Sure Al-Ma'aarij — The Ascending Stairways
Sure Al-Ma'aarij (The Ascending Stairways) — 70/114 · 44 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
سَأَلَ سَآئِلُۢ بِعَذَابࣲ وَاقِعࣲ
En som spør, etterlyser den tilstundende straff
Ayah 1لِّلۡكَٰفِرِينَ لَيۡسَ لَهُۥ دَافِعࣱ
for de vantro, som ingen kan avverge
Ayah 2مِّنَ ٱللَّهِ ذِي ٱلۡمَعَارِجِ
fra Gud, himmelstigens Herre
Ayah 3تَعۡرُجُ ٱلۡمَلَٰٓئِكَةُ وَٱلرُّوحُ إِلَيۡهِ فِي يَوۡمࣲ كَانَ مِقۡدَارُهُۥ خَمۡسِينَ أَلۡفَ سَنَةࣲ
til Ham stiger englene og Ånden opp, på en dag hvis utstrekning er femti tusen år
Ayah 4فَٱصۡبِرۡ صَبۡرࣰ ا جَمِيلًا
Så vis vakkert tålmod
Ayah 5إِنَّهُمۡ يَرَوۡنَهُۥ بَعِيدࣰ ا
De anser den langt borte
Ayah 6وَنَرَىٰهُ قَرِيبࣰ ا
men Vi ser den nær
Ayah 7يَوۡمَ تَكُونُ ٱلسَّمَآءُ كَٱلۡمُهۡلِ
Den dag, når himmelen blir som smeltet kobber
Ayah 8وَتَكُونُ ٱلۡجِبَالُ كَٱلۡعِهۡنِ
og fjellene som kardet ull
Ayah 9وَلَا يَسۡـَٔلُ حَمِيمٌ حَمِيمࣰ ا
når venn ikke snakker til venn
Ayah 10يُبَصَّرُونَهُمۡۚ يَوَدُّ ٱلۡمُجۡرِمُ لَوۡ يَفۡتَدِي مِنۡ عَذَابِ يَوۡمِئِذِۭ بِبَنِيهِ
når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn
Ayah 11وَصَٰحِبَتِهِۦ وَأَخِيهِ
sin hustru, sin bror
Ayah 12وَفَصِيلَتِهِ ٱلَّتِي تُـٔۡوِيهِ
sin slekt som gav ham ly
Ayah 13وَمَن فِي ٱلۡأَرۡضِ جَمِيعࣰ ا ثُمَّ يُنجِيهِ
og alle som på jorden er, om dette så berget ham
Ayah 14كَلَّآۖ إِنَّهَا لَظَىٰ
Men nei, det er en luende ild
Ayah 15نَزَّاعَةࣰ لِّلشَّوَىٰ
som tar hele huden av hodet
Ayah 16تَدۡعُواْ مَنۡ أَدۡبَرَ وَتَوَلَّىٰ
som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort
Ayah 17وَجَمَعَ فَأَوۡعَىٰٓ
som samlet og la i lader
Ayah 18۞إِنَّ ٱلۡإِنسَٰنَ خُلِقَ هَلُوعًا
Mennesket er av natur småskårent
Ayah 19إِذَا مَسَّهُ ٱلشَّرُّ جَزُوعࣰ ا
Når ondt treffer ham, er han engstelig
Ayah 20وَإِذَا مَسَّهُ ٱلۡخَيۡرُ مَنُوعًا
og når godt overgår ham, er han påholden
Ayah 21إِلَّا ٱلۡمُصَلِّينَ
Unntatt er de som forretter bønnen
Ayah 22ٱلَّذِينَ هُمۡ عَلَىٰ صَلَاتِهِمۡ دَآئِمُونَ
og som er vedholdende i bønnen
Ayah 23وَٱلَّذِينَ فِيٓ أَمۡوَٰلِهِمۡ حَقࣱّ مَّعۡلُومࣱ
som i det de eier anerkjenner en rett
Ayah 24لِّلسَّآئِلِ وَٱلۡمَحۡرُومِ
for tiggeren og den trengende
Ayah 25وَٱلَّذِينَ يُصَدِّقُونَ بِيَوۡمِ ٱلدِّينِ
og som tror på dommens dag
Ayah 26وَٱلَّذِينَ هُم مِّنۡ عَذَابِ رَبِّهِم مُّشۡفِقُونَ
de som bever for Herrens straff
Ayah 27إِنَّ عَذَابَ رَبِّهِمۡ غَيۡرُ مَأۡمُونࣲ
for Herrens straff kan ingen føle seg trygg
Ayah 28وَٱلَّذِينَ هُمۡ لِفُرُوجِهِمۡ حَٰفِظُونَ
som holder sitt kjønnsliv i tømme
Ayah 29إِلَّا عَلَىٰٓ أَزۡوَٰجِهِمۡ أَوۡ مَا مَلَكَتۡ أَيۡمَٰنُهُمۡ فَإِنَّهُمۡ غَيۡرُ مَلُومِينَ
unntatt overfor sine hustruer og sine slavinner, for da kan de ikke bebreides
Ayah 30فَمَنِ ٱبۡتَغَىٰ وَرَآءَ ذَٰلِكَ فَأُوْلَٰٓئِكَ هُمُ ٱلۡعَادُونَ
men den som begjærer noe utover dette, slike går over grensen
Ayah 31وَٱلَّذِينَ هُمۡ لِأَمَٰنَٰتِهِمۡ وَعَهۡدِهِمۡ رَٰعُونَ
som passer betrodd gods og sine forpliktelser
Ayah 32وَٱلَّذِينَ هُم بِشَهَٰدَٰتِهِمۡ قَآئِمُونَ
som står fast i sine vitnemål
Ayah 33وَٱلَّذِينَ هُمۡ عَلَىٰ صَلَاتِهِمۡ يُحَافِظُونَ
og overholder sine bønner
Ayah 34أُوْلَٰٓئِكَ فِي جَنَّٰتࣲ مُّكۡرَمُونَ
Disse, i paradisets haver skal de være og de vises all ære
Ayah 35فَمَالِ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ قِبَلَكَ مُهۡطِعِينَ
Hva er det med de vantro som kommer frem foran deg og strekker hals
Ayah 36عَنِ ٱلۡيَمِينِ وَعَنِ ٱلشِّمَالِ عِزِينَ
i smågrupper fra høyre og fra venstre
Ayah 37أَيَطۡمَعُ كُلُّ ٱمۡرِيࣲٕ مِّنۡهُمۡ أَن يُدۡخَلَ جَنَّةَ نَعِيمࣲ
Ønsker hver av dem å bli ført inn i lykksalighetens have
Ayah 38كَلَّآۖ إِنَّا خَلَقۡنَٰهُم مِّمَّا يَعۡلَمُونَ
Å nei, Vi har skapt dem av det de vet
Ayah 39فَلَآ أُقۡسِمُ بِرَبِّ ٱلۡمَشَٰرِقِ وَٱلۡمَغَٰرِبِ إِنَّا لَقَٰدِرُونَ
Å nei! Jeg sverger ved østens og vestens Herre, Vi ville visselig være i stand til
Ayah 40عَلَىٰٓ أَن نُّبَدِّلَ خَيۡرࣰ ا مِّنۡهُمۡ وَمَا نَحۡنُ بِمَسۡبُوقِينَ
å skifte dem ut, med noe bedre enn dem, og ingen kan komme Oss i forkjøpet
Ayah 41فَذَرۡهُمۡ يَخُوضُواْ وَيَلۡعَبُواْ حَتَّىٰ يُلَٰقُواْ يَوۡمَهُمُ ٱلَّذِي يُوعَدُونَ
La dem prate og leke seg til de møter den dag som er lovet dem
Ayah 42يَوۡمَ يَخۡرُجُونَ مِنَ ٱلۡأَجۡدَاثِ سِرَاعࣰ ا كَأَنَّهُمۡ إِلَىٰ نُصُبࣲ يُوفِضُونَ
den dag de haster frem fra gravene, som kappløp de til et mål
Ayah 43خَٰشِعَةً أَبۡصَٰرُهُمۡ تَرۡهَقُهُمۡ ذِلَّةࣱۚ ذَٰلِكَ ٱلۡيَوۡمُ ٱلَّذِي كَانُواْ يُوعَدُونَ
med nedslagne blikk mens fornedrelsen dekker dem. Dette er dagen som ble lovet dem
Ayah 44