Sure Al-Muddaththir — The Cloaked One
Sure Al-Muddaththir (The Cloaked One) — 74/114 · 56 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
يَٰٓأَيُّهَا ٱلۡمُدَّثِّرُ
Du som ligger innhyllet i din kappe
Ayah 1قُمۡ فَأَنذِرۡ
stå opp og advar
Ayah 2وَرَبَّكَ فَكَبِّرۡ
Lovpris din Herre
Ayah 3وَثِيَابَكَ فَطَهِّرۡ
Hold dine klær rene
Ayah 4وَٱلرُّجۡزَ فَٱهۡجُرۡ
Sky det urene
Ayah 5وَلَا تَمۡنُن تَسۡتَكۡثِرُ
Gi ikke i håp om å få mer igjen
Ayah 6وَلِرَبِّكَ فَٱصۡبِرۡ
Vis standhaftighet overfor din Herre
Ayah 7فَإِذَا نُقِرَ فِي ٱلنَّاقُورِ
Når det støtes i basunen
Ayah 8فَذَٰلِكَ يَوۡمَئِذࣲ يَوۡمٌ عَسِيرٌ
det vil bli en hard dag
Ayah 9عَلَى ٱلۡكَٰفِرِينَ غَيۡرُ يَسِيرࣲ
for de vantro alt annet enn lett
Ayah 10ذَرۡنِي وَمَنۡ خَلَقۡتُ وَحِيدࣰ ا
La Meg alene med ham Jeg har skapt
Ayah 11وَجَعَلۡتُ لَهُۥ مَالࣰ ا مَّمۡدُودࣰ ا
Jeg gav ham rikdom i overflod
Ayah 12وَبَنِينَ شُهُودࣰ ا
og sønner som han har om seg
Ayah 13وَمَهَّدتُّ لَهُۥ تَمۡهِيدࣰ ا
Jeg tilrettela alt for ham
Ayah 14ثُمَّ يَطۡمَعُ أَنۡ أَزِيدَ
Så begjærer han at Jeg gir ham mer
Ayah 15كَلَّآۖ إِنَّهُۥ كَانَ لِأٓيَٰتِنَا عَنِيدࣰ ا
Nei, så sannelig! Han viser tross mot Våre tegn
Ayah 16سَأُرۡهِقُهُۥ صَعُودًا
Jeg skal gi ham en tung vei
Ayah 17إِنَّهُۥ فَكَّرَ وَقَدَّرَ
Han tenkte og vurderte
Ayah 18فَقُتِلَ كَيۡفَ قَدَّرَ
du verden som han vurderte
Ayah 19ثُمَّ قُتِلَ كَيۡفَ قَدَّرَ
Ja, du verden, som han vurderte
Ayah 20ثُمَّ نَظَرَ
Derpå så han opp
Ayah 21ثُمَّ عَبَسَ وَبَسَرَ
rynket pannen og så bister ut
Ayah 22ثُمَّ أَدۡبَرَ وَٱسۡتَكۡبَرَ
snudde ryggen til i hovmod
Ayah 23فَقَالَ إِنۡ هَٰذَآ إِلَّا سِحۡرࣱ يُؤۡثَرُ
og sa: «Dette er intet annet enn overlevert magi
Ayah 24إِنۡ هَٰذَآ إِلَّا قَوۡلُ ٱلۡبَشَرِ
Dette er bare et vanlig menneskes ord!»
Ayah 25سَأُصۡلِيهِ سَقَرَ
Jeg skal steke ham i Saqar
Ayah 26وَمَآ أَدۡرَىٰكَ مَا سَقَرُ
Vet du hva Saqar er
Ayah 27لَا تُبۡقِي وَلَا تَذَرُ
Det er helvetes ild, som ikke sparer eller skåner
Ayah 28لَوَّاحَةࣱ لِّلۡبَشَرِ
Den svir huden
Ayah 29عَلَيۡهَا تِسۡعَةَ عَشَرَ
Den voktes av nitten
Ayah 30وَمَا جَعَلۡنَآ أَصۡحَٰبَ ٱلنَّارِ إِلَّا مَلَٰٓئِكَةࣰۖ وَمَا جَعَلۡنَا عِدَّتَهُمۡ إِلَّا فِتۡنَةࣰ لِّلَّذِينَ كَفَرُواْ لِيَسۡتَيۡقِنَ ٱلَّذِينَ أُوتُواْ ٱلۡكِتَٰبَ وَيَزۡدَادَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُوٓاْ إِيمَٰنࣰ ا وَلَا يَرۡتَابَ ٱلَّذِينَ أُوتُواْ ٱلۡكِتَٰبَ وَٱلۡمُؤۡمِنُونَ وَلِيَقُولَ ٱلَّذِينَ فِي قُلُوبِهِم مَّرَضࣱ وَٱلۡكَٰفِرُونَ مَاذَآ أَرَادَ ٱللَّهُ بِهَٰذَا مَثَلࣰ اۚ كَذَٰلِكَ يُضِلُّ ٱللَّهُ مَن يَشَآءُ وَيَهۡدِي مَن يَشَآءُۚ وَمَا يَعۡلَمُ جُنُودَ رَبِّكَ إِلَّا هُوَۚ وَمَا هِيَ إِلَّا ذِكۡرَىٰ لِلۡبَشَرِ
Det er alene engler som Vi har satt som Ildens voktere. Deres antall har Vi satt som en prøvelse for de vantro, for at troende skal søke i tro. For at skriftfolkene og de troende ikke skal være i tvil, for at de i hvis hjerter er sykdom, og de vantro, kan si: «Hva kan vel Gud ha ment med noe slikt?» Således lar Gud hvem Han vil fare vill, og veileder hvem Han vil. Ingen kjenner Herrens hærskarer, uten Han selv. Dette er en påminnelse for menneskene
Ayah 31كَلَّا وَٱلۡقَمَرِ
Nei, ved månen
Ayah 32وَٱلَّيۡلِ إِذۡ أَدۡبَرَ
Ved natten når den heller
Ayah 33وَٱلصُّبۡحِ إِذَآ أَسۡفَرَ
Ved morgenen når den gryr
Ayah 34إِنَّهَا لَإِحۡدَى ٱلۡكُبَرِ
Dette er sannelig en av de største ting
Ayah 35نَذِيرࣰ ا لِّلۡبَشَرِ
en advarsel til menneskene
Ayah 36لِمَن شَآءَ مِنكُمۡ أَن يَتَقَدَّمَ أَوۡ يَتَأَخَّرَ
Til den av dere som vil gå fremover, eller henge etter
Ayah 37كُلُّ نَفۡسِۭ بِمَا كَسَبَتۡ رَهِينَةٌ
Enhver står i pant for det han har gjort
Ayah 38إِلَّآ أَصۡحَٰبَ ٱلۡيَمِينِ
Unntatt er høyrehåndsflokken
Ayah 39فِي جَنَّٰتࣲ يَتَسَآءَلُونَ
I havene vil de forhøre seg
Ayah 40عَنِ ٱلۡمُجۡرِمِينَ
om synderne
Ayah 41مَا سَلَكَكُمۡ فِي سَقَرَ
«Hva har ført dere til helvetes ild?»
Ayah 42قَالُواْ لَمۡ نَكُ مِنَ ٱلۡمُصَلِّينَ
De vil svare: «Vi var ikke av dem som bad
Ayah 43وَلَمۡ نَكُ نُطۡعِمُ ٱلۡمِسۡكِينَ
og vi gav ikke den fattige mat
Ayah 44وَكُنَّا نَخُوضُ مَعَ ٱلۡخَآئِضِينَ
Vi bare pratet med likesinnede
Ayah 45وَكُنَّا نُكَذِّبُ بِيَوۡمِ ٱلدِّينِ
og fornektet dommens dag
Ayah 46حَتَّىٰٓ أَتَىٰنَا ٱلۡيَقِينُ
inntil vissheten kom til oss.»
Ayah 47فَمَا تَنفَعُهُمۡ شَفَٰعَةُ ٱلشَّٰفِعِينَ
Nå nytter det dem ikke om noen taler deres sak
Ayah 48فَمَا لَهُمۡ عَنِ ٱلتَّذۡكِرَةِ مُعۡرِضِينَ
Hva feiler det dem, siden de vender seg bort fra påminnelsen
Ayah 49كَأَنَّهُمۡ حُمُرࣱ مُّسۡتَنفِرَةࣱ
Som forskremte esler
Ayah 50فَرَّتۡ مِن قَسۡوَرَةِۭ
som flykter for en løve
Ayah 51بَلۡ يُرِيدُ كُلُّ ٱمۡرِيࣲٕ مِّنۡهُمۡ أَن يُؤۡتَىٰ صُحُفࣰ ا مُّنَشَّرَةࣰ
Joda, hver og én av dem ønsker at utbredte blader legges frem for ham
Ayah 52كَلَّاۖ بَل لَّا يَخَافُونَ ٱلۡأٓخِرَةَ
Nei så sannelig! De frykter ikke det hinsidige
Ayah 53كَلَّآ إِنَّهُۥ تَذۡكِرَةࣱ
Nei. Dette er en formaning
Ayah 54فَمَن شَآءَ ذَكَرَهُۥ
Og den som vil kan legge seg den på minnet
Ayah 55وَمَا يَذۡكُرُونَ إِلَّآ أَن يَشَآءَ ٱللَّهُۚ هُوَ أَهۡلُ ٱلتَّقۡوَىٰ وَأَهۡلُ ٱلۡمَغۡفِرَةِ
Men de legger seg den ikke på minnet, uten at Gud vil. Ham tilligger gudsfrykten, og Ham tilligger tilgivelsen
Ayah 56