Sure Al-Fajr — The Dawn
Sure Al-Fajr (The Dawn) — 89/114 · 30 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
وَٱلۡفَجۡرِ
Ved morgengryet
Ayah 1وَلَيَالٍ عَشۡرࣲ
Ved ti netter
Ayah 2وَٱلشَّفۡعِ وَٱلۡوَتۡرِ
Ved det like og det ulike
Ayah 3وَٱلَّيۡلِ إِذَا يَسۡرِ
Ved natten når den svinner hen
Ayah 4هَلۡ فِي ذَٰلِكَ قَسَمࣱ لِّذِي حِجۡرٍ
Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt
Ayah 5أَلَمۡ تَرَ كَيۡفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍ
Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad
Ayah 6إِرَمَ ذَاتِ ٱلۡعِمَادِ
Med det søylerike Iram
Ayah 7ٱلَّتِي لَمۡ يُخۡلَقۡ مِثۡلُهَا فِي ٱلۡبِلَٰدِ
hvis like ikke er skapt i verden
Ayah 8وَثَمُودَ ٱلَّذِينَ جَابُواْ ٱلصَّخۡرَ بِٱلۡوَادِ
Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen
Ayah 9وَفِرۡعَوۡنَ ذِي ٱلۡأَوۡتَادِ
Og Farao, han med pyramidene
Ayah 10ٱلَّذِينَ طَغَوۡاْ فِي ٱلۡبِلَٰدِ
De som vandret i overmot på jorden
Ayah 11فَأَكۡثَرُواْ فِيهَا ٱلۡفَسَادَ
og spredte ufred og fordervelse
Ayah 12فَصَبَّ عَلَيۡهِمۡ رَبُّكَ سَوۡطَ عَذَابٍ
Men Herren lot tuktens svepe ramme dem
Ayah 13إِنَّ رَبَّكَ لَبِٱلۡمِرۡصَادِ
Herren er på vakt
Ayah 14فَأَمَّا ٱلۡإِنسَٰنُ إِذَا مَا ٱبۡتَلَىٰهُ رَبُّهُۥ فَأَكۡرَمَهُۥ وَنَعَّمَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّيٓ أَكۡرَمَنِ
Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»
Ayah 15وَأَمَّآ إِذَا مَا ٱبۡتَلَىٰهُ فَقَدَرَ عَلَيۡهِ رِزۡقَهُۥ فَيَقُولُ رَبِّيٓ أَهَٰنَنِ
Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»
Ayah 16كَلَّاۖ بَل لَّا تُكۡرِمُونَ ٱلۡيَتِيمَ
Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse
Ayah 17وَلَا تَحَٰٓضُّونَ عَلَىٰ طَعَامِ ٱلۡمِسۡكِينِ
og ansporer ikke til å gi den fattige mat
Ayah 18وَتَأۡكُلُونَ ٱلتُّرَاثَ أَكۡلࣰ ا لَّمࣰّ ا
dere sluker grådig hans lille arv
Ayah 19وَتُحِبُّونَ ٱلۡمَالَ حُبࣰّ ا جَمࣰّ ا
Dere elsker rikdom over all måte
Ayah 20كَلَّآۖ إِذَا دُكَّتِ ٱلۡأَرۡضُ دَكࣰّ ا دَكࣰّ ا
Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv
Ayah 21وَجَآءَ رَبُّكَ وَٱلۡمَلَكُ صَفࣰّ ا صَفࣰّ ا
når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke
Ayah 22وَجِاْيٓءَ يَوۡمَئِذِۭ بِجَهَنَّمَۚ يَوۡمَئِذࣲ يَتَذَكَّرُ ٱلۡإِنسَٰنُ وَأَنَّىٰ لَهُ ٱلذِّكۡرَىٰ
når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke
Ayah 23يَقُولُ يَٰلَيۡتَنِي قَدَّمۡتُ لِحَيَاتِي
Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»
Ayah 24فَيَوۡمَئِذࣲ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُۥٓ أَحَدࣱ
Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag
Ayah 25وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُۥٓ أَحَدࣱ
Ingen lenker slik som Han
Ayah 26يَٰٓأَيَّتُهَا ٱلنَّفۡسُ ٱلۡمُطۡمَئِنَّةُ
Du sjel, som har ro og harmoni
Ayah 27ٱرۡجِعِيٓ إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةࣰ مَّرۡضِيَّةࣰ
vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt
Ayah 28فَٱدۡخُلِي فِي عِبَٰدِي
Gå inn blant Mine tjenere
Ayah 29وَٱدۡخُلِي جَنَّتِي
Gå inn i Mitt paradis
Ayah 30