Sure Al-Fajr — The Dawn

Sure Al-Fajr (The Dawn) — 89/114 · 30 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

وَٱلۡفَجۡرِ

Ved morgengryet

Ayah 1

وَلَيَالٍ عَشۡرࣲ‏

Ved ti netter

Ayah 2

وَٱلشَّفۡعِ وَٱلۡوَتۡرِ

Ved det like og det ulike

Ayah 3

وَٱلَّيۡلِ إِذَا يَسۡرِ

Ved natten når den svinner hen

Ayah 4

هَلۡ فِي ذَٰلِكَ قَسَمࣱ لِّذِي حِجۡرٍ

Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt

Ayah 5

أَلَمۡ تَرَ كَيۡفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍ

Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad

Ayah 6

إِرَمَ ذَاتِ ٱلۡعِمَادِ

Med det søylerike Iram

Ayah 7

ٱلَّتِي لَمۡ يُخۡلَقۡ مِثۡلُهَا فِي ٱلۡبِلَٰدِ

hvis like ikke er skapt i verden

Ayah 8

وَثَمُودَ ٱلَّذِينَ جَابُواْ ٱلصَّخۡرَ بِٱلۡوَادِ

Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen

Ayah 9

وَفِرۡعَوۡنَ ذِي ٱلۡأَوۡتَادِ

Og Farao, han med pyramidene

Ayah 10

ٱلَّذِينَ طَغَوۡاْ فِي ٱلۡبِلَٰدِ

De som vandret i overmot på jorden

Ayah 11

فَأَكۡثَرُواْ فِيهَا ٱلۡفَسَادَ

og spredte ufred og fordervelse

Ayah 12

فَصَبَّ عَلَيۡهِمۡ رَبُّكَ سَوۡطَ عَذَابٍ

Men Herren lot tuktens svepe ramme dem

Ayah 13

إِنَّ رَبَّكَ لَبِٱلۡمِرۡصَادِ

Herren er på vakt

Ayah 14

فَأَمَّا ٱلۡإِنسَٰنُ إِذَا مَا ٱبۡتَلَىٰهُ رَبُّهُۥ فَأَكۡرَمَهُۥ وَنَعَّمَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّيٓ أَكۡرَمَنِ

Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»

Ayah 15

وَأَمَّآ إِذَا مَا ٱبۡتَلَىٰهُ فَقَدَرَ عَلَيۡهِ رِزۡقَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّيٓ أَهَٰنَنِ

Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»

Ayah 16

كَلَّاۖ بَل لَّا تُكۡرِمُونَ ٱلۡيَتِيمَ

Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse

Ayah 17

وَلَا تَحَٰٓضُّونَ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلۡمِسۡكِينِ

og ansporer ikke til å gi den fattige mat

Ayah 18

وَتَأۡكُلُونَ ٱلتُّرَاثَ أَكۡلࣰ ا لَّمࣰّ ا

dere sluker grådig hans lille arv

Ayah 19

وَتُحِبُّونَ ٱلۡمَالَ حُبࣰّ ا جَمࣰّ ا

Dere elsker rikdom over all måte

Ayah 20

كَلَّآۖ إِذَا دُكَّتِ ٱلۡأَرۡضُ دَكࣰّ ا دَكࣰّ ا

Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv

Ayah 21

وَجَآءَ رَبُّكَ وَٱلۡمَلَكُ صَفࣰّ ا صَفࣰّ ا

når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke

Ayah 22

وَجِاْيٓءَ يَوۡمَئِذِۭ بِجَهَنَّمَۚ يَوۡمَئِذࣲ يَتَذَكَّرُ ٱلۡإِنسَٰنُ وَأَنَّىٰ لَهُ ٱلذِّكۡرَىٰ

når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke

Ayah 23

يَقُولُ يَٰلَيۡتَنِي قَدَّمۡتُ لِحَيَاتِي

Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»

Ayah 24

فَيَوۡمَئِذࣲ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُۥٓ أَحَدࣱ‏

Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag

Ayah 25

وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُۥٓ أَحَدࣱ‏

Ingen lenker slik som Han

Ayah 26

يَٰٓأَيَّتُهَا ٱلنَّفۡسُ ٱلۡمُطۡمَئِنَّةُ

Du sjel, som har ro og harmoni

Ayah 27

ٱرۡجِعِيٓ إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةࣰ مَّرۡضِيَّةࣰ‏

vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt

Ayah 28

فَٱدۡخُلِي فِي عِبَٰدِي

Gå inn blant Mine tjenere

Ayah 29

وَٱدۡخُلِي جَنَّتِي

Gå inn i Mitt paradis

Ayah 30