Sure Al-Muddaththir — The Cloaked One

Sure Al-Muddaththir (The Cloaked One) — 74/114 · 56 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

يَٰٓأَيُّهَا ٱلۡمُدَّثِّرُ

Du som ligger innhyllet i din kappe

Ayah 1

قُمۡ فَأَنذِرۡ

stå opp og advar

Ayah 2

وَرَبَّكَ فَكَبِّرۡ

Lovpris din Herre

Ayah 3

وَثِيَابَكَ فَطَهِّرۡ

Hold dine klær rene

Ayah 4

وَٱلرُّجۡزَ فَٱهۡجُرۡ

Sky det urene

Ayah 5

وَلَا تَمۡنُن تَسۡتَكۡثِرُ

Gi ikke i håp om å få mer igjen

Ayah 6

وَلِرَبِّكَ فَٱصۡبِرۡ

Vis standhaftighet overfor din Herre

Ayah 7

فَإِذَا نُقِرَ فِي ٱلنَّاقُورِ

Når det støtes i basunen

Ayah 8

فَذَٰلِكَ يَوۡمَئِذࣲ يَوۡمٌ عَسِيرٌ

det vil bli en hard dag

Ayah 9

عَلَى ٱلۡكَٰفِرِينَ غَيۡرُ يَسِيرࣲ‏

for de vantro alt annet enn lett

Ayah 10

ذَرۡنِي وَمَنۡ خَلَقۡتُ وَحِيدࣰ ا

La Meg alene med ham Jeg har skapt

Ayah 11

وَجَعَلۡتُ لَهُۥ مَالࣰ ا مَّمۡدُودࣰ ا

Jeg gav ham rikdom i overflod

Ayah 12

وَبَنِينَ شُهُودࣰ ا

og sønner som han har om seg

Ayah 13

وَمَهَّدتُّ لَهُۥ تَمۡهِيدࣰ ا

Jeg tilrettela alt for ham

Ayah 14

ثُمَّ يَطۡمَعُ أَنۡ أَزِيدَ

Så begjærer han at Jeg gir ham mer

Ayah 15

كَلَّآۖ إِنَّهُۥ كَانَ لِأٓيَٰتِنَا عَنِيدࣰ ا

Nei, så sannelig! Han viser tross mot Våre tegn

Ayah 16

سَأُرۡهِقُهُۥ صَعُودًا

Jeg skal gi ham en tung vei

Ayah 17

إِنَّهُۥ فَكَّرَ وَقَدَّرَ

Han tenkte og vurderte

Ayah 18

فَقُتِلَ كَيۡفَ قَدَّرَ

du verden som han vurderte

Ayah 19

ثُمَّ قُتِلَ كَيۡفَ قَدَّرَ

Ja, du verden, som han vurderte

Ayah 20

ثُمَّ نَظَرَ

Derpå så han opp

Ayah 21

ثُمَّ عَبَسَ وَبَسَرَ

rynket pannen og så bister ut

Ayah 22

ثُمَّ أَدۡبَرَ وَٱسۡتَكۡبَرَ

snudde ryggen til i hovmod

Ayah 23

فَقَالَ إِنۡ هَٰذَآ إِلَّا سِحۡرࣱ يُؤۡثَرُ

og sa: «Dette er intet annet enn overlevert magi

Ayah 24

إِنۡ هَٰذَآ إِلَّا قَوۡلُ ٱلۡبَشَرِ

Dette er bare et vanlig menneskes ord!»

Ayah 25

سَأُصۡلِيهِ سَقَرَ

Jeg skal steke ham i Saqar

Ayah 26

وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا سَقَرُ

Vet du hva Saqar er

Ayah 27

لَا تُبۡقِي وَلَا تَذَرُ

Det er helvetes ild, som ikke sparer eller skåner

Ayah 28

لَوَّاحَةࣱ لِّلۡبَشَرِ

Den svir huden

Ayah 29

عَلَيۡهَا تِسۡعَةَ عَشَرَ

Den voktes av nitten

Ayah 30

وَمَا جَعَلۡنَآ أَصۡحَٰبَ ٱلنَّارِ إِلَّا مَلَٰٓئِكَةࣰۖ وَمَا جَعَلۡنَا عِدَّتَهُمۡ إِلَّا فِتۡنَةࣰ لِّلَّذِينَ كَفَرُواْ لِيَسۡتَيۡقِنَ ٱلَّذِينَ أُوتُواْ ٱلۡكِتَٰبَ وَيَزۡدَادَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوٓاْ إِيمَٰنࣰ ا وَلَا يَرۡتَابَ ٱلَّذِينَ أُوتُواْ ٱلۡكِتَٰبَ وَٱلۡمُؤۡمِنُونَ وَلِيَقُولَ ٱلَّذِينَ فِي قُلُوبِهِم مَّرَضࣱ وَٱلۡكَٰفِرُونَ مَاذَآ أَرَادَ ٱللَّهُ بِهَٰذَا مَثَلࣰ اۚ كَذَٰلِكَ يُضِلُّ ٱللَّهُ مَن يَشَآءُ وَيَهۡدِي مَن يَشَآءُۚ وَمَا يَعۡلَمُ جُنُودَ رَبِّكَ إِلَّا هُوَۚ وَمَا هِيَ إِلَّا ذِكۡرَىٰ لِلۡبَشَرِ

Det er alene engler som Vi har satt som Ildens voktere. Deres antall har Vi satt som en prøvelse for de vantro, for at troende skal søke i tro. For at skriftfolkene og de troende ikke skal være i tvil, for at de i hvis hjerter er sykdom, og de vantro, kan si: «Hva kan vel Gud ha ment med noe slikt?» Således lar Gud hvem Han vil fare vill, og veileder hvem Han vil. Ingen kjenner Herrens hærskarer, uten Han selv. Dette er en påminnelse for menneskene

Ayah 31

كَلَّا وَٱلۡقَمَرِ

Nei, ved månen

Ayah 32

وَٱلَّيۡلِ إِذۡ أَدۡبَرَ

Ved natten når den heller

Ayah 33

وَٱلصُّبۡحِ إِذَآ أَسۡفَرَ

Ved morgenen når den gryr

Ayah 34

إِنَّهَا لَإِحۡدَى ٱلۡكُبَرِ

Dette er sannelig en av de største ting

Ayah 35

نَذِيرࣰ ا لِّلۡبَشَرِ

en advarsel til menneskene

Ayah 36

لِمَن شَآءَ مِنكُمۡ أَن يَتَقَدَّمَ أَوۡ يَتَأَخَّرَ

Til den av dere som vil gå fremover, eller henge etter

Ayah 37

كُلُّ نَفۡسِۭ بِمَا كَسَبَتۡ رَهِينَةٌ

Enhver står i pant for det han har gjort

Ayah 38

إِلَّآ أَصۡحَٰبَ ٱلۡيَمِينِ

Unntatt er høyrehåndsflokken

Ayah 39

فِي جَنَّٰتࣲ يَتَسَآءَلُونَ

I havene vil de forhøre seg

Ayah 40

عَنِ ٱلۡمُجۡرِمِينَ

om synderne

Ayah 41

مَا سَلَكَكُمۡ فِي سَقَرَ

«Hva har ført dere til helvetes ild?»

Ayah 42

قَالُواْ لَمۡ نَكُ مِنَ ٱلۡمُصَلِّينَ

De vil svare: «Vi var ikke av dem som bad

Ayah 43

وَلَمۡ نَكُ نُطۡعِمُ ٱلۡمِسۡكِينَ

og vi gav ikke den fattige mat

Ayah 44

وَكُنَّا نَخُوضُ مَعَ ٱلۡخَآئِضِينَ

Vi bare pratet med likesinnede

Ayah 45

وَكُنَّا نُكَذِّبُ بِيَوۡمِ ٱلدِّينِ

og fornektet dommens dag

Ayah 46

حَتَّىٰٓ أَتَىٰنَا ٱلۡيَقِينُ

inntil vissheten kom til oss.»

Ayah 47

فَمَا تَنفَعُهُمۡ شَفَٰعَةُ ٱلشَّٰفِعِينَ

Nå nytter det dem ikke om noen taler deres sak

Ayah 48

فَمَا لَهُمۡ عَنِ ٱلتَّذۡكِرَةِ مُعۡرِضِينَ

Hva feiler det dem, siden de vender seg bort fra påminnelsen

Ayah 49

كَأَنَّهُمۡ حُمُرࣱ مُّسۡتَنفِرَةࣱ‏

Som forskremte esler

Ayah 50

فَرَّتۡ مِن قَسۡوَرَةِۭ

som flykter for en løve

Ayah 51

بَلۡ يُرِيدُ كُلُّ ٱمۡرِيࣲٕ مِّنۡهُمۡ أَن يُؤۡتَىٰ صُحُفࣰ ا مُّنَشَّرَةࣰ‏

Joda, hver og én av dem ønsker at utbredte blader legges frem for ham

Ayah 52

كَلَّاۖ بَل لَّا يَخَافُونَ ٱلۡأٓخِرَةَ

Nei så sannelig! De frykter ikke det hinsidige

Ayah 53

كَلَّآ إِنَّهُۥ تَذۡكِرَةࣱ‏

Nei. Dette er en formaning

Ayah 54

فَمَن شَآءَ ذَكَرَهُۥ

Og den som vil kan legge seg den på minnet

Ayah 55

وَمَا يَذۡكُرُونَ إِلَّآ أَن يَشَآءَ ٱللَّهُۚ هُوَ أَهۡلُ ٱلتَّقۡوَىٰ وَأَهۡلُ ٱلۡمَغۡفِرَةِ

Men de legger seg den ikke på minnet, uten at Gud vil. Ham tilligger gudsfrykten, og Ham tilligger tilgivelsen

Ayah 56