Sure Al-Ma'aarij — The Ascending Stairways

Sure Al-Ma'aarij (The Ascending Stairways) — 70/114 · 44 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

سَأَلَ سَآئِلُۢ بِعَذَابࣲ وَاقِعࣲ‏

En som spør, etterlyser den tilstundende straff

Ayah 1

لِّلۡكَٰفِرِينَ لَيۡسَ لَهُۥ دَافِعࣱ‏

for de vantro, som ingen kan avverge

Ayah 2

مِّنَ ٱللَّهِ ذِي ٱلۡمَعَارِجِ

fra Gud, himmelstigens Herre

Ayah 3

تَعۡرُجُ ٱلۡمَلَٰٓئِكَةُ وَٱلرُّوحُ إِلَيۡهِ فِي يَوۡمࣲ كَانَ مِقۡدَارُهُۥ خَمۡسِينَ أَلۡفَ سَنَةࣲ‏

til Ham stiger englene og Ånden opp, på en dag hvis utstrekning er femti tusen år

Ayah 4

فَٱصۡبِرۡ صَبۡرࣰ ا جَمِيلًا

Så vis vakkert tålmod

Ayah 5

إِنَّهُمۡ يَرَوۡنَهُۥ بَعِيدࣰ ا

De anser den langt borte

Ayah 6

وَنَرَىٰهُ قَرِيبࣰ ا

men Vi ser den nær

Ayah 7

يَوۡمَ تَكُونُ ٱلسَّمَآءُ كَٱلۡمُهۡلِ

Den dag, når himmelen blir som smeltet kobber

Ayah 8

وَتَكُونُ ٱلۡجِبَالُ كَٱلۡعِهۡنِ

og fjellene som kardet ull

Ayah 9

وَلَا يَسۡـَٔلُ حَمِيمٌ حَمِيمࣰ ا

når venn ikke snakker til venn

Ayah 10

يُبَصَّرُونَهُمۡۚ يَوَدُّ ٱلۡمُجۡرِمُ لَوۡ يَفۡتَدِي مِنۡ عَذَابِ يَوۡمِئِذِۭ بِبَنِيهِ

når de får se hverandre. Synderen vil ønske at han kunne løskjøpe seg fra denne dags straff med sine barn

Ayah 11

وَصَٰحِبَتِهِۦ وَأَخِيهِ

sin hustru, sin bror

Ayah 12

وَفَصِيلَتِهِ ٱلَّتِي تُـٔۡوِيهِ

sin slekt som gav ham ly

Ayah 13

وَمَن فِي ٱلۡأَرۡضِ جَمِيعࣰ ا ثُمَّ يُنجِيهِ

og alle som på jorden er, om dette så berget ham

Ayah 14

كَلَّآۖ إِنَّهَا لَظَىٰ

Men nei, det er en luende ild

Ayah 15

نَزَّاعَةࣰ لِّلشَّوَىٰ

som tar hele huden av hodet

Ayah 16

تَدۡعُواْ مَنۡ أَدۡبَرَ وَتَوَلَّىٰ

som kaller på den som snudde ryggen og vendte seg bort

Ayah 17

وَجَمَعَ فَأَوۡعَىٰٓ

som samlet og la i lader

Ayah 18

۞إِنَّ ٱلۡإِنسَٰنَ خُلِقَ هَلُوعًا

Mennesket er av natur småskårent

Ayah 19

إِذَا مَسَّهُ ٱلشَّرُّ جَزُوعࣰ ا

Når ondt treffer ham, er han engstelig

Ayah 20

وَإِذَا مَسَّهُ ٱلۡخَيۡرُ مَنُوعًا

og når godt overgår ham, er han påholden

Ayah 21

إِلَّا ٱلۡمُصَلِّينَ

Unntatt er de som forretter bønnen

Ayah 22

ٱلَّذِينَ هُمۡ عَلَىٰ صَلَاتِهِمۡ دَآئِمُونَ

og som er vedholdende i bønnen

Ayah 23

وَٱلَّذِينَ فِيٓ أَمۡوَٰلِهِمۡ حَقࣱّ مَّعۡلُومࣱ‏

som i det de eier anerkjenner en rett

Ayah 24

لِّلسَّآئِلِ وَٱلۡمَحۡرُومِ

for tiggeren og den trengende

Ayah 25

وَٱلَّذِينَ يُصَدِّقُونَ بِيَوۡمِ ٱلدِّينِ

og som tror på dommens dag

Ayah 26

وَٱلَّذِينَ هُم مِّنۡ عَذَابِ رَبِّهِم مُّشۡفِقُونَ

de som bever for Herrens straff

Ayah 27

إِنَّ عَذَابَ رَبِّهِمۡ غَيۡرُ مَأۡمُونࣲ‏

for Herrens straff kan ingen føle seg trygg

Ayah 28

وَٱلَّذِينَ هُمۡ لِفُرُوجِهِمۡ حَٰفِظُونَ

som holder sitt kjønnsliv i tømme

Ayah 29

إِلَّا عَلَىٰٓ أَزۡوَٰجِهِمۡ أَوۡ مَا مَلَكَتۡ أَيۡمَٰنُهُمۡ فَإِنَّهُمۡ غَيۡرُ مَلُومِينَ

unntatt overfor sine hustruer og sine slavinner, for da kan de ikke bebreides

Ayah 30

فَمَنِ ٱبۡتَغَىٰ وَرَآءَ ذَٰلِكَ فَأُوْلَٰٓئِكَ هُمُ ٱلۡعَادُونَ

men den som begjærer noe utover dette, slike går over grensen

Ayah 31

وَٱلَّذِينَ هُمۡ لِأَمَٰنَٰتِهِمۡ وَعَهۡدِهِمۡ رَٰعُونَ

som passer betrodd gods og sine forpliktelser

Ayah 32

وَٱلَّذِينَ هُم بِشَهَٰدَٰتِهِمۡ قَآئِمُونَ

som står fast i sine vitnemål

Ayah 33

وَٱلَّذِينَ هُمۡ عَلَىٰ صَلَاتِهِمۡ يُحَافِظُونَ

og overholder sine bønner

Ayah 34

أُوْلَٰٓئِكَ فِي جَنَّٰتࣲ مُّكۡرَمُونَ

Disse, i paradisets haver skal de være og de vises all ære

Ayah 35

فَمَالِ ٱلَّذِينَ كَفَرُواْ قِبَلَكَ مُهۡطِعِينَ

Hva er det med de vantro som kommer frem foran deg og strekker hals

Ayah 36

عَنِ ٱلۡيَمِينِ وَعَنِ ٱلشِّمَالِ عِزِينَ

i smågrupper fra høyre og fra venstre

Ayah 37

أَيَطۡمَعُ كُلُّ ٱمۡرِيࣲٕ مِّنۡهُمۡ أَن يُدۡخَلَ جَنَّةَ نَعِيمࣲ‏

Ønsker hver av dem å bli ført inn i lykksalighetens have

Ayah 38

كَلَّآۖ إِنَّا خَلَقۡنَٰهُم مِّمَّا يَعۡلَمُونَ

Å nei, Vi har skapt dem av det de vet

Ayah 39

فَلَآ أُقۡسِمُ بِرَبِّ ٱلۡمَشَٰرِقِ وَٱلۡمَغَٰرِبِ إِنَّا لَقَٰدِرُونَ

Å nei! Jeg sverger ved østens og vestens Herre, Vi ville visselig være i stand til

Ayah 40

عَلَىٰٓ أَن نُّبَدِّلَ خَيۡرࣰ ا مِّنۡهُمۡ وَمَا نَحۡنُ بِمَسۡبُوقِينَ

å skifte dem ut, med noe bedre enn dem, og ingen kan komme Oss i forkjøpet

Ayah 41

فَذَرۡهُمۡ يَخُوضُواْ وَيَلۡعَبُواْ حَتَّىٰ يُلَٰقُواْ يَوۡمَهُمُ ٱلَّذِي يُوعَدُونَ

La dem prate og leke seg til de møter den dag som er lovet dem

Ayah 42

يَوۡمَ يَخۡرُجُونَ مِنَ ٱلۡأَجۡدَاثِ سِرَاعࣰ ا كَأَنَّهُمۡ إِلَىٰ نُصُبࣲ يُوفِضُونَ

den dag de haster frem fra gravene, som kappløp de til et mål

Ayah 43

خَٰشِعَةً أَبۡصَٰرُهُمۡ تَرۡهَقُهُمۡ ذِلَّةࣱۚ ذَٰلِكَ ٱلۡيَوۡمُ ٱلَّذِي كَانُواْ يُوعَدُونَ

med nedslagne blikk mens fornedrelsen dekker dem. Dette er dagen som ble lovet dem

Ayah 44