Sure An-Naba — The Announcement

Sure An-Naba (The Announcement) — 78/114 · 40 vers. Les og lytt med arabisk tekst og norsk oversettelse.

عَمَّ يَتَسَآءَلُونَ

Hva snakket de med hverandre om

Ayah 1

عَنِ ٱلنَّبَإِ ٱلۡعَظِيمِ

Om det store budskap

Ayah 2

ٱلَّذِي هُمۡ فِيهِ مُخۡتَلِفُونَ

som de er uenige om

Ayah 3

كَلَّا سَيَعۡلَمُونَ

Nei, sannelig skal de få å vite

Ayah 4

ثُمَّ كَلَّا سَيَعۡلَمُونَ

Så sannelig skal de få å vite

Ayah 5

أَلَمۡ نَجۡعَلِ ٱلۡأَرۡضَ مِهَٰدࣰ ا

Har Vi ikke gjort jorden til et leie

Ayah 6

وَٱلۡجِبَالَ أَوۡتَادࣰ ا

Og fjellene til støttepilarer

Ayah 7

وَخَلَقۡنَٰكُمۡ أَزۡوَٰجࣰ ا

Vi har skapt dere parvis

Ayah 8

وَجَعَلۡنَا نَوۡمَكُمۡ سُبَاتࣰ ا

og gitt dere søvnen til hvile

Ayah 9

وَجَعَلۡنَا ٱلَّيۡلَ لِبَاسࣰ ا

og gjort natten til en kledning

Ayah 10

وَجَعَلۡنَا ٱلنَّهَارَ مَعَاشࣰ ا

og dagen til å skaffe en levemåte

Ayah 11

وَبَنَيۡنَا فَوۡقَكُمۡ سَبۡعࣰ ا شِدَادࣰ ا

Over dere har Vi bygget syv solide himler

Ayah 12

وَجَعَلۡنَا سِرَاجࣰ ا وَهَّاجࣰ ا

og plassert en skinnende lampe

Ayah 13

وَأَنزَلۡنَا مِنَ ٱلۡمُعۡصِرَٰتِ مَآءࣰ ثَجَّاجࣰ ا

og Vi lot falle regn fra regntunge skyer i strømmer

Ayah 14

لِّنُخۡرِجَ بِهِۦ حَبࣰّ ا وَنَبَاتࣰ ا

for derved å frembringe korn og planter

Ayah 15

وَجَنَّٰتٍ أَلۡفَافًا

og bugnende haver

Ayah 16

إِنَّ يَوۡمَ ٱلۡفَصۡلِ كَانَ مِيقَٰتࣰ ا

Dommens dag er fastsatt

Ayah 17

يَوۡمَ يُنفَخُ فِي ٱلصُّورِ فَتَأۡتُونَ أَفۡوَاجࣰ ا

Den dag det støtes i basunen, og dere kommer i flokker

Ayah 18

وَفُتِحَتِ ٱلسَّمَآءُ فَكَانَتۡ أَبۡوَٰبࣰ ا

når himmelen åpnes og blir dører

Ayah 19

وَسُيِّرَتِ ٱلۡجِبَالُ فَكَانَتۡ سَرَابًا

og fjellene settes i bevegelse og blir en luftspeiling

Ayah 20

إِنَّ جَهَنَّمَ كَانَتۡ مِرۡصَادࣰ ا

Sannelig, helvete ligger på lur

Ayah 21

لِّلطَّٰغِينَ مَـَٔابࣰ ا

et hjem for de oppsetsige

Ayah 22

لَّٰبِثِينَ فِيهَآ أَحۡقَابࣰ ا

Der skal de bli gjennom tider

Ayah 23

لَّا يَذُوقُونَ فِيهَا بَرۡدࣰ ا وَلَا شَرَابًا

og der smaker de ingen forfriskende kjølighet og intet å drikke

Ayah 24

إِلَّا حَمِيمࣰ ا وَغَسَّاقࣰ ا

unntatt kokende vann og kloakk

Ayah 25

جَزَآءࣰ وِفَاقًا

som en passende belønning

Ayah 26

إِنَّهُمۡ كَانُواْ لَا يَرۡجُونَ حِسَابࣰ ا

De så ikke frem til en avregning

Ayah 27

وَكَذَّبُواْ بِـَٔايَٰتِنَا كِذَّابࣰ ا

og fornektet trossig Vårt ord

Ayah 28

وَكُلَّ شَيۡءٍ أَحۡصَيۡنَٰهُ كِتَٰبࣰ ا

Alt har Vi opptegnet i en regnskapsbok

Ayah 29

فَذُوقُواْ فَلَن نَّزِيدَكُمۡ إِلَّا عَذَابًا

«Nå kan dere smake! Vi skal bare øke straffen enda mer.»

Ayah 30

إِنَّ لِلۡمُتَّقِينَ مَفَازًا

De gudfryktige har i vente seierens sted

Ayah 31

حَدَآئِقَ وَأَعۡنَٰبࣰ ا

haver og vingårder

Ayah 32

وَكَوَاعِبَ أَتۡرَابࣰ ا

høybarmede, jevngamle jomfruer

Ayah 33

وَكَأۡسࣰ ا دِهَاقࣰ ا

og et fylt beger

Ayah 34

لَّا يَسۡمَعُونَ فِيهَا لَغۡوࣰ ا وَلَا كِذَّٰبࣰ ا

Der hører de verken tomt snakk eller løgnprat

Ayah 35

جَزَآءࣰ مِّن رَّبِّكَ عَطَآءً حِسَابࣰ ا

Som lønn fra Herren, som gave og som avregning

Ayah 36

رَّبِّ ٱلسَّمَٰوَٰتِ وَٱلۡأَرۡضِ وَمَا بَيۡنَهُمَا ٱلرَّحۡمَٰنِۖ لَا يَمۡلِكُونَ مِنۡهُ خِطَابࣰ ا

fra Herren over himmel og jord og alt som mellom dem er, den Barmhjertige, som ingen formår å tale til

Ayah 37

يَوۡمَ يَقُومُ ٱلرُّوحُ وَٱلۡمَلَٰٓئِكَةُ صَفࣰّ اۖ لَّا يَتَكَلَّمُونَ إِلَّا مَنۡ أَذِنَ لَهُ ٱلرَّحۡمَٰنُ وَقَالَ صَوَابࣰ ا

Den dag, da Ånden og englene står på rekke og rad, da kan ingen tale, unntatt den som den barmhjertige har tillatt, og som taler rett

Ayah 38

ذَٰلِكَ ٱلۡيَوۡمُ ٱلۡحَقُّۖ فَمَن شَآءَ ٱتَّخَذَ إِلَىٰ رَبِّهِۦ مَـَٔابًا

Dette er sannhetens dag, og måtte alle som vil, finne hjem til Herren

Ayah 39

إِنَّآ أَنذَرۡنَٰكُمۡ عَذَابࣰ ا قَرِيبࣰ ا يَوۡمَ يَنظُرُ ٱلۡمَرۡءُ مَا قَدَّمَتۡ يَدَاهُ وَيَقُولُ ٱلۡكَافِرُ يَٰلَيۡتَنِي كُنتُ تُرَٰبَۢا

Vi har advart dere mot en overhengende straff, den dag når mennesket får se hva han har sendt i forveien til regnskapet, og den vantro utbryter: «Hadde jeg bare vært støv!»

Ayah 40