Sure Al-Waaqia — The Inevitable
Sure Al-Waaqia (The Inevitable) — 56/114 · 96 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
إِذَا وَقَعَتِ ٱلۡوَاقِعَةُ
Når begivenheten inntreffer
Ayah 1لَيۡسَ لِوَقۡعَتِهَا كَاذِبَةٌ
kan det ikke benektes at den inntreffer
Ayah 2خَافِضَةࣱ رَّافِعَةٌ
Den fornedrer og opphøyer
Ayah 3إِذَا رُجَّتِ ٱلۡأَرۡضُ رَجࣰّ ا
Når jorden rystes i en veldig skaking
Ayah 4وَبُسَّتِ ٱلۡجِبَالُ بَسࣰّ ا
når fjellene smuldres til smuler
Ayah 5فَكَانَتۡ هَبَآءࣰ مُّنۢبَثࣰّ ا
og blir som oppvirvlet støv
Ayah 6وَكُنتُمۡ أَزۡوَٰجࣰ ا ثَلَٰثَةࣰ
da blir dere av tre slag
Ayah 7فَأَصۡحَٰبُ ٱلۡمَيۡمَنَةِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلۡمَيۡمَنَةِ
De til høyre, hva med dem til høyre
Ayah 8وَأَصۡحَٰبُ ٱلۡمَشۡـَٔمَةِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلۡمَشۡـَٔمَةِ
De til venstre, hva med dem til venstre
Ayah 9وَٱلسَّٰبِقُونَ ٱلسَّٰبِقُونَ
Og de som ligger først i løpet? De som ligger først i løpet
Ayah 10أُوْلَٰٓئِكَ ٱلۡمُقَرَّبُونَ
– disse er det som kommer i Herrens nærhet
Ayah 11فِي جَنَّٰتِ ٱلنَّعِيمِ
i lykksalighetens haver
Ayah 12ثُلَّةࣱ مِّنَ ٱلۡأَوَّلِينَ
En stor flokk fra tidligere tider
Ayah 13وَقَلِيلࣱ مِّنَ ٱلۡأٓخِرِينَ
men få fra de senere
Ayah 14عَلَىٰ سُرُرࣲ مَّوۡضُونَةࣲ
På pyntede benker hviler de
Ayah 15مُّتَّكِـِٔينَ عَلَيۡهَا مُتَقَٰبِلِينَ
overfor hverandre
Ayah 16يَطُوفُ عَلَيۡهِمۡ وِلۡدَٰنࣱ مُّخَلَّدُونَ
mens evig unge gutter går rundt blant dem
Ayah 17بِأَكۡوَابࣲ وَأَبَارِيقَ وَكَأۡسࣲ مِّن مَّعِينࣲ
med skåler og krus og beger med den klareste drikk
Ayah 18لَّا يُصَدَّعُونَ عَنۡهَا وَلَا يُنزِفُونَ
som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av
Ayah 19وَفَٰكِهَةࣲ مِّمَّا يَتَخَيَّرُونَ
med slike frukter som de velger seg ut
Ayah 20وَلَحۡمِ طَيۡرࣲ مِّمَّا يَشۡتَهُونَ
og kjøtt og fugl som de ønsker seg
Ayah 21وَحُورٌ عِينࣱ
Og storøyde kvinner er der
Ayah 22كَأَمۡثَٰلِ ٱللُّؤۡلُوِٕ ٱلۡمَكۡنُونِ
lik vel forvarte perler
Ayah 23جَزَآءَۢ بِمَا كَانُواْ يَعۡمَلُونَ
Som belønning for deres innsats
Ayah 24لَا يَسۡمَعُونَ فِيهَا لَغۡوࣰ ا وَلَا تَأۡثِيمًا
Der skal de ikke høre tomt snakk, og ingen bebreidelser
Ayah 25إِلَّا قِيلࣰ ا سَلَٰمࣰ ا سَلَٰمࣰ ا
bare ordene: «Fred, fred!»
Ayah 26وَأَصۡحَٰبُ ٱلۡيَمِينِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلۡيَمِينِ
Og de til høyre, hva med dem til høyre
Ayah 27فِي سِدۡرࣲ مَّخۡضُودࣲ
Blant tornefrie lotustrær
Ayah 28وَطَلۡحࣲ مَّنضُودࣲ
og tette akasier
Ayah 29وَظِلࣲّ مَّمۡدُودࣲ
utstrakt skygge
Ayah 30وَمَآءࣲ مَّسۡكُوبࣲ
og sprudlende vann
Ayah 31وَفَٰكِهَةࣲ كَثِيرَةࣲ
frukt i overflod
Ayah 32لَّا مَقۡطُوعَةࣲ وَلَا مَمۡنُوعَةࣲ
alltid for hånden og fri til å ta av
Ayah 33وَفُرُشࣲ مَّرۡفُوعَةٍ
på opphøyde leier
Ayah 34إِنَّآ أَنشَأۡنَٰهُنَّ إِنشَآءࣰ
Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner
Ayah 35فَجَعَلۡنَٰهُنَّ أَبۡكَارًا
som plettfrie jomfruer
Ayah 36عُرُبًا أَتۡرَابࣰ ا
ømme og kjærlige, jevngamle
Ayah 37لِّأَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ
med dem til høyre
Ayah 38ثُلَّةࣱ مِّنَ ٱلۡأَوَّلِينَ
– en stor flokk fra tidligere tider
Ayah 39وَثُلَّةࣱ مِّنَ ٱلۡأٓخِرِينَ
og en stor flokk fra de senere
Ayah 40وَأَصۡحَٰبُ ٱلشِّمَالِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلشِّمَالِ
Og de til venstre, hva med dem til venstre
Ayah 41فِي سَمُومࣲ وَحَمِيمࣲ
I het, kvelende vind og skåldende vann
Ayah 42وَظِلࣲّ مِّن يَحۡمُومࣲ
i skygge av kullsvart røyk
Ayah 43لَّا بَارِدࣲ وَلَا كَرِيمٍ
som ikke svaler, og ikke er til behag
Ayah 44إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَبۡلَ ذَٰلِكَ مُتۡرَفِينَ
Tidligere levde de et liv i vellevnet
Ayah 45وَكَانُواْ يُصِرُّونَ عَلَى ٱلۡحِنثِ ٱلۡعَظِيمِ
og turet frem i stor synd
Ayah 46وَكَانُواْ يَقُولُونَ أَئِذَا مِتۡنَا وَكُنَّا تُرَابࣰ ا وَعِظَٰمًا أَءِنَّا لَمَبۡعُوثُونَ
og pleide å si: «Når vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppstå
Ayah 47أَوَءَابَآؤُنَا ٱلۡأَوَّلُونَ
Og henfarne fedre også?»
Ayah 48قُلۡ إِنَّ ٱلۡأَوَّلِينَ وَٱلۡأٓخِرِينَ
Si: «Både de første og de siste
Ayah 49لَمَجۡمُوعُونَ إِلَىٰ مِيقَٰتِ يَوۡمࣲ مَّعۡلُومࣲ
alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.»
Ayah 50ثُمَّ إِنَّكُمۡ أَيُّهَا ٱلضَّآلُّونَ ٱلۡمُكَذِّبُونَ
Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn
Ayah 51لَأٓكِلُونَ مِن شَجَرࣲ مِّن زَقُّومࣲ
få spise av Zaqqum-treet
Ayah 52فَمَالِـُٔونَ مِنۡهَا ٱلۡبُطُونَ
Fylle magen av det
Ayah 53فَشَٰرِبُونَ عَلَيۡهِ مِنَ ٱلۡحَمِيمِ
og drikke kokende vann ved siden av
Ayah 54فَشَٰرِبُونَ شُرۡبَ ٱلۡهِيمِ
Og dere vil drikke som uttørstede kameler
Ayah 55هَٰذَا نُزُلُهُمۡ يَوۡمَ ٱلدِّينِ
Dette er deres velkomsthilsen på dommens dag
Ayah 56نَحۡنُ خَلَقۡنَٰكُمۡ فَلَوۡلَا تُصَدِّقُونَ
Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor anser dere ikke dette for sant
Ayah 57أَفَرَءَيۡتُم مَّا تُمۡنُونَ
Hva med sæddråpene som dere avgir
Ayah 58ءَأَنتُمۡ تَخۡلُقُونَهُۥٓ أَمۡ نَحۡنُ ٱلۡخَٰلِقُونَ
Har dere skapt dem? Eller er Vi skaperen
Ayah 59نَحۡنُ قَدَّرۡنَا بَيۡنَكُمُ ٱلۡمَوۡتَ وَمَا نَحۡنُ بِمَسۡبُوقِينَ
Vi har fastsatt døden for dere, ingen kan foregripe Oss
Ayah 60عَلَىٰٓ أَن نُّبَدِّلَ أَمۡثَٰلَكُمۡ وَنُنشِئَكُمۡ فِي مَا لَا تَعۡلَمُونَ
for å skifte dere ut med deres like og la dere oppstå i en skikkelse dere ikke kjenner
Ayah 61وَلَقَدۡ عَلِمۡتُمُ ٱلنَّشۡأَةَ ٱلۡأُولَىٰ فَلَوۡلَا تَذَكَّرُونَ
Dere er kjent med den første oppståen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter
Ayah 62أَفَرَءَيۡتُم مَّا تَحۡرُثُونَ
Har dere tenkt over jorden dere dyrker
Ayah 63ءَأَنتُمۡ تَزۡرَعُونَهُۥٓ أَمۡ نَحۡنُ ٱلزَّٰرِعُونَ
Er det dere som står bak utsæden, eller er det Vi som sår
Ayah 64لَوۡ نَشَآءُ لَجَعَلۡنَٰهُ حُطَٰمࣰ ا فَظَلۡتُمۡ تَفَكَّهُونَ
Om Vi ville, kunne Vi gjøre den til en unyttig vekst, og dere ville utbryte
Ayah 65إِنَّا لَمُغۡرَمُونَ
«Vi er ruinert!»
Ayah 66بَلۡ نَحۡنُ مَحۡرُومُونَ
«Vi er plyndret!»
Ayah 67أَفَرَءَيۡتُمُ ٱلۡمَآءَ ٱلَّذِي تَشۡرَبُونَ
Har dere tenkt over vannet som dere drikker
Ayah 68ءَأَنتُمۡ أَنزَلۡتُمُوهُ مِنَ ٱلۡمُزۡنِ أَمۡ نَحۡنُ ٱلۡمُنزِلُونَ
Er det dere som sender det ned fra skyene? Eller er det Vi som sender det
Ayah 69لَوۡ نَشَآءُ جَعَلۡنَٰهُ أُجَاجࣰ ا فَلَوۡلَا تَشۡكُرُونَ
Om Vi ville, kunne Vi gjøre det udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige
Ayah 70أَفَرَءَيۡتُمُ ٱلنَّارَ ٱلَّتِي تُورُونَ
Har dere tenkt over ilden, som dere tenner
Ayah 71ءَأَنتُمۡ أَنشَأۡتُمۡ شَجَرَتَهَآ أَمۡ نَحۡنُ ٱلۡمُنشِـُٔونَ
Har dere frembrakt dens brensel? Eller Vi
Ayah 72نَحۡنُ جَعَلۡنَٰهَا تَذۡكِرَةࣰ وَمَتَٰعࣰ ا لِّلۡمُقۡوِينَ
Det er Vi som har gjort dette, som en påminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen
Ayah 73فَسَبِّحۡ بِٱسۡمِ رَبِّكَ ٱلۡعَظِيمِ
Så pris din Herre den Veldiges navn
Ayah 74۞فَلَآ أُقۡسِمُ بِمَوَٰقِعِ ٱلنُّجُومِ
Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang
Ayah 75وَإِنَّهُۥ لَقَسَمࣱ لَّوۡ تَعۡلَمُونَ عَظِيمٌ
og dette er en stor ed, om dere bare hadde visst
Ayah 76إِنَّهُۥ لَقُرۡءَانࣱ كَرِيمࣱ
Dette er en kostelig Koran
Ayah 77فِي كِتَٰبࣲ مَّكۡنُونࣲ
som finnes i en vel forvart Bok
Ayah 78لَّا يَمَسُّهُۥٓ إِلَّا ٱلۡمُطَهَّرُونَ
Bare de rene får røre den
Ayah 79تَنزِيلࣱ مِّن رَّبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ
En åpenbaring fra all verdens Herre
Ayah 80أَفَبِهَٰذَا ٱلۡحَدِيثِ أَنتُم مُّدۡهِنُونَ
Skulle dere da forsmå denne forkynnelse
Ayah 81وَتَجۡعَلُونَ رِزۡقَكُمۡ أَنَّكُمۡ تُكَذِّبُونَ
Og gjøre det til en livssak å erklære den for løgn
Ayah 82فَلَوۡلَآ إِذَا بَلَغَتِ ٱلۡحُلۡقُومَ
Når den døende har sjelen oppe i halsen
Ayah 83وَأَنتُمۡ حِينَئِذࣲ تَنظُرُونَ
mens dere står og ser på
Ayah 84وَنَحۡنُ أَقۡرَبُ إِلَيۡهِ مِنكُمۡ وَلَٰكِن لَّا تُبۡصِرُونَ
men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det
Ayah 85فَلَوۡلَآ إِن كُنتُمۡ غَيۡرَ مَدِينِينَ
så, hvis dere ikke var Oss underlagt
Ayah 86تَرۡجِعُونَهَآ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ
hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant
Ayah 87فَأَمَّآ إِن كَانَ مِنَ ٱلۡمُقَرَّبِينَ
Hvis han er av dem som får komme i Herrens nærhet
Ayah 88فَرَوۡحࣱ وَرَيۡحَانࣱ وَجَنَّتُ نَعِيمࣲ
en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have
Ayah 89وَأَمَّآ إِن كَانَ مِنۡ أَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ
Er han av dem til høyre
Ayah 90فَسَلَٰمࣱ لَّكَ مِنۡ أَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ
– «Fred være med deg, som er av høyre hånds flokk!»
Ayah 91وَأَمَّآ إِن كَانَ مِنَ ٱلۡمُكَذِّبِينَ ٱلضَّآلِّينَ
Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og fór vill
Ayah 92فَنُزُلࣱ مِّنۡ حَمِيمࣲ
– en velkomsthilsen av kokende vann
Ayah 93وَتَصۡلِيَةُ جَحِيمٍ
og helvetes brann
Ayah 94إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ حَقُّ ٱلۡيَقِينِ
Dette er den visse sannhet
Ayah 95فَسَبِّحۡ بِٱسۡمِ رَبِّكَ ٱلۡعَظِيمِ
Så pris din Herre den Veldiges navn
Ayah 96