتَبَٰهُ رَبُّهُۥ فَجَعَلَهُۥ مِنَ ٱلصَّٰلِحِينَ

Men Herren utvalgte ham og gav ham plass blant de rettferdige

Ayah 50

وَإِن يَكَادُ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ لَيُزۡلِقُونَكَ بِأَبۡصَٰرِهِمۡ لَمَّا سَمِعُواْ ٱلذِّكۡرَ وَيَقُولُونَ إِنَّهُۥ لَمَجۡنُونࣱ‏

Sannelig, de vantro er nær ved å få deg til å miste fotfestet med sine blikk når de hører formaningen, og sier: «Han er sannelig besatt!»

Ayah 51

وَمَا هُوَ إِلَّا ذِكۡرࣱ لِّلۡعَٰلَمِينَ

Men dette er intet annet enn en formaning for all verden

Ayah 52