Sure An-Naba — The Announcement
Sure An-Naba (The Announcement) — 78/114 · 40 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.
عَمَّ يَتَسَآءَلُونَ
Hva snakket de med hverandre om
Ayah 1عَنِ ٱلنَّبَإِ ٱلۡعَظِيمِ
Om det store budskap
Ayah 2ٱلَّذِي هُمۡ فِيهِ مُخۡتَلِفُونَ
som de er uenige om
Ayah 3كَلَّا سَيَعۡلَمُونَ
Nei, sannelig skal de få å vite
Ayah 4ثُمَّ كَلَّا سَيَعۡلَمُونَ
Så sannelig skal de få å vite
Ayah 5أَلَمۡ نَجۡعَلِ ٱلۡأَرۡضَ مِهَٰدࣰ ا
Har Vi ikke gjort jorden til et leie
Ayah 6وَٱلۡجِبَالَ أَوۡتَادࣰ ا
Og fjellene til støttepilarer
Ayah 7وَخَلَقۡنَٰكُمۡ أَزۡوَٰجࣰ ا
Vi har skapt dere parvis
Ayah 8وَجَعَلۡنَا نَوۡمَكُمۡ سُبَاتࣰ ا
og gitt dere søvnen til hvile
Ayah 9وَجَعَلۡنَا ٱلَّيۡلَ لِبَاسࣰ ا
og gjort natten til en kledning
Ayah 10وَجَعَلۡنَا ٱلنَّهَارَ مَعَاشࣰ ا
og dagen til å skaffe en levemåte
Ayah 11وَبَنَيۡنَا فَوۡقَكُمۡ سَبۡعࣰ ا شِدَادࣰ ا
Over dere har Vi bygget syv solide himler
Ayah 12وَجَعَلۡنَا سِرَاجࣰ ا وَهَّاجࣰ ا
og plassert en skinnende lampe
Ayah 13وَأَنزَلۡنَا مِنَ ٱلۡمُعۡصِرَٰتِ مَآءࣰ ثَجَّاجࣰ ا
og Vi lot falle regn fra regntunge skyer i strømmer
Ayah 14لِّنُخۡرِجَ بِهِۦ حَبࣰّ ا وَنَبَاتࣰ ا
for derved å frembringe korn og planter
Ayah 15وَجَنَّٰتٍ أَلۡفَافًا
og bugnende haver
Ayah 16إِنَّ يَوۡمَ ٱلۡفَصۡلِ كَانَ مِيقَٰتࣰ ا
Dommens dag er fastsatt
Ayah 17يَوۡمَ يُنفَخُ فِي ٱلصُّورِ فَتَأۡتُونَ أَفۡوَاجࣰ ا
Den dag det støtes i basunen, og dere kommer i flokker
Ayah 18وَفُتِحَتِ ٱلسَّمَآءُ فَكَانَتۡ أَبۡوَٰبࣰ ا
når himmelen åpnes og blir dører
Ayah 19وَسُيِّرَتِ ٱلۡجِبَالُ فَكَانَتۡ سَرَابًا
og fjellene settes i bevegelse og blir en luftspeiling
Ayah 20إِنَّ جَهَنَّمَ كَانَتۡ مِرۡصَادࣰ ا
Sannelig, helvete ligger på lur
Ayah 21لِّلطَّٰغِينَ مَـَٔابࣰ ا
et hjem for de oppsetsige
Ayah 22لَّٰبِثِينَ فِيهَآ أَحۡقَابࣰ ا
Der skal de bli gjennom tider
Ayah 23لَّا يَذُوقُونَ فِيهَا بَرۡدࣰ ا وَلَا شَرَابًا
og der smaker de ingen forfriskende kjølighet og intet å drikke
Ayah 24إِلَّا حَمِيمࣰ ا وَغَسَّاقࣰ ا
unntatt kokende vann og kloakk
Ayah 25جَزَآءࣰ وِفَاقًا
som en passende belønning
Ayah 26إِنَّهُمۡ كَانُواْ لَا يَرۡجُونَ حِسَابࣰ ا
De så ikke frem til en avregning
Ayah 27وَكَذَّبُواْ بِـَٔايَٰتِنَا كِذَّابࣰ ا
og fornektet trossig Vårt ord
Ayah 28وَكُلَّ شَيۡءٍ أَحۡصَيۡنَٰهُ كِتَٰبࣰ ا
Alt har Vi opptegnet i en regnskapsbok
Ayah 29فَذُوقُواْ فَلَن نَّزِيدَكُمۡ إِلَّا عَذَابًا
«Nå kan dere smake! Vi skal bare øke straffen enda mer.»
Ayah 30إِنَّ لِلۡمُتَّقِينَ مَفَازًا
De gudfryktige har i vente seierens sted
Ayah 31حَدَآئِقَ وَأَعۡنَٰبࣰ ا
haver og vingårder
Ayah 32وَكَوَاعِبَ أَتۡرَابࣰ ا
høybarmede, jevngamle jomfruer
Ayah 33وَكَأۡسࣰ ا دِهَاقࣰ ا
og et fylt beger
Ayah 34لَّا يَسۡمَعُونَ فِيهَا لَغۡوࣰ ا وَلَا كِذَّٰبࣰ ا
Der hører de verken tomt snakk eller løgnprat
Ayah 35جَزَآءࣰ مِّن رَّبِّكَ عَطَآءً حِسَابࣰ ا
Som lønn fra Herren, som gave og som avregning
Ayah 36رَّبِّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَا ٱلرَّحۡمَٰنِۖ لَا يَمۡلِكُونَ مِنۡهُ خِطَابࣰ ا
fra Herren over himmel og jord og alt som mellom dem er, den Barmhjertige, som ingen formår å tale til
Ayah 37يَوۡمَ يَقُومُ ٱلرُّوحُ وَٱلۡمَلَٰٓئِكَةُ صَفࣰّ اۖ لَّا يَتَكَلَّمُونَ إِلَّا مَنۡ أَذِنَ لَهُ ٱلرَّحۡمَٰنُ وَقَالَ صَوَابࣰ ا
Den dag, da Ånden og englene står på rekke og rad, da kan ingen tale, unntatt den som den barmhjertige har tillatt, og som taler rett
Ayah 38ذَٰلِكَ ٱلۡيَوۡمُ ٱلۡحَقُّۖ فَمَن شَآءَ ٱتَّخَذَ إِلَىٰ رَبِّهِۦ مَـَٔابًا
Dette er sannhetens dag, og måtte alle som vil, finne hjem til Herren
Ayah 39إِنَّآ أَنذَرۡنَٰكُمۡ عَذَابࣰ ا قَرِيبࣰ ا يَوۡمَ يَنظُرُ ٱلۡمَرۡءُ مَا قَدَّمَتۡ يَدَاهُ وَيَقُولُ ٱلۡكَافِرُ يَٰلَيۡتَنِي كُنتُ تُرَٰبَۢا
Vi har advart dere mot en overhengende straff, den dag når mennesket får se hva han har sendt i forveien til regnskapet, og den vantro utbryter: «Hadde jeg bare vært støv!»
Ayah 40