Sure At-Tur — The Mount
Sure At-Tur (The Mount) — 52/114 · 49 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
وَٱلطُّورِ
Ved berget
Ayah 1وَكِتَٰبࣲ مَّسۡطُورࣲ
og den skrevne skrift
Ayah 2فِي رَقࣲّ مَّنشُورࣲ
på utbredt pergament
Ayah 3وَٱلۡبَيۡتِ ٱلۡمَعۡمُورِ
ved det besøkte tempel
Ayah 4وَٱلسَّقۡفِ ٱلۡمَرۡفُوعِ
ved det høyt hvelvede tak
Ayah 5وَٱلۡبَحۡرِ ٱلۡمَسۡجُورِ
og det brusende hav
Ayah 6إِنَّ عَذَابَ رَبِّكَ لَوَٰقِعࣱ
Herrens straff vil visselig inntreffe
Ayah 7مَّا لَهُۥ مِن دَافِعࣲ
Ingen kan avverge den
Ayah 8يَوۡمَ تَمُورُ ٱلسَّمَآءُ مَوۡرࣰ ا
Den dag, når himmelen snurrer rundt
Ayah 9وَتَسِيرُ ٱلۡجِبَالُ سَيۡرࣰ ا
og fjellene beveger seg
Ayah 10فَوَيۡلࣱ يَوۡمَئِذࣲ لِّلۡمُكَذِّبِينَ
ve denne dag over dem som kaller sannhet for løgn
Ayah 11ٱلَّذِينَ هُمۡ فِي خَوۡضࣲ يَلۡعَبُونَ
og driver med tomt snakk og lek
Ayah 12يَوۡمَ يُدَعُّونَ إِلَىٰ نَارِ جَهَنَّمَ دَعًّا
den dag, når de støtes i helvetes ild
Ayah 13هَٰذِهِ ٱلنَّارُ ٱلَّتِي كُنتُم بِهَا تُكَذِّبُونَ
«Dette er Ilden, som dere fornektet
Ayah 14أَفَسِحۡرٌ هَٰذَآ أَمۡ أَنتُمۡ لَا تُبۡصِرُونَ
Er dette trolldom, eller kan dere ikke se
Ayah 15ٱصۡلَوۡهَا فَٱصۡبِرُوٓاْ أَوۡ لَا تَصۡبِرُواْ سَوَآءٌ عَلَيۡكُمۡۖ إِنَّمَا تُجۡزَوۡنَ مَا كُنتُمۡ تَعۡمَلُونَ
Møt den, og bær med tålmod eller ikke, det er det samme for dere. Dere belønnes bare for det dere har gjort.»
Ayah 16إِنَّ ٱلۡمُتَّقِينَ فِي جَنَّٰتࣲ وَنَعِيمࣲ
De gudfryktige skal være i paradisets haver og lykksalighet
Ayah 17فَٰكِهِينَ بِمَآ ءَاتَىٰهُمۡ رَبُّهُمۡ وَوَقَىٰهُمۡ رَبُّهُمۡ عَذَابَ ٱلۡجَحِيمِ
idet de gleder seg over det Herren har gitt dem. Herren har bevart dem for helvetes straff
Ayah 18كُلُواْ وَٱشۡرَبُواْ هَنِيٓـَٔۢا بِمَا كُنتُمۡ تَعۡمَلُونَ
«Spis og drikk og måtte det bekomme dere vel, for det dere har gjort.»
Ayah 19مُتَّكِـِٔينَ عَلَىٰ سُرُرࣲ مَّصۡفُوفَةࣲۖ وَزَوَّجۡنَٰهُم بِحُورٍ عِينࣲ
De ligger tilbakelenet på leier, rekkevis, og Vi forener dem parvis med mørkøyde kvinner
Ayah 20وَٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ وَٱتَّبَعَتۡهُمۡ ذُرِّيَّتُهُم بِإِيمَٰنٍ أَلۡحَقۡنَا بِهِمۡ ذُرِّيَّتَهُمۡ وَمَآ أَلَتۡنَٰهُم مِّنۡ عَمَلِهِم مِّن شَيۡءࣲۚ كُلُّ ٱمۡرِيِٕۭ بِمَا كَسَبَ رَهِينࣱ
De som tror, og hvis etterkommere fulgte dem i troen, dem vil Vi føre sammen med deres etterkommere, og Vi forminsker ikke deres innsats det ringeste. Hver mann står for det han har fortjent
Ayah 21وَأَمۡدَدۡنَٰهُم بِفَٰكِهَةࣲ وَلَحۡمࣲ مِّمَّا يَشۡتَهُونَ
Og Vi forsørger dem rikelig med frukt og kjøtt slik de ønsker
Ayah 22يَتَنَٰزَعُونَ فِيهَا كَأۡسࣰ ا لَّا لَغۡوࣱ فِيهَا وَلَا تَأۡثِيمࣱ
mens der går et beger rundt, som ikke innebærer tomt prat eller synd
Ayah 23۞وَيَطُوفُ عَلَيۡهِمۡ غِلۡمَانࣱ لَّهُمۡ كَأَنَّهُمۡ لُؤۡلُؤࣱ مَّكۡنُونࣱ
Og det er unge gutter som går rundt blant dem og betjener dem, skjønne som skjulte perler
Ayah 24وَأَقۡبَلَ بَعۡضُهُمۡ عَلَىٰ بَعۡضࣲ يَتَسَآءَلُونَ
Og de henvender seg til hverandre og samtaler, og sier
Ayah 25قَالُوٓاْ إِنَّا كُنَّا قَبۡلُ فِيٓ أَهۡلِنَا مُشۡفِقِينَ
«Tidligere var vi blant våre, og gikk i frykt
Ayah 26فَمَنَّ ٱللَّهُ عَلَيۡنَا وَوَقَىٰنَا عَذَابَ ٱلسَّمُومِ
men Gud var god mot oss, og bevarte oss fra den hete vindens straff
Ayah 27إِنَّا كُنَّا مِن قَبۡلُ نَدۡعُوهُۖ إِنَّهُۥ هُوَ ٱلۡبَرُّ ٱلرَّحِيمُ
Vi påkalte Ham tidligere. Han er den Rettsindige, den Nåderike.»
Ayah 28فَذَكِّرۡ فَمَآ أَنتَ بِنِعۡمَتِ رَبِّكَ بِكَاهِنࣲ وَلَا مَجۡنُونٍ
Så forman! Ved Herrens nåde er du verken en spåmann eller besatt
Ayah 29أَمۡ يَقُولُونَ شَاعِرࣱ نَّتَرَبَّصُ بِهِۦ رَيۡبَ ٱلۡمَنُونِ
Eller sier de: «En skald! Vi vil avvente skjebnens trekk for ham.»
Ayah 30قُلۡ تَرَبَّصُواْ فَإِنِّي مَعَكُم مِّنَ ٱلۡمُتَرَبِّصِينَ
Si: «Bare vent! Jeg venter sammen med dere.»
Ayah 31أَمۡ تَأۡمُرُهُمۡ أَحۡلَٰمُهُم بِهَٰذَآۚ أَمۡ هُمۡ قَوۡمࣱ طَاغُونَ
Kan det være deres drømmer som inngir dem slikt? Eller er de oppsetsige mennesker
Ayah 32أَمۡ يَقُولُونَ تَقَوَّلَهُۥۚ بَل لَّا يُؤۡمِنُونَ
Eller de sier: «Det er bare noe han sier frem.»
Ayah 33فَلۡيَأۡتُواْ بِحَدِيثࣲ مِّثۡلِهِۦٓ إِن كَانُواْ صَٰدِقِينَ
Nei, de tror ikke! La dem bringe en tilsvarende forkynnelse, om de snakker sant
Ayah 34أَمۡ خُلِقُواْ مِنۡ غَيۡرِ شَيۡءٍ أَمۡ هُمُ ٱلۡخَٰلِقُونَ
Er de skapt av intet? Eller er de skaperne
Ayah 35أَمۡ خَلَقُواْ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضَۚ بَل لَّا يُوقِنُونَ
Har de skapt himlene og jorden? Nei, de er ikke overbeviste
Ayah 36أَمۡ عِندَهُمۡ خَزَآئِنُ رَبِّكَ أَمۡ هُمُ ٱلۡمُصَۜيۡطِرُونَ
Eller har de hånd om Herrens skatter? Er det de som bestemmer
Ayah 37أَمۡ لَهُمۡ سُلَّمࣱ يَسۡتَمِعُونَ فِيهِۖ فَلۡيَأۡتِ مُسۡتَمِعُهُم بِسُلۡطَٰنࣲ مُّبِينٍ
Eller har de en stige, hvorfra de kan lytte ved himmelens port? Så la den som lytter komme med et klart bevis
Ayah 38أَمۡ لَهُ ٱلۡبَنَٰتُ وَلَكُمُ ٱلۡبَنُونَ
Eller er det slik at Han har døtre, og dere sønner
Ayah 39أَمۡ تَسۡـَٔلُهُمۡ أَجۡرࣰ ا فَهُم مِّن مَّغۡرَمࣲ مُّثۡقَلُونَ
Har du bedt dem om lønn, så de er trykket av gjeld
Ayah 40أَمۡ عِندَهُمُ ٱلۡغَيۡبُ فَهُمۡ يَكۡتُبُونَ
Eller har de adgang til det skjulte, så de skriver ned
Ayah 41أَمۡ يُرِيدُونَ كَيۡدࣰ اۖ فَٱلَّذِينَ كَفَرُواْ هُمُ ٱلۡمَكِيدُونَ
Søker de en list? De vantro, de blir overlistet
Ayah 42أَمۡ لَهُمۡ إِلَٰهٌ غَيۡرُ ٱللَّهِۚ سُبۡحَٰنَ ٱللَّهِ عَمَّا يُشۡرِكُونَ
Har de en annen gud enn Gud? Ære være Ham! Han er fjernt fra det de setter ved Hans side
Ayah 43وَإِن يَرَوۡاْ كِسۡفࣰ ا مِّنَ ٱلسَّمَآءِ سَاقِطࣰ ا يَقُولُواْ سَحَابࣱ مَّرۡكُومࣱ
Om de så stykker av himmelen falle ned, ville de si: «Det er haugskyer!»
Ayah 44فَذَرۡهُمۡ حَتَّىٰ يُلَٰقُواْ يَوۡمَهُمُ ٱلَّذِي فِيهِ يُصۡعَقُونَ
Så la dem være, til de møter deres dag når de blir som slått av lynet
Ayah 45يَوۡمَ لَا يُغۡنِي عَنۡهُمۡ كَيۡدُهُمۡ شَيۡـࣰٔ ا وَلَا هُمۡ يُنصَرُونَ
den dag når deres list ikke hjelper dem, og de ikke finner hjelp
Ayah 46وَإِنَّ لِلَّذِينَ ظَلَمُواْ عَذَابࣰ ا دُونَ ذَٰلِكَ وَلَٰكِنَّ أَكۡثَرَهُمۡ لَا يَعۡلَمُونَ
De urettferdige har i vente en straff utover dette, men de fleste av dem vet ingenting
Ayah 47وَٱصۡبِرۡ لِحُكۡمِ رَبِّكَ فَإِنَّكَ بِأَعۡيُنِنَاۖ وَسَبِّحۡ بِحَمۡدِ رَبِّكَ حِينَ تَقُومُ
Avvent tålmodig Herrens avgjørelse, for du er for Våre øyne, og lovpris Herren når du står opp
Ayah 48وَمِنَ ٱلَّيۡلِ فَسَبِّحۡهُ وَإِدۡبَٰرَ ٱلنُّجُومِ
og ved nattetid, og når stjernene trekker seg tilbake
Ayah 49