Sure Abasa — He frowned
Sure Abasa (He frowned) — 80/114 · 42 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
عَبَسَ وَتَوَلَّىٰٓ
Han rynket pannen og vendte seg bort
Ayah 1أَن جَآءَهُ ٱلۡأَعۡمَىٰ
fordi den blinde kom til ham
Ayah 2وَمَا يُدۡرِيكَ لَعَلَّهُۥ يَزَّكَّىٰٓ
Men hva vet du, kanskje vil han rense seg
Ayah 3أَوۡ يَذَّكَّرُ فَتَنفَعَهُ ٱلذِّكۡرَىٰٓ
eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham
Ayah 4أَمَّا مَنِ ٱسۡتَغۡنَىٰ
Men den som er seg selv nok
Ayah 5فَأَنتَ لَهُۥ تَصَدَّىٰ
ham tar du vel imot
Ayah 6وَمَا عَلَيۡكَ أَلَّا يَزَّكَّىٰ
skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg
Ayah 7وَأَمَّا مَن جَآءَكَ يَسۡعَىٰ
Men den som kommer til deg full av iver
Ayah 8وَهُوَ يَخۡشَىٰ
og frykt
Ayah 9فَأَنتَ عَنۡهُ تَلَهَّىٰ
ham overser du
Ayah 10كَلَّآ إِنَّهَا تَذۡكِرَةࣱ
Nei sannelig, dette er en påminnelse
Ayah 11فَمَن شَآءَ ذَكَرَهُۥ
og den som vil, legger seg den på minne
Ayah 12فِي صُحُفࣲ مُّكَرَّمَةࣲ
på ærverdige blad
Ayah 13مَّرۡفُوعَةࣲ مُّطَهَّرَةِۭ
opphøyde og rene
Ayah 14بِأَيۡدِي سَفَرَةࣲ
ved skriveres hender
Ayah 15كِرَامِۭ بَرَرَةࣲ
edle og fromme
Ayah 16قُتِلَ ٱلۡإِنسَٰنُ مَآ أَكۡفَرَهُۥ
Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er
Ayah 17مِنۡ أَيِّ شَيۡءٍ خَلَقَهُۥ
Av hva har Han vel skapt ham
Ayah 18مِن نُّطۡفَةٍ خَلَقَهُۥ فَقَدَّرَهُۥ
Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham
Ayah 19ثُمَّ ٱلسَّبِيلَ يَسَّرَهُۥ
Derpå har Han lagt til rette hans vei
Ayah 20ثُمَّ أَمَاتَهُۥ فَأَقۡبَرَهُۥ
Så lar Han ham dø og bringer ham i graven
Ayah 21ثُمَّ إِذَا شَآءَ أَنشَرَهُۥ
Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham
Ayah 22كَلَّا لَمَّا يَقۡضِ مَآ أَمَرَهُۥ
Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham
Ayah 23فَلۡيَنظُرِ ٱلۡإِنسَٰنُ إِلَىٰ طَعَامِهِۦٓ
Så la da mennesket betrakte sin føde
Ayah 24أَنَّا صَبَبۡنَا ٱلۡمَآءَ صَبࣰّ ا
Vi har latt vannet strømme rikelig
Ayah 25ثُمَّ شَقَقۡنَا ٱلۡأَرۡضَ شَقࣰّ ا
og så laget Vi små sprekker i jorden
Ayah 26فَأَنۢبَتۡنَا فِيهَا حَبࣰّ ا
Og i dem har Vi latt korn vokse
Ayah 27وَعِنَبࣰ ا وَقَضۡبࣰ ا
og vinstokker og grønnsaker
Ayah 28وَزَيۡتُونࣰ ا وَنَخۡلࣰ ا
oliven og palmer
Ayah 29وَحَدَآئِقَ غُلۡبࣰ ا
og trefylte haver
Ayah 30وَفَٰكِهَةࣰ وَأَبࣰّ ا
og frukt, og fôr
Ayah 31مَّتَٰعࣰ ا لَّكُمۡ وَلِأَنۡعَٰمِكُمۡ
til glede for dere og deres fe
Ayah 32فَإِذَا جَآءَتِ ٱلصَّآخَّةُ
Men når drønnet kommer
Ayah 33يَوۡمَ يَفِرُّ ٱلۡمَرۡءُ مِنۡ أَخِيهِ
På denne dag flyr mannen bort fra sin bror
Ayah 34وَأُمِّهِۦ وَأَبِيهِ
sin mor og sin far
Ayah 35وَصَٰحِبَتِهِۦ وَبَنِيهِ
sin hustru og sine barn
Ayah 36لِكُلِّ ٱمۡرِيࣲٕ مِّنۡهُمۡ يَوۡمَئِذࣲ شَأۡنࣱ يُغۡنِيهِ
På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt
Ayah 37وُجُوهࣱ يَوۡمَئِذࣲ مُّسۡفِرَةࣱ
På denne dag vil det være ansikter som stråler
Ayah 38ضَاحِكَةࣱ مُّسۡتَبۡشِرَةࣱ
og ler og er fulle av fryd
Ayah 39وَوُجُوهࣱ يَوۡمَئِذٍ عَلَيۡهَا غَبَرَةࣱ
På denne dag vil det være ansikter fylt av støv
Ayah 40تَرۡهَقُهَا قَتَرَةٌ
og dekket av mørke
Ayah 41أُوْلَٰٓئِكَ هُمُ ٱلۡكَفَرَةُ ٱلۡفَجَرَةُ
Disse er de vantro, de syndefulle
Ayah 42