Sure Al-Waaqia — The Inevitable

Sure Al-Waaqia (The Inevitable) — 56/114 · 96 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

إِذَا وَقَعَتِ ٱلۡوَاقِعَةُ

Når begivenheten inntreffer

Ayah 1

لَيۡسَ لِوَقۡعَتِهَا كَاذِبَةٌ

kan det ikke benektes at den inntreffer

Ayah 2

خَافِضَةࣱ رَّافِعَةٌ

Den fornedrer og opphøyer

Ayah 3

إِذَا رُجَّتِ ٱلۡأَرۡضُ رَجࣰّ ا

Når jorden rystes i en veldig skaking

Ayah 4

وَبُسَّتِ ٱلۡجِبَالُ بَسࣰّ ا

når fjellene smuldres til smuler

Ayah 5

فَكَانَتۡ هَبَآءࣰ مُّنۢبَثࣰّ ا

og blir som oppvirvlet støv

Ayah 6

وَكُنتُمۡ أَزۡوَٰجࣰ ا ثَلَٰثَةࣰ‏

da blir dere av tre slag

Ayah 7

فَأَصۡحَٰبُ ٱلۡمَيۡمَنَةِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلۡمَيۡمَنَةِ

De til høyre, hva med dem til høyre

Ayah 8

وَأَصۡحَٰبُ ٱلۡمَشۡـَٔمَةِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلۡمَشۡـَٔمَةِ

De til venstre, hva med dem til venstre

Ayah 9

وَٱلسَّٰبِقُونَ ٱلسَّٰبِقُونَ

Og de som ligger først i løpet? De som ligger først i løpet

Ayah 10

أُوْلَٰٓئِكَ ٱلۡمُقَرَّبُونَ

– disse er det som kommer i Herrens nærhet

Ayah 11

فِي جَنَّٰتِ ٱلنَّعِيمِ

i lykksalighetens haver

Ayah 12

ثُلَّةࣱ مِّنَ ٱلۡأَوَّلِينَ

En stor flokk fra tidligere tider

Ayah 13

وَقَلِيلࣱ مِّنَ ٱلۡأٓخِرِينَ

men få fra de senere

Ayah 14

عَلَىٰ سُرُرࣲ مَّوۡضُونَةࣲ‏

På pyntede benker hviler de

Ayah 15

مُّتَّكِـِٔينَ عَلَيۡهَا مُتَقَٰبِلِينَ

overfor hverandre

Ayah 16

يَطُوفُ عَلَيۡهِمۡ وِلۡدَٰنࣱ مُّخَلَّدُونَ

mens evig unge gutter går rundt blant dem

Ayah 17

بِأَكۡوَابࣲ وَأَبَارِيقَ وَكَأۡسࣲ مِّن مَّعِينࣲ‏

med skåler og krus og beger med den klareste drikk

Ayah 18

لَّا يُصَدَّعُونَ عَنۡهَا وَلَا يُنزِفُونَ

som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av

Ayah 19

وَفَٰكِهَةࣲ مِّمَّا يَتَخَيَّرُونَ

med slike frukter som de velger seg ut

Ayah 20

وَلَحۡمِ طَيۡرࣲ مِّمَّا يَشۡتَهُونَ

og kjøtt og fugl som de ønsker seg

Ayah 21

وَحُورٌ عِينࣱ‏

Og storøyde kvinner er der

Ayah 22

كَأَمۡثَٰلِ ٱللُّؤۡلُوِٕ ٱلۡمَكۡنُونِ

lik vel forvarte perler

Ayah 23

جَزَآءَۢ بِمَا كَانُواْ يَعۡمَلُونَ

Som belønning for deres innsats

Ayah 24

لَا يَسۡمَعُونَ فِيهَا لَغۡوࣰ ا وَلَا تَأۡثِيمًا

Der skal de ikke høre tomt snakk, og ingen bebreidelser

Ayah 25

إِلَّا قِيلࣰ ا سَلَٰمࣰ ا سَلَٰمࣰ ا

bare ordene: «Fred, fred!»

Ayah 26

وَأَصۡحَٰبُ ٱلۡيَمِينِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلۡيَمِينِ

Og de til høyre, hva med dem til høyre

Ayah 27

فِي سِدۡرࣲ مَّخۡضُودࣲ‏

Blant tornefrie lotustrær

Ayah 28

وَطَلۡحࣲ مَّنضُودࣲ‏

og tette akasier

Ayah 29

وَظِلࣲّ مَّمۡدُودࣲ‏

utstrakt skygge

Ayah 30

وَمَآءࣲ مَّسۡكُوبࣲ‏

og sprudlende vann

Ayah 31

وَفَٰكِهَةࣲ كَثِيرَةࣲ‏

frukt i overflod

Ayah 32

لَّا مَقۡطُوعَةࣲ وَلَا مَمۡنُوعَةࣲ‏

alltid for hånden og fri til å ta av

Ayah 33

وَفُرُشࣲ مَّرۡفُوعَةٍ

på opphøyde leier

Ayah 34

إِنَّآ أَنشَأۡنَٰهُنَّ إِنشَآءࣰ‏

Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner

Ayah 35

فَجَعَلۡنَٰهُنَّ أَبۡكَارًا

som plettfrie jomfruer

Ayah 36

عُرُبًا أَتۡرَابࣰ ا

ømme og kjærlige, jevngamle

Ayah 37

لِّأَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ

med dem til høyre

Ayah 38

ثُلَّةࣱ مِّنَ ٱلۡأَوَّلِينَ

– en stor flokk fra tidligere tider

Ayah 39

وَثُلَّةࣱ مِّنَ ٱلۡأٓخِرِينَ

og en stor flokk fra de senere

Ayah 40

وَأَصۡحَٰبُ ٱلشِّمَالِ مَآ أَصۡحَٰبُ ٱلشِّمَالِ

Og de til venstre, hva med dem til venstre

Ayah 41

فِي سَمُومࣲ وَحَمِيمࣲ‏

I het, kvelende vind og skåldende vann

Ayah 42

وَظِلࣲّ مِّن يَحۡمُومࣲ‏

i skygge av kullsvart røyk

Ayah 43

لَّا بَارِدࣲ وَلَا كَرِيمٍ

som ikke svaler, og ikke er til behag

Ayah 44

إِنَّهُمۡ كَانُواْ قَبۡلَ ذَٰلِكَ مُتۡرَفِينَ

Tidligere levde de et liv i vellevnet

Ayah 45

وَكَانُواْ يُصِرُّونَ عَلَى ٱلۡحِنثِ ٱلۡعَظِيمِ

og turet frem i stor synd

Ayah 46

وَكَانُواْ يَقُولُونَ أَئِذَا مِتۡنَا وَكُنَّا تُرَابࣰ ا وَعِظَٰمًا أَءِنَّا لَمَبۡعُوثُونَ

og pleide å si: «Når vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppstå

Ayah 47

أَوَءَابَآؤُنَا ٱلۡأَوَّلُونَ

Og henfarne fedre også?»

Ayah 48

قُلۡ إِنَّ ٱلۡأَوَّلِينَ وَٱلۡأٓخِرِينَ

Si: «Både de første og de siste

Ayah 49

لَمَجۡمُوعُونَ إِلَىٰ مِيقَٰتِ يَوۡمࣲ مَّعۡلُومࣲ‏

alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.»

Ayah 50

ثُمَّ إِنَّكُمۡ أَيُّهَا ٱلضَّآلُّونَ ٱلۡمُكَذِّبُونَ

Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn

Ayah 51

لَأٓكِلُونَ مِن شَجَرࣲ مِّن زَقُّومࣲ‏

få spise av Zaqqum-treet

Ayah 52

فَمَالِـُٔونَ مِنۡهَا ٱلۡبُطُونَ

Fylle magen av det

Ayah 53

فَشَٰرِبُونَ عَلَيۡهِ مِنَ ٱلۡحَمِيمِ

og drikke kokende vann ved siden av

Ayah 54

فَشَٰرِبُونَ شُرۡبَ ٱلۡهِيمِ

Og dere vil drikke som uttørstede kameler

Ayah 55

هَٰذَا نُزُلُهُمۡ يَوۡمَ ٱلدِّينِ

Dette er deres velkomsthilsen på dommens dag

Ayah 56

نَحۡنُ خَلَقۡنَٰكُمۡ فَلَوۡلَا تُصَدِّقُونَ

Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor anser dere ikke dette for sant

Ayah 57

أَفَرَءَيۡتُم مَّا تُمۡنُونَ

Hva med sæddråpene som dere avgir

Ayah 58

ءَأَنتُمۡ تَخۡلُقُونَهُۥٓ أَمۡ نَحۡنُ ٱلۡخَٰلِقُونَ

Har dere skapt dem? Eller er Vi skaperen

Ayah 59

نَحۡنُ قَدَّرۡنَا بَيۡنَكُمُ ٱلۡمَوۡتَ وَمَا نَحۡنُ بِمَسۡبُوقِينَ

Vi har fastsatt døden for dere, ingen kan foregripe Oss

Ayah 60

عَلَىٰٓ أَن نُّبَدِّلَ أَمۡثَٰلَكُمۡ وَنُنشِئَكُمۡ فِي مَا لَا تَعۡلَمُونَ

for å skifte dere ut med deres like og la dere oppstå i en skikkelse dere ikke kjenner

Ayah 61

وَلَقَدۡ عَلِمۡتُمُ ٱلنَّشۡأَةَ ٱلۡأُولَىٰ فَلَوۡلَا تَذَكَّرُونَ

Dere er kjent med den første oppståen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter

Ayah 62

أَفَرَءَيۡتُم مَّا تَحۡرُثُونَ

Har dere tenkt over jorden dere dyrker

Ayah 63

ءَأَنتُمۡ تَزۡرَعُونَهُۥٓ أَمۡ نَحۡنُ ٱلزَّٰرِعُونَ

Er det dere som står bak utsæden, eller er det Vi som sår

Ayah 64

لَوۡ نَشَآءُ لَجَعَلۡنَٰهُ حُطَٰمࣰ ا فَظَلۡتُمۡ تَفَكَّهُونَ

Om Vi ville, kunne Vi gjøre den til en unyttig vekst, og dere ville utbryte

Ayah 65

إِنَّا لَمُغۡرَمُونَ

«Vi er ruinert!»

Ayah 66

بَلۡ نَحۡنُ مَحۡرُومُونَ

«Vi er plyndret!»

Ayah 67

أَفَرَءَيۡتُمُ ٱلۡمَآءَ ٱلَّذِي تَشۡرَبُونَ

Har dere tenkt over vannet som dere drikker

Ayah 68

ءَأَنتُمۡ أَنزَلۡتُمُوهُ مِنَ ٱلۡمُزۡنِ أَمۡ نَحۡنُ ٱلۡمُنزِلُونَ

Er det dere som sender det ned fra skyene? Eller er det Vi som sender det

Ayah 69

لَوۡ نَشَآءُ جَعَلۡنَٰهُ أُجَاجࣰ ا فَلَوۡلَا تَشۡكُرُونَ

Om Vi ville, kunne Vi gjøre det udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige

Ayah 70

أَفَرَءَيۡتُمُ ٱلنَّارَ ٱلَّتِي تُورُونَ

Har dere tenkt over ilden, som dere tenner

Ayah 71

ءَأَنتُمۡ أَنشَأۡتُمۡ شَجَرَتَهَآ أَمۡ نَحۡنُ ٱلۡمُنشِـُٔونَ

Har dere frembrakt dens brensel? Eller Vi

Ayah 72

نَحۡنُ جَعَلۡنَٰهَا تَذۡكِرَةࣰ وَمَتَٰعࣰ ا لِّلۡمُقۡوِينَ

Det er Vi som har gjort dette, som en påminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen

Ayah 73

فَسَبِّحۡ بِٱسۡمِ رَبِّكَ ٱلۡعَظِيمِ

Så pris din Herre den Veldiges navn

Ayah 74

۞فَلَآ أُقۡسِمُ بِمَوَٰقِعِ ٱلنُّجُومِ

Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang

Ayah 75

وَإِنَّهُۥ لَقَسَمࣱ لَّوۡ تَعۡلَمُونَ عَظِيمٌ

og dette er en stor ed, om dere bare hadde visst

Ayah 76

إِنَّهُۥ لَقُرۡءَانࣱ كَرِيمࣱ‏

Dette er en kostelig Koran

Ayah 77

فِي كِتَٰبࣲ مَّكۡنُونࣲ‏

som finnes i en vel forvart Bok

Ayah 78

لَّا يَمَسُّهُۥٓ إِلَّا ٱلۡمُطَهَّرُونَ

Bare de rene får røre den

Ayah 79

تَنزِيلࣱ مِّن رَّبِّ ٱلۡعَٰلَمِينَ

En åpenbaring fra all verdens Herre

Ayah 80

أَفَبِهَٰذَا ٱلۡحَدِيثِ أَنتُم مُّدۡهِنُونَ

Skulle dere da forsmå denne forkynnelse

Ayah 81

وَتَجۡعَلُونَ رِزۡقَكُمۡ أَنَّكُمۡ تُكَذِّبُونَ

Og gjøre det til en livssak å erklære den for løgn

Ayah 82

فَلَوۡلَآ إِذَا بَلَغَتِ ٱلۡحُلۡقُومَ

Når den døende har sjelen oppe i halsen

Ayah 83

وَأَنتُمۡ حِينَئِذࣲ تَنظُرُونَ

mens dere står og ser på

Ayah 84

وَنَحۡنُ أَقۡرَبُ إِلَيۡهِ مِنكُمۡ وَلَٰكِن لَّا تُبۡصِرُونَ

men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det

Ayah 85

فَلَوۡلَآ إِن كُنتُمۡ غَيۡرَ مَدِينِينَ

så, hvis dere ikke var Oss underlagt

Ayah 86

تَرۡجِعُونَهَآ إِن كُنتُمۡ صَٰدِقِينَ

hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant

Ayah 87

فَأَمَّآ إِن كَانَ مِنَ ٱلۡمُقَرَّبِينَ

Hvis han er av dem som får komme i Herrens nærhet

Ayah 88

فَرَوۡحࣱ وَرَيۡحَانࣱ وَجَنَّتُ نَعِيمࣲ‏

en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have

Ayah 89

وَأَمَّآ إِن كَانَ مِنۡ أَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ

Er han av dem til høyre

Ayah 90

فَسَلَٰمࣱ لَّكَ مِنۡ أَصۡحَٰبِ ٱلۡيَمِينِ

– «Fred være med deg, som er av høyre hånds flokk!»

Ayah 91

وَأَمَّآ إِن كَانَ مِنَ ٱلۡمُكَذِّبِينَ ٱلضَّآلِّينَ

Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og fór vill

Ayah 92

فَنُزُلࣱ مِّنۡ حَمِيمࣲ‏

– en velkomsthilsen av kokende vann

Ayah 93

وَتَصۡلِيَةُ جَحِيمٍ

og helvetes brann

Ayah 94

إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ حَقُّ ٱلۡيَقِينِ

Dette er den visse sannhet

Ayah 95

فَسَبِّحۡ بِٱسۡمِ رَبِّكَ ٱلۡعَظِيمِ

Så pris din Herre den Veldiges navn

Ayah 96