Sure Al-Qalam — The Pen
Sure Al-Qalam (The Pen) — 68/114 · 52 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
نٓۚ وَٱلۡقَلَمِ وَمَا يَسۡطُرُونَ
Ved pennen, og det man skriver
Ayah 1مَآ أَنتَ بِنِعۡمَةِ رَبِّكَ بِمَجۡنُونࣲ
Du er ikke besatt, takket være Guds nåde
Ayah 2وَإِنَّ لَكَ لَأَجۡرًا غَيۡرَ مَمۡنُونࣲ
Du har velfortjent lønn i vente
Ayah 3وَإِنَّكَ لَعَلَىٰ خُلُقٍ عَظِيمࣲ
Du har en høy karakter
Ayah 4فَسَتُبۡصِرُ وَيُبۡصِرُونَ
Du vil se, og de vil se
Ayah 5بِأَييِّكُمُ ٱلۡمَفۡتُونُ
hvem av dere som er hjemsøkt av fristelse
Ayah 6إِنَّ رَبَّكَ هُوَ أَعۡلَمُ بِمَن ضَلَّ عَن سَبِيلِهِۦ وَهُوَ أَعۡلَمُ بِٱلۡمُهۡتَدِينَ
Herren kjenner best hvem som forviller seg bort fra Hans vei, og Han kjenner best hvem som er på rett vei
Ayah 7فَلَا تُطِعِ ٱلۡمُكَذِّبِينَ
Hør ikke etter dem som fornekter
Ayah 8وَدُّواْ لَوۡ تُدۡهِنُ فَيُدۡهِنُونَ
De ønsker at du viser kompromissvilje, så vil de gjøre det samme
Ayah 9وَلَا تُطِعۡ كُلَّ حَلَّافࣲ مَّهِينٍ
Hør ikke etter hver foraktelig storsverger
Ayah 10هَمَّازࣲ مَّشَّآءِۭ بِنَمِيمࣲ
som baktaler folk og går rundt med rykter
Ayah 11مَّنَّاعࣲ لِّلۡخَيۡرِ مُعۡتَدٍ أَثِيمٍ
som hindrer det som godt er, som begår overtredelser i synd
Ayah 12عُتُلِّۭ بَعۡدَ ذَٰلِكَ زَنِيمٍ
rå og påtrengende
Ayah 13أَن كَانَ ذَا مَالࣲ وَبَنِينَ
fordi han har rikdom og sønner
Ayah 14إِذَا تُتۡلَىٰ عَلَيۡهِ ءَايَٰتُنَا قَالَ أَسَٰطِيرُ ٱلۡأَوَّلِينَ
Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager.»
Ayah 15سَنَسِمُهُۥ عَلَى ٱلۡخُرۡطُومِ
Vi skal merke ham på snuten
Ayah 16إِنَّا بَلَوۡنَٰهُمۡ كَمَا بَلَوۡنَآ أَصۡحَٰبَ ٱلۡجَنَّةِ إِذۡ أَقۡسَمُواْ لَيَصۡرِمُنَّهَا مُصۡبِحِينَ
Vi har satt dem på prøve, som Vi satte haveeierne på prøve, da de bedyret at de visselig skulle høste den om morgenen
Ayah 17وَلَا يَسۡتَثۡنُونَ
uten å gjøre unntagelsen («om Gud vil»)
Ayah 18فَطَافَ عَلَيۡهَا طَآئِفࣱ مِّن رَّبِّكَ وَهُمۡ نَآئِمُونَ
Men en hjemsøkelse fra Herren hjemsøkte den mens de sov
Ayah 19فَأَصۡبَحَتۡ كَٱلصَّرِيمِ
og om morgenen var den som en stubbmark
Ayah 20فَتَنَادَوۡاْ مُصۡبِحِينَ
Om morgenen ropte de til hverandre
Ayah 21أَنِ ٱغۡدُواْ عَلَىٰ حَرۡثِكُمۡ إِن كُنتُمۡ صَٰرِمِينَ
«Kom dere tidlig av gårde til deres marker, om dere skal høste.»
Ayah 22فَٱنطَلَقُواْ وَهُمۡ يَتَخَٰفَتُونَ
Så drog de av gårde, idet de hvisket til hverandre
Ayah 23أَن لَّا يَدۡخُلَنَّهَا ٱلۡيَوۡمَ عَلَيۡكُم مِّسۡكِينࣱ
«Ingen fattig stakkar skal i dag komme inn til oss.»
Ayah 24وَغَدَوۡاْ عَلَىٰ حَرۡدࣲ قَٰدِرِينَ
De gikk tidlig, bestemte og effektive
Ayah 25فَلَمَّا رَأَوۡهَا قَالُوٓاْ إِنَّا لَضَآلُّونَ
Men da de fikk se den, sa de: «Vi må ha gått feil
Ayah 26بَلۡ نَحۡنُ مَحۡرُومُونَ
– nei, vi er blitt plyndret!»
Ayah 27قَالَ أَوۡسَطُهُمۡ أَلَمۡ أَقُل لَّكُمۡ لَوۡلَا تُسَبِّحُونَ
Den mest rimelige blant dem sa: «Sa jeg ikke til dere: ’Hvorfor gir dere ikke lovprisning?’»
Ayah 28قَالُواْ سُبۡحَٰنَ رَبِّنَآ إِنَّا كُنَّا ظَٰلِمِينَ
Da sa de: «Ære være Herren! Vi handlet visselig ondt.»
Ayah 29فَأَقۡبَلَ بَعۡضُهُمۡ عَلَىٰ بَعۡضࣲ يَتَلَٰوَمُونَ
Og de vendte seg mot hverandre med gjensidige bebreidelser
Ayah 30قَالُواْ يَٰوَيۡلَنَآ إِنَّا كُنَّا طَٰغِينَ
De sa: «Ve over oss! Vi var oppsetsige
Ayah 31عَسَىٰ رَبُّنَآ أَن يُبۡدِلَنَا خَيۡرࣰ ا مِّنۡهَآ إِنَّآ إِلَىٰ رَبِّنَا رَٰغِبُونَ
Kanskje Herren vil gi oss en have som er bedre i bytte for den. Til Herren setter vi vårt håp.»
Ayah 32كَذَٰلِكَ ٱلۡعَذَابُۖ وَلَعَذَابُ ٱلۡأٓخِرَةِ أَكۡبَرُۚ لَوۡ كَانُواْ يَعۡلَمُونَ
Slik er straffen. Men straffen i det hinsidige er større, om de bare visste
Ayah 33إِنَّ لِلۡمُتَّقِينَ عِندَ رَبِّهِمۡ جَنَّٰتِ ٱلنَّعِيمِ
De gudfryktige har i vente hos Herren lykksalighetens haver
Ayah 34أَفَنَجۡعَلُ ٱلۡمُسۡلِمِينَ كَٱلۡمُجۡرِمِينَ
Skulle Vi vel gjøre de Gud-hengivne lik synderne
Ayah 35مَا لَكُمۡ كَيۡفَ تَحۡكُمُونَ
Hva er det i veien med dere? Hvordan er det dere vurderer
Ayah 36أَمۡ لَكُمۡ كِتَٰبࣱ فِيهِ تَدۡرُسُونَ
Eller har dere en Bok som dere studerer
Ayah 37إِنَّ لَكُمۡ فِيهِ لَمَا تَخَيَّرُونَ
I den ville dere nok finne det dere ønsker
Ayah 38أَمۡ لَكُمۡ أَيۡمَٰنٌ عَلَيۡنَا بَٰلِغَةٌ إِلَىٰ يَوۡمِ ٱلۡقِيَٰمَةِ إِنَّ لَكُمۡ لَمَا تَحۡكُمُونَ
Eller har dere en edsforpliktelse fra Oss, som gjelder til oppstandelsens dag, så dere får det slik som dere vurderer
Ayah 39سَلۡهُمۡ أَيُّهُم بِذَٰلِكَ زَعِيمٌ
Spør dem hvem som innestår for dette
Ayah 40أَمۡ لَهُمۡ شُرَكَآءُ فَلۡيَأۡتُواْ بِشُرَكَآئِهِمۡ إِن كَانُواْ صَٰدِقِينَ
Har de kanskje andre guder? Så la dem bringe sine guder, om de snakker sant
Ayah 41يَوۡمَ يُكۡشَفُ عَن سَاقࣲ وَيُدۡعَوۡنَ إِلَى ٱلسُّجُودِ فَلَا يَسۡتَطِيعُونَ
Den dag man binder opp om seg i påvente av at noe skal skje, og de beordres til å falle ned, så kan de ikke
Ayah 42خَٰشِعَةً أَبۡصَٰرُهُمۡ تَرۡهَقُهُمۡ ذِلَّةࣱۖ وَقَدۡ كَانُواْ يُدۡعَوۡنَ إِلَى ٱلسُّجُودِ وَهُمۡ سَٰلِمُونَ
Der de står med nedslagne blikk mens fornedrelsen ligger over dem, for de ble kalt på til å falle ned mens de var friske og sunne
Ayah 43فَذَرۡنِي وَمَن يُكَذِّبُ بِهَٰذَا ٱلۡحَدِيثِۖ سَنَسۡتَدۡرِجُهُم مِّنۡ حَيۡثُ لَا يَعۡلَمُونَ
Overlat til Meg dem som fornekter dette budskap! Vi skal la dem gå videre, litt etter litt, uten at de er klar over det
Ayah 44وَأُمۡلِي لَهُمۡۚ إِنَّ كَيۡدِي مَتِينٌ
Jeg gir dem frist. Sannelig, Min plan står fast
Ayah 45أَمۡ تَسۡـَٔلُهُمۡ أَجۡرࣰ ا فَهُم مِّن مَّغۡرَمࣲ مُّثۡقَلُونَ
Forlanger du vel betaling av dem, så de nedtynges av gjeld
Ayah 46أَمۡ عِندَهُمُ ٱلۡغَيۡبُ فَهُمۡ يَكۡتُبُونَ
Eller har de hånd om det skjulte, så de noterer
Ayah 47فَٱصۡبِرۡ لِحُكۡمِ رَبِّكَ وَلَا تَكُن كَصَاحِبِ ٱلۡحُوتِ إِذۡ نَادَىٰ وَهُوَ مَكۡظُومࣱ
Vent i tålmod på Herrens avgjørelse, og vær ikke som mannen i fisken (Jonas), som ropte i desperasjon
Ayah 48لَّوۡلَآ أَن تَدَٰرَكَهُۥ نِعۡمَةࣱ مِّن رَّبِّهِۦ لَنُبِذَ بِٱلۡعَرَآءِ وَهُوَ مَذۡمُومࣱ
Hvis ikke Herrens godhet hadde nådd ham, ville han vært kastet opp på en øde strand, og vært en bebreidet
Ayah 49فَٱجۡتَبَٰهُ رَبُّهُۥ فَجَعَلَهُۥ مِنَ ٱلصَّٰلِحِينَ
Men Herren utvalgte ham og gav ham plass blant de rettferdige
Ayah 50وَإِن يَكَادُ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ لَيُزۡلِقُونَكَ بِأَبۡصَٰرِهِمۡ لَمَّا سَمِعُواْ ٱلذِّكۡرَ وَيَقُولُونَ إِنَّهُۥ لَمَجۡنُونࣱ
Sannelig, de vantro er nær ved å få deg til å miste fotfestet med sine blikk når de hører formaningen, og sier: «Han er sannelig besatt!»
Ayah 51وَمَا هُوَ إِلَّا ذِكۡرࣱ لِّلۡعَٰلَمِينَ
Men dette er intet annet enn en formaning for all verden
Ayah 52